– Skal beredskapsplanen bli god må man jobbe sammen, ikke en og en

Vil ha med alle: Leif Vingelen, fra venstre, Styringsgruppeleder, Kristian Lund-Vang, representant for vertskommunen Alvdal, og Jo Esten Trøan, skadefellingsleder, inviterer til evalueringsmøte etter sommerens rovdyrangrep og Rovviltfellinglagetprosjektet "Mer effektiv skadefelling og en styrket beitenærings" første år.

Vil ha med alle: Leif Vingelen, fra venstre, Styringsgruppeleder, Kristian Lund-Vang, representant for vertskommunen Alvdal, og Jo Esten Trøan, skadefellingsleder, inviterer til evalueringsmøte etter sommerens rovdyrangrep og Rovviltfellinglagetprosjektet "Mer effektiv skadefelling og en styrket beitenærings" første år.

Det er en av de foreløpige konklusjonene til styringsgruppa til rovviltfellingslagprosjektet «mer effektiv skadefelling og en effektiv beitenæring.

DEL


Tirsdag i neste uke inviterer prosjektet til stort evalueringsmøte etter den første sommeren i arbeid. Møtet arrangeres i Storsalen i Tynset kulturhus.

Proffere fellingslag skal gi beitenæringa lavere tap

– Kom på møte

– Her er det viktig at så mange som mulig kommer. Det er ikke gitt at rovdyrangrepene skjer samme sted som i sommer neste gang, og vi vil at også de som i år ikke har vært rammet av rovdyrtragedien også stiller på møtet, sier Leif Vingelen, styringsgruppeleder i prosjektet.

Rovviltfellingslagprosjektet så dagens lys for om lag et år siden og omfatter fellingslagene fra kommunene i Nord-Østerdalen samt Engerdal. Erfaringen man har gjort dette året blir viktige i videre arbeid og resultater og framdrift vil presenteres under møtet tirsdag.

– Det er ingen tvil om at vi ikke var godt nok forberedt foran sommerens rovdyrangrep, men at vi allerede var i gang med dette prosjektet gjorde oss litt bedre rustet enn vi hadde vært om vi ikke hadde satt i gang i fjor. Nå gjelder det å få på plass gode beredskapsplaner slik at vi er enda bedre forberedt neste gang dette skjer, sier fellingsleder Jo Esten Trøen.

Kriserammede sauebønder og fellingslaget har fått penger til utstyr de kanskje ikke kan få brukt

Takker nei til tilskudd til radiobjeller – ønsker å stille opp i Oslo for å vise annen teknologi

«Kviknemodellen»

Og for å være så godt forberedt som mulig må så må så mange som mulig på banen.

– I dette arbeidet er det viktig å ikke drive en og en, men å heller samarbeide. Det går som en rød tråd igjennom dele hele, sier Vingelen og Trøan supplerer.

– Vi ser det med samarbeidet fellingslagene imellom, men også ned på beitebrukernivå. For oss er det mye enklere å varsle et beitelag med ti beitebrukere enn en og en beitebruker. Det handler ofte om tid og det gjelder å være effektiv, sier han.

Samtidig ønsker de ikke å tvinge bøndene inn i beitelag.

– En beredskapsplan skal gjelde for alle, enten man er en del av et beitelag eller ikke. Det er også viktig. Vi i prosjektet har samarbeidet tett med Kvikne vest og øst beitelag og kommet opp med «Kviknemodellen». Den vil bli nærmere presentert under møtet, og der er også dette med at beredskapsplanen skal gjelde alle et tema, sier Vingelen.

Når styringsgruppa presenterer hva de har fått til dette første året er lista lang:

  • Et regionalt organisert fellingslag, med regional fellingsledelse. Det er og skal fortsatt være fellingslag og fellingsleder i hver kommune. Hovedsaken ligger i linjeledelsen.
  • Gode og effektive rapporteringssystemer ved bruk av viltrapporten. Her kjøres timerapportering og danner grunnlag for lønn. Danner også grunnlag for daglig oppdatert rapport til Fylkesmannen.
  • Tatt i bruk Transponder SMS til direkte kommunikasjon med mannskap. 19650 meldinger i 2018.
  • Vi har satset på hunder. Har kjøpt inn 3 stykker, og leid inn 2 stykker løs på drevet halsende hund i 2018.
  • Har investert i Tracker hundepeilesystem.
  • Fått på plass likelydende dispensasjoner for bruk av hund og motorisert ferdsel i alle kommuner.
  • Det har gjennom sommeren vært mye kontakt med KLD og Fylkesmannen vedrørende tiltak for å kunne løse oppgava. Dette har medført investering i radiosamband og vi har fått testet ut bruk av radiobjøller. Vi har hele veien lagt vekt på at en må tenke nytt, og at vårt prosjekt vil gjøre akkurat det.
  • Godt samarbeid med SNO.
  • Samarbeid med USS (utmarkskommunenes sammenslutning), der alle kommunene i prosjektet er med, vedrørende politiske spørsmål som forskrift for gjennomføring av skadefelling, utvidet lisensfellingsperiode, uttak på snø.

Kan fortsette forsøket med å felle ulver

Framdrift

Allikevel er de langt ifra i mål.

– For oss nå handler det om å gjennom samarbeid og god dialog å tette de hullene som fremdeles finnes, sier Trøan.

Når det gjelder tida framover så handler det om å videreutvikle det som har fått navnet «Nord-Østerdalsmodellen.

– Effektivisering handler om at samlet bruk av ressurser gjennom året må ned på alle nivåer. Vi kan ikke fortsette å bruke så mye penger på tap og erstatning av sau i beiteprioriterte områder og felling av rovvilt. Ekstraordinære utgifter og arbeidsbyrde må i første omgang kompenseres fullt ut for så å reduseres kraftig. Det er ren galskap å bruke så mye ressurser på dette. Vi vil ha på plass en forskrift for skadefelling sammen med USS. Vi jobber for uttak av rovvilt på snø. Vi ønsker en full gjennomgang av rovviltforvaltningen og rovviltforliket, sier Vingelen og Trøan avslutter med å eksemplifisere med den siste felte ulven, V761. Den ble sett i april i det samme området den ble senere ble felt i.

– Da vi fikk sporsnø brukte vi to dager på å felle denne ulven. Det tør jeg påstå vi hadde gjort i april også.

Nå er DNA-prøva av ulven som ble skutt i Gammeldalen klar




Artikkeltags