Autentisitet og Falkbergets Hus

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerSom medlem i arbeidsgruppa som utredet og leverte forprosjektrapporten om Falkbergets Hus gleder jeg meg over engasjementet for huset. Samtalen fortsetter, og den vil jeg gjerne delta i.

Her og nå vil jeg gi respons til noe av det Gunnar Borgos skriver i sin kronikk om Falkbergets Hus (publisert på retten.no 13.9.2016). Borgos skriver om å søke det autentiske, både i møte med Falkberget og i møte med livet. Han gir en beskrivelse av forfatterens eget verdisyn og hans nøkternhet, og han stiller seg kritisk til å gjøre Falkbergets forfatterskap til «ingrediens i en næringsvirksomhet tilpasset reiselivet».

Jeg har i mine år som sokneprest, først i Glåmos (og Brekken) og siden i Røros (og Hitterdal), arbeidet mye med tema knyttet til Falkberget, verdier og etikk. Gjennom arbeidet med Falkbergetmessen, en gudstjeneste i dialog med Falkbergets forfatterskap, har jeg søkt å løfte fram det tidløst aktuelle både på Ratvolden og i Røros kirke. Jeg har bidratt til leseprogrammene i Røros kirke Skjærtorsdag i flere år. Sist vinter arbeidet jeg på oppdrag fra Nidaros biskop med en teologisk lesning av Nattens brød, et arbeid som ennå ikke er avsluttet men som har kommet så langt at jeg kan bekrefte at Borgos har aldeles rett i det han sier om Falkberget som kristen sosialdemokrat. Det vil si, jeg bruker heller betegnelsen kristensosialist, i tillegg til at jeg mener han har tydelige frigjøringsteologiske trekk. Det Borgos skriver om Falkberget som «heimstaddikter» kan jeg imidlertid ikke slutte meg til. Forfatterskapet har et mye større utblikk og nedslagsfelt enn som så.

Men for å bli i det Gunnar Borgos og jeg er enige om: Ja, Falkberget tilstrebet en nøkternhet i liv og levnet. Han var en gavmild mann som både visste hvor han kom fra og hvor han ville hen. Dette er et perspektiv vi i arbeidsgruppa for Falkbergets Hus er oppmerksomme på, og det er også beskrevet i forprosjektet som ett av «Falkbergets mange ansikter». Vi tror at både vi og andre har mye å lære av Falkberget på dette området. Vi har derfor tilstrebet nøkternhet i det prosjektet vi har tegnet opp. Både kvadratmeterprisen på bygget vi har skissert, størrelsen på bygget og prosjektert bemanning er nøkternt sammenlignet med andre forfattersentra. Forslaget om samlokalisering med bibliotek trekker i samme retning: Et samarbeid vil fungere besparende både på areal- og bemanningsbehov. 

Når det påstås at Falkberget selv ville motsatt seg et slikt utviklingsprosjekt i hans navn, må jeg protestere. Vel tilstrebet Falkberget nøkternhet, men han idylliserte aldri nød. Han var opptatt av livsopprettholdelse, naturlig nok, og som politiker og samfunnsmenneske kjempet han utrettelig for arbeidsplasser og verdiskapning i Bergstaden og Circumferensen. Den som har lest Brennoffer kan ikke være i tvil om hva han mener om sult og fattigdom som vei til undergang og glemsel. Falkbergets Hus planlegges nettopp for å sørge for at stadig nye generasjoner kan næres av det Falkberget skrev, sa og etterlot seg. Et slikt prosjekt må også ha en inntektsside, men det å tjene penger i Falkbergets navn skal selvsagt ikke være et mål i seg selv. Målet er å gjøre Falkberget tilgjengelig, både hans forfatterskap og det han fortsatt har å gi videre også på andre områder.

De av oss som arbeider en del med teksttolkning vet noe om hvor komplisert en lese- og tolkningsprosess er. Som lesere er vi begrenset av våre horisonter og av vår for-forståelse. Hver gang vi leser en tekst på nytt leser vi i prinsippet en ny tekst, fordi de forutsetninger vi møter teksten med er annerledes enn forrige gang. Som tilflytter har jeg selv kjempet med språket hos Falkberget, og som teolog ser jeg hvordan det rike tilfanget av bibelhenvisninger ikke nødvendigvis er umiddelbart tilgjengelig for alle ved første gjennomlesning. I et Falkbergets Hus kan vi gi både gamle og nye Falkberget-lesere verktøy og ressurser for den kreative, gode og intersubjektive leseopplevelsen Borgos skriver om. Og vi kan sørge for at Falkbergets bøker, som ellers har vært vanskelige å få tak i på grunn av manglende nyopplag, kan være lett tilgjengelige for enda flere.

Jeg er levende opptatt av dette: Falkberget er ikke bare for den som har «sett lyset», for de begeistrede omvendte og sanne troende. Han har allmenn adresse, og han har noe å gi til mennesker fra ulike bakgrunner og i alle aldre. Det er nettopp dette som er Falkbergets Hus sin kongstanke. 

Når vi snakker om det autentiske ved arven etter Falkberget er det et annet element som heller ikke skal glemmes, nemlig at Falkberget selv fikk sin dannelse gjennom dette at han ble lest for som barn. I utredningen om Falkbergets Hus beskriver vi huset som et litteraturens hus, et sted hvor vi kan møtes daglig på tvers av skiller for å lese og lytte og reflektere sammen. Dette prosjekt må ikke settes opp mot det å ta ordentlig vare på Ratvolden. Fornyet interesse rundt Falkberget betyr ikke enten/eller men både/og. Forhåpentligvis vil det også bety vekst i gruppa av ildsjeler. Situasjonen fram til i dag har vært at noen få har båret tungt nokså alene.  

Fredag 30. september klokka 19 skal det holdes et leseprogram i Nidarosdomen. Unni Ryen og Jo Bjørner Haugom vil lese utdrag fra «Kjærlighets veier» i et tekstutvalg som binder sammen hjertene og knytter forbindelsen mellom Stiftsstad, Gropa og Bergstadmiljøet. Når dette skjer i Trondheim, signaliserer det noe om den store appell Johan Falkberget både har hatt og har. Slik vil vi det fortsatt skal være.

Send inn tekst og bilder «

Fortell fra kulturarrangementer og opplevelser, stort og smått!

Artikkeltags