- Å ta vare på kulturarven gir en tilleggsdimensjon til mjølkeproduksjonen

FAVORITT: Alte Meås med sin favorittku, Alperos 621 (8 år). Hun er ifølge Meås grei på alle måter, ikke noe tull, snill og rolig. Alperos´ forfedre holdt til ved Harsjøen.

FAVORITT: Alte Meås med sin favorittku, Alperos 621 (8 år). Hun er ifølge Meås grei på alle måter, ikke noe tull, snill og rolig. Alperos´ forfedre holdt til ved Harsjøen. Foto:

I år er det hele 125 år siden utstillinga på Røros som markerte starten på det organiserte avlsarbeidet med Sidet trønder- og nordlandsfe (STN). For å markere jubileet inviterte Avlslaget for STN i samarbeid med Røroskuas venner til jubileumsutstilling ved Sandtjønna på Røros.

DEL

Atle Meås har vært sekretær i avslaget siden 1997, og er selv melkebonde med tjue STN-kyr. Han er hjemmehørende i Orkdalen og har med seg seksten kyr på utstillingen.

- Hvorfor STN-kyr?

- Vi har en flott rase som på alle måter fortjener en framtid. Å få være med på bevaring av kulturarven gir en tilleggsdimensjon til melkeproduksjonen, som er av stor verdi og motivasjon for meg.

Ifølge Meås er kua mindre og lettere enn de tradisjonelle rasene i Norge. - Det er lettere å håndtere en liten vrang ku, enn en stor, ler han. Andre fordeler er at den tar mindre pass i fjøset, trenger mindre fór og tar seg utmerket fram i ulendt terreng.

Hun er dessuten trivelig å være rundt, godlynt, og nysgjerrig som den er. Stort sett enkel i håndtering, men er også kjent for å ha sterke meninger - når hun først har bestemt seg for noe.

- Hvordan er kyrne å jobbe med til daglig?

- De gir litt mindre melk enn Norsk Rødt Fe, men melken har et høyere innhold av gunstige osteproteiner, som gjør den godt egnet til ysting.

- Arne Selboe fra Glåmos uttalte en gang forresten, noe jeg kjenner meg godt igjen i: “Kua lyser opp i fjøset og gjør fjøsarbeidet trivelig”, opplyser Meås.

- Hvor mange STN-fe eksisterer i Norge?

- På landsbasis finnes det nå et sted mellom 1500 - 2000, de fleste holder til i Trøndelag. I trakter med seterdrift, som Valdres og Nord-Østerdalen er det også en del.

- Her i Røros er antallet nå rund tredve fe, besetningen har minket de siste tyve årene — av flere grunner, men dagens landbrukspolitikk har dessverre ikke gjort det noe enklere å drive mindre bruk, konstaterer Meås.

- Hvordan ser framtiden ut for rasen?

- Rekrutteringen til småskala melkeproduksjon er så som så. Som nevnt er det lettere å drive stort. Men noen ungdommer har nylig tatt over gårdsdrift med STN-fe, og en mengde ildsjeler både med og uten kyr jobber aktivt for bevaring av rasen.

- Fra 2034 blir krav om løsdrift innført for alle melkekyr i Norge. For små produsenter kan ombygging bli vel kostbart, men det kan være STN-fe kan bli unntatt påbudet. Vi får se, avslutter Meås.


Artikkeltags