Rørosmuseet autorisert som verdensarvsenter

Artikkelen er over 2 år gammel

Miljødirektoratet har i dag autorisert Museene i Sør-Trøndelag, Rørosmuseet, som verdensarvsenter for verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen.

DEL

-Dette er en gledens dag både for hele Rørosregionen og for MiST som organisasjon, sier direktør ved Rørosmuseet, Odd Sletten.

Direktoratet skriver i sitt brev: "Riksantikvaren og Miljødirektoratet finner at MiST Rørosmuseet på en god måte redegjør for hvordan senteret oppfyller autorisasjonskravene for besøkssenter verdensarv. Besøksgrunnlag, organisering, planlagte aktiviteter, innhold, samarbeid, kompetanse og infrastruktur vurderes å gi et godt grunnlag for en vellykket etablering, samt muligheter til positive ringvirkninger. På grunnlag av søknaden, virksomhetsplanen og budsjettet for 2017 har Miljødirektoratet vedtatt å autorisere Verdensarvsenter Røros bergstad og Circumferensen for perioden 7. juni 2017 til 1. januar 2022."

- Vi har jobbet for dette lenge, den første utredningen ble gjort allerede i 2005, og nå har vi endelig lyktes i å bli autorisert. Autorisasjonen vil gi både regionen og organisasjonen nye muligheter framover, sier Sletten.

 -Etter bevisst satsing over mange år faller nå også de økonomiske forutsetningene endelig på plass. Dette har vi sett frem til og vi gleder oss nå til å styrke samhandlingen med de involverte partene, sier adm. direktør for MiST, Suzette Paasche.

Rent praktisk betyr autorisasjonen både nye oppgaver og styrking av eksisterende arbeidsområder. Rørosmuseet har arbeidet med verdensarv i lang tid, men har siden verdensarvområdet ble utvidet i 2010 opplevd stadig økende forventinger om å bidra med kompetanse og kapasitet i verdensarvarbeidet.

 –Nå kan vi rigge organisasjonen på en måte som gjør at vi blir bedre i stand til å bidra fortløpende i verdensarvarbeidet, særlig på formidlingsområdet, sier Sletten.

På mange måter er et verdensarvsenter et stort dugnadsprosjekt. Det er Klima- og miljødepartementet som gir autorisasjonen, men 5 kommuner og 2 fylkeskommuner er med på det spleiselaget driften av et verdensarvsenter er. Staten bidrar med 60 % av de årlige driftskostnadene, fylkeskommunene og kommunene deler de resterende 40 %.

-Det har vært en svært positiv prosess i det regionale verdensarvrådet, og både kommunene og fylkeskommunene har allerede gjort sine finansieringsvedtak. Nå er det bare å brette opp ermene og gå løs på jobben, sier Sletten.

- Smelthytta er det naturlige verdensarvsenteret, men vi har litt knapt med formidlingsarealer sier Sletten.

For å løse dette er det ønskelig å etablere et nytt hus på kokshustomta, som kan huse museets bibliotek, arkiv og administrasjon. Da kan hele Smelthytta frigjøres til formidlingsarealer, både for museumsutstillinger og verdensarvutstillinger.

- Det er et stykke vei å gå før byggeprosjektet kan igangsettes, og vi må nok påregne at det fort vil ta 3- 5 år med nødvendige avklaringer, både mot antikvariske myndigheter og ikke minst å få på plass finansiering av et nybygg, sier Sletten.

Allerede i høst vil arbeidet med aktiviteter knyttet til verdensarvarbeidet intensiveres.

Autorisasjonskravene gir en tydelig retning på det arbeidet som skal gjøres, og vi begynner jobben allerede nå, innenfor de bygningsmessige rammebetingelsene vi har. Vi skal også drive formidling i hele regionen, avslutter Sletten.

Send inn tekst og bilder «

Fortell fra kulturarrangementer og opplevelser, stort og smått!

Artikkeltags