Å forvalte arven etter Johan Falkberget

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerI leserbrev i ulike media, har leder for arbeidsgruppa Falkbergets Hus Roar Sundt et innlegg med den retoriske overskriften: ”Er vår region moden til å forvalte arven etter Falkberget?”

I innlegget heter det: ”Johan Falkberget våget å løfte opp de store universelle spørsmålene, og presenterte de i en litterær sammenheng.

I dette rommet åpner det seg fantastiske muligheter til formidling, opplevelser og undring. Vi mener at dette har verden behov for, og vi tror Røros er moden til å forvalte og formidle denne arven.”

Og avslutningsvis: ”Gode initiativ i hele Norge har dødd i lokaliseringsdebatter uten felles forståelse for innehold og misjon. La oss diskutere innholdet i Falkbergets Hus – innholdet må styre utforming og plassering.”

La meg ta det siste først: Styret for aksjonsgruppa for Falkbergets Hus har engasjert Hilde Bergebakken som prosjektleder for fasen der finansiering og framtidig organisering skal på plass, basert på den rapporten som er avlagt. Et nytt styre for Falkbergets Hus skal presenteres 30. september. Det må forventes at det nye styret er kompetent til, ut fra forprosjektrapporten, å trekke opp linjene for det videre arbeidet. Det er ikke uviktig hvor Falkbergets Hus skal plasseres. Det er ikke uviktig hvordan det skal utformes. Å bygge et hus tar tid. Slik jeg forstår rapporten, ser arbeidsgruppa for seg at eiendomsutviklere skal stå for byggingen, biblioteket og Falkbergets Hus kal være leietakere. Forprosjektrapporten har fokusert på ”innhold i huset”, sier Sundt. Det må nå være opp til styret å velge ut tema og moderne presentasjons­måter og å skaffe finansiering til disse.

Så til det første, ”å forvalte arven”:

Regionen har i årevis forvaltet arven etter Falkberget. Det er mange som kan føle seg litt provosert av overskrifta. Først og fremst tidligere kultursjef Tor Inge Mølmann som la ned et formidabelt arbeid for Røros kommunes forvaltning av arven etter Falkberget. Det startet med den store Falkbergethelga i 1979, 100-årsmarkeringa for Johan Falkbergets fødsel. Det fortsatte med det store seminaret i forbindelse med etablering av Falkberget-Ringen i 1984, og så da Røros kommune i 1988 fikk Ratvolden i testamentarisk gave. Johannes Sundt og Jostein Wold var ledere av Falkberget-Ringen i disse første årene. Jon Ryen fulgte etter. Flere seminarer er holdt, det største ved 125-årsmarkeringa i 2004 med 20 innslag fordelt på 4 dager, og så det store stevnet i Litteraturens Hus og Fritt Ords lokaler i Oslo i 2007 der Duun-Ringen, Falkberget-Ringen og Sigrid Undset Selskapet i samarbeid med Aschehoug forlag  markerte 100 år for de tre dikternes debut med biografiseminar, festmøte og litteraturseminar.  Mølmann hadde også en finger med i spillet da Lydbokforlaget begynte å gi ut Falkbergets romaner. 


I 1999 organiserte ildsjeler i Trondheim lesing av ”Den fjerde nattevakt” i Nidarosdomen gjennom ei hel natt. Dette ble gjentatt i Røros kirke i påska 2004 og var starten på Falkberget-lesningene i Røros kirke som Røros kirkeforum og Røros menighet nå har ansvaret for.
I An-Magrittåret 2009 var det 10 ulike arrangementer i Trondheim (Ferstad gård 4, Trondheim Folkebibliotek, Tavern, Suhmhuset/DKNVS, Vår Frue kirke, Arkivsenteret på Dora og Ilen kirke), 5 på Ratvolden og 1 i Haltdalen. Med etableringen av Litteraturfest Røros – Falkbergets rike hadde Falkberget-Ringen ansvar for egne Falkbergetseminarer til og med 2013. 4 An-Magritt-treff er holdt i perioden 1994 til 2007. Omvisninger, salg og kafedrift på Ratvolden ble tatt over lokalt fra 1989. Besøket de første årene var på rundt 3000. Etter hvert som omtalen av Johan Falkberget og Ratvolden i Rørosguiden ble mer og mer nedprioritert, sank også besøket, og nå de siste årene som Destinasjon Røros har hatt ansvaret for omvisningene på Ratvolden, er besøket på et lavmål. Det er ønskelig med en revitalisering av Ratvolden, som Røros kommune eier.

Anders Sakrisvoll fikk gjennom sitt langvarige engasjement på Ratvolden, betalt av Røros kommune og Norsk Kulturråd, unik kjennskap til Falkbergets liv, noe han har formidlet gjennom foredrag, avisartikler og bøker. I 1997 fikk han Røros kommunes Kulturpris. Rolf Engan fikk Holtålens Kulturpris i 2014, delvis begrunnet med hans store Falkbergetengasjement.

Etter sine tidlige foredrag, småskrifter og den store Falkberget­biografien i 2007, har Sturle Kojen fortsatt med sin Falkberget­formidling omkring i Norge. Mange andre har også bidratt med ulike bokutgivelser knyttet til Falkberget og hans litteratur. Og foredrag. Eiliv Grue, Helge Nordahl og Hans Svenne. Og ildsjelene bak de fantastiske oppsetningene på Christianus Sextus de siste årene. Det nytter ikke å få med alt. Selv har jeg foruten omvisning på Ratvolden bl.a. hatt en rekke foredrag med ulike tema, turopplegg, vandringer både i Rugeldalen, i Nordgruvfeltet, på Røros og andre steder. På den Internasjonal konferanse “Literature and Chemistry” i Bergen i 2011 deltok jeg med foredraget “Smoke of Sulphur, Dead Lakes and Alchemy – Chemistry in Johan Falkberget’s Fiction.” Og i prosjektet “Med Johan Falkberget som formidler” viser jeg hvordan Falkbergets litteratur kan brukes på ulike måter.

For øvrig har Jon Skjølsvold Ryen og jeg fått annerkjennelse for det arbeidet vi har lagt ned ved at vi i 2011 fikk Det kongelig Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje i gull ”for kulturbevaring og kulturskaping i Røros kommune”; og i 2014 Røros kommunes kulturpris ”for sin mangeårige innsats for å ta vare på og formidle Johan Falkbergets liv og diktning”.

Det går ikke an å gi inntrykk av at arven etter Falkberget ikke har vært forvaltet. Men kanskje har Sundt rett i at RØROS nå ”er moden til å forvalte og formidle denne arven.”

Send inn tekst og bilder «

Fortell fra kulturarrangementer og opplevelser, stort og smått!

Artikkeltags