I helga lufter Lillian unionsflagget igjen

LUFTER SILDESALATEN: Martnassjef Lillian Sandnes har vært på Rørosmuseet og hentet unionsflagget.

LUFTER SILDESALATEN: Martnassjef Lillian Sandnes har vært på Rørosmuseet og hentet unionsflagget. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Og det gjør hun kun to ganger i året.

DEL

Når Forbondsriksdagen avholdes i helga, heises flagget med unionsmerket.

- Høytidelig skal det være, smiler martnassjefen på Røros, Lillian Sandnes, og bretter ut flagget med det særegne merket og viser fram for Arbeidets Rett.

Flagget, som går under kallenavnet "Sildesalaten" oppbevares på Rørosmuseet og luftes kun to ganger årlig. Den ene av to ganger hvert år at flagget brukes, er under åpningsseremonien av Rørosmartnan på Malmplassen.

- Den andre gangen er hver høst, da vi avholder forbondsriksdagen, det vil si da alle forkjørerlagene som er knyttet til Rørosmartnan, samles og møtes. I år skjer det førstkommende helg, på Sikkilsdalsseter i Gudbrandsdalen, forklarer Sandnes, som vi møter på vei fra Rørosmuseet der hun har hentet flagget i forkant av helga.

- Det er vårt siste medlem i forbondefamilien, Fron forkjørarlag, som er vertskap for den årlige samlingen. Det er første gang det er de som inviterer, og de ønsker å vise oss Sikkilsdalen, fortsetter Sandnes.

Det er pliktig oppmøte, og

Den sterke forbondetradisjonen er noe av det som virkelig er unikt for Rørosmartnan. Forbøndene har derfor sin faste og vel fortjente plass i martnans åpningsseremoni.

Unionen Norge - Sverige

Åpningen, som preges av røroshistorien og grunnleggerne av bergstaden, avsluttes på tradisjonelt vis med hesteekvipasjene som kommer inn på Malmplassen. For mange er dette martnans store høydepunkt.

Forbondsunionen er dannet av alle åtte kjørerlagene som er involvert i Rørosmartnan og kjører inn til Røros før martnan.

De åtte lagene er Hedemarken Lasskjørerforening, Dalarna Femund Forkjørerforening, Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Fron Lasskjørerlag, Selbu Lasskjørerforening, hestkjørere fra Tydal, Föreningen Forbonden Klövsjö og Trøndelag Kjørelag.

- Disse folka er jo kulturbærere av rang, og de møtes altså ei helg i året på sensommeren eller høsten og for å planlegge kommende års martnan. Vi i martnaskomiteen er representert, og det er også Røros vognmannsforening. Eli Riset er forøvrig valgt som forbondsekretær på livstid, ler hun.

Tema på det årlige møtet spenner vidt, fra programmet på åpningsarrangementet til trafikk og sikkerhet, litt HMS - "det finnes folk som ikke respekterer at det er faktisk er levende dyr som er med på åpningsseremonien" - til alt av utstyr, klær og hva de har med i sleden.

- Det kan handle om at noen vet om noen nye skreddere, og hva som skal være tema for årets seremoni, og ellers uliks utfordringer av alle mulige slag, ramser Sandnes opp, og legger til at rekruttering, stallplasser og sikkerhet er viktige tema for tida. 

LES OGSÅ: Må ta vare på hestetradisjonen og

90 hester avrundet martnasåpningen, ledsaget av to herremenn fra Dalarne Femund spelmannslag, Svein Arild Johnsgård og Lars Brits Bjørk.

Den langsiktige utfordringen dreier seg akkurat nå om å sikre stallplasser for framtida.

- Alle bakgårdene er i privat eie, så vi er jo helt avhengig av dette samspillet mellom foreningen og gårdeierne for å holde denne tradisjonen i hevd. Vi er prisgitt gårdeierne og utrolig takknemlige for det gode samarbeidet vi har med dem, understreker Lillian Sandnes.

Egen virksomhet

Alle er representert med minimum en person, og har inntil fem stemmer hvis det skal fattes vedtak som krever avstemming.  Forbondeunionen ble stiftet som egen virksomhet i 2012.

- Det er møteplikt på dette årlige treffet som går på rundgang blant lagene. Det å møtes har jo en verdi i seg sjøl. Vi diskuterer som sagt felles utfordringer. Oppkjøring av leder er aktuelt, været de siste vintrene er også tema siden det kan være mindre snø og krevende forhold.  

Forbondesamarbeidet er et norsk svensk samarbeid.

- Det var de sjøl som kom på ideen om å heise unionsflagget under på martansåpningen.

Bønder fra Härjedalen og Dalarna

Fra gammelt av var det først og fremst bønder fra Härjedalen og Dalarna som stod for salg og bytte av varer mellom svenske bygder og Røros.

Svenskene som kom,  kaltes "dorbønder” fordi de kjørte ”foror”, eller lass, med hest og slede på vinterstid. En forbonde tok gjerne på seg frakt av varer og folk. Denne typen trafikk tok først slutt da jernbanen og bilen tok over for hestene.


Forbøndene brakte nødvendige forsyninger

Etter at Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644, vokste det opp en liten bergstad her midt på fjellet. Å skaffe mat og andre forbruksvarer til hushold og drift av bergverket ble en utfordring, og Røros var helt avhengig av å få tilført mat og andre forsyninger utenfra. Folk fra mange kanter av landet førte varene sine til Røros for å bytte, kjøpe og selge. Det utviklet seg etter hvert omfattende handelsforbindelser mellom bygder og landsdeler. Noe av handelen gikk til provianthuset, mye gikk utenom – fra mann til mann.

Vinteren gjorde transporten enklere

I vår del av verden var det, før veienes tid, ofte lettere å ferdes om vinteren enn om sommeren. Om vinteren kunne lasskjørere fra Trøndelag, Hedmark, Gudbrandsdalen, Sverige og andre steder frakte varer over frosne sjøer og myrer. Dessuten hadde bøndene bedre tid om vinteren ettersom de ikke var opptatt med slåttonn og annet jordbruk.

Forbondetradisjonen dør – og vekkes igjen

Med bedre veier og moderne kommunikasjon døde naturlig nok forbondetradisjonen mer eller mindre ut. Men på 1970-tallet bestemte en gruppe ildsjeler seg for å ta opp igjen tradisjonen med forbondreise til Rørosmartnan.

Ideen fikk Jöns Fahlén (1918-2006) fra Klövsjö i Jämtland på et grønnsaksmarked i Marokko. Til grønnsaksmarkedet kom handlende med hester og esel. Fahlén startet da det møysommelige arbeidet med å gjenopplive en gammel tradisjon som hadde vært en nødvendighet for mange bønder på hans trakter. Ikke minst var det tidkrevende å finne igjen de gamle reiserutene.


10 ekvipasjer til Rørosmartnan i 1981

I 1981 kom det 10 ekvipasjer fra Klövsjö til Rørosmartnan. Fra Klövsjö til Røros er det 165 km, og reisa tok fem og en halv dag. Dette var den første forbondsreisen på over 50 år, og turen ble en suksess. Forbøndene ble ønsket velkommen på grensen av rørosordføreren, og på svensk og norsk side ble de vel tatt imot på de gamle ferdasgårdene langs leden. Aktiviteter og festligheter ble en del av programmet rundt forbøndene når de kom til Røros.

 

Send inn tekst og bilder «

Fortell fra kulturarrangementer og opplevelser, stort og smått!

Artikkeltags