Fornøyd med lisensfelling av 24 ulver 

Erling Aas-Eng, leder Hedmark bondelag

Erling Aas-Eng, leder Hedmark bondelag

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng, er fornøyd med at Fylkesmannen i Hedmark tar den sterke veksten i antall ulv i Norge på alvor, og legger opp til lisensfelling av inntil 24 ulver i Slettås-, Letjenna- og Kynna-revirene.

Rovviltnemndene i region 5 (Hedmark) og 4 har møte fredag, og sekretariatet har lagt fram sin innstilling.

Det er Fylkesmannens miljøvernavdeling som er sekretariat for nemndene. Erling Aas-Eng er fornøyd med det som Fylkesmannen nå innstiller på. 

- Med sju helnorske og fire grenseynglinger siste år, er bestandsmålet om fire til seks årlige ynglinger langt overskredet. Dette har gitt store utfordringer for beitenæringa i Hedmark, slik vi blant annet har sett i Rendalen i sommer. Jeg er fornøyd med at Fylkesmannen nå tar aktive forvaltningsgrep for å få kontroll med en ulvestamme i sterk vekst. Innstillingen til rovviltnemdene er tydelig og god, sier Aas-Eng.

Innstillingen innebærer at det åpnes for lisensjakt på ulv innenfor ulvesona. Kvota for lisensfelling settes til inntil 24 ulver. Det legges da opp til å ta ut alle individer i de tre revirene Slettås, Letjenna og Kynna.

Lisensfellingsområdet er valgt ut fra hensyn til husdyr på beite, skjerming til naborevir/genetisk viktige individer, og effektiv jakt.

Aas-Eng mener det er svært viktig og riktig at det nå åpnes for lisensjakt innenfor ulvesona.

- Det er også viktig at en nå velger å ta ut hele familiegrupper. Ved uttak av enkeltindivider blir ofte flokken spredt, med potensielle etableringer utenfor sona. Uttak av hele familiegrupper vil også hindre ynglinger neste sesong, sier Aas-Eng.

Taktskiftet fra Fylkesmannen er et signal om at det er for mye ulv.

- Det viktigste er likevel grunnlaget for Fylkesmannens innstilling, der en har fokus på skadepotensiale for beitenæringa i begrunnelsen for uttak av hele familiegrupper. Dette er en svært viktig endring for beitenæringa og for Hedmark, som vi har forventninger om at blir fulgt opp framover, sier Aas-Eng.

Artikkeltags