Erstatter sau og lam for åtte millioner

Rendalen og Tynset er blant kommunene med mest rovvilterstatning i Hedmark.

PÅ 90-TALLSNIVÅ: Det blir erstattet sau og lam for 8,3 millioner kroner i Hedmark i 2016. I årene 2002, 2003, 2004 og 2007 var summen 10–12 millioner kroner. Illustrasjon: Fylkesmannens miljøvernavdeling

PÅ 90-TALLSNIVÅ: Det blir erstattet sau og lam for 8,3 millioner kroner i Hedmark i 2016. I årene 2002, 2003, 2004 og 2007 var summen 10–12 millioner kroner. Illustrasjon: Fylkesmannens miljøvernavdeling

DEL

Alt digitalt: kun kr 49,- i en måned

Totalt erstattes sau tapt til fredet rovvilt med knapt 8,3 millioner kroner i Hedmark i 2016. Dette er 2,5 millioner kroner mer enn i 2015. Fylkesmannen behandlet ferdig søknadene like før jul, og tallene viser at 2016-tapene var blant de laveste de siste 20 årene.

I Rendalen ble det erstattet dyr for nærmere 1,5 millioner kroner. Det er i samme omfang som i Ringsaker. På tredjeplass kommer Tynset med drøye millionen.

Det er store variasjoner mellom kommunene i hvor stor andel av dyrene som blir erstattet. I Rendalen ble 90 prosent av sauen og 89 prosent av lammene det ble søkt om erstatning for, erstattet. I kommuner som Tolga, Alvdal og Folldal er bare rundt halvparten av sauen erstattet, og rundt 40 prosent av lammene (se tabeller i spalten ved siden av).

– I Rendalen var det store ulveskader og funn av mange kadavre. Det var dokumentasjon gjennom store deler av sommeren, og en uvanlig stor del av dyra ble funnet igjen, sier seniorrådgiver Ståle Sørensen hos Fylkesmannens miljøvernavdeling.

– Dessuten ble mange av dyrene i Rendalen funnet skadet, men i live, fortsetter Sørensen, og legger til at der skadegjøreren er klar, erstattes nesten alt unntatt normaltapet.

Alvdal og Folldal har like stort lammetap som Rendalen, men bare 41 prosent av lammene blir erstattet.

– Her er det jerv som er hovedskadegjøreren. Dyr som er tatt av jerv er det vanskelig å finne igjen. Den graver dyra ned i steinurer, bekker og myrer. Vi har gjort de vurderinger vi mener er riktige.

– Men hva med den store andelen dyr som ikke erstattes?

– Vi vet rett og slett ikke hva som har skjedd med dem. Der det er jerv, vet vi tradisjonelt veldig lite, sier Sørensen, og legger til at det er ingen grunn til å tro at noen prøver å «lure» til seg erstatning.

– Disse brukerne sitter litt som oss; de vet ikke hva skjebnen til dyra har vært, og da er det rimelig at de søker, utdyper han.

I 2015 klaget 34 brukere på erstatningen sin. For 2016 er klagefristen i ferd med å gå ut, og Sørensen tipper at klageantallet vil ligge rundt 20.

Om ikke Fylkesmannen gir klagerne fullt medhold, går saken til Miljødirektoratet. Ikke alle 2015-klager er ferdigbehandlet der ennå.

Artikkeltags