- De som setter seg på elsykkel og sykler til jobben sin i departementet, kjenner ikke rovdyrproblematikken på kroppen

STATSRÅDEN: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (t.v.)  Her er han sammen med SNO-mann Erik Ola Helstad i Gammeldalen i sommer.

STATSRÅDEN: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (t.v.) Her er han sammen med SNO-mann Erik Ola Helstad i Gammeldalen i sommer. Foto:

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) tok opp sommerens rovdyrproblematikk med klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen (V) i tirsdagens spørretime i Stortinget.

DEL

Senterpartilederen dro opp følgende bakteppe: - Rovdyrpolitikken handler om folks liv. Det handler om retten til å forvalte naturen, til å forvalte egen eiendom, om jaktrett og om å bruke beiteretten for dyra sine, uten at de skal bli tatt av ulv. Det handler om uro og utrygghet på skoleveien. Det er de som er sterkest berørt som blir minst hørt, sa Vedum.

Stort opprop

Videre påpekte han at dette er utfordringer folk kjenner på kroppen, og de problemene kjenner ikke el-syklende ansatte i departementet.

Vedum viste også til et omfattende opprop fra 150 ordførere i rovdyrberørte områder som krever en annen forvaltning. De krever at rovdyrforliket følges opp.

- I møte med folk som er berørt får jeg en klar tilbakemelding: grensa er nådd. Antall ulv synes å ha eksplodert, sa Vedum.

Hans spørsmål til Vedum var da følgende: Vil statsråden lytte til alle ordførerne? Vil statsråden lytte til alle som er berørt av rovdyrpolitikken, de som rammes av rovdyrpolitikken? Vil statsråden sørge for at stortingets vedtak og innstilling om ulvetall blir oppfylt?

- Vi følger opp

Elvestuen innledet sitt svar med å påpeke at Vedum tegnet et usedvanlig dystert bilde av situasjonen, og svarte slik på Vedums tre utfordringer:

- Selvfølgelig skal vi følge opp vedtakene i Stortinget. Det er nettopp det vi gjør. Vi følger opp Bern-konvensjonen, vi følger opp naturmangfoldsmeldingen, vi følger opp de to rovdyrforlikene og flertallsvedtaket på ulv. Vi følger opp det som er en tydelig soneforvaltning hvor vi har beiteprioriterte områder hvor det er veldig lav terskel for uttak av både ulv og andre rovdyr. Vi har i år det største uttaket av ulv siden ulven ble fredet i 1973. Vi har i år 38 døde ulv, 35 av disse er skutt. Jeg synes det også er positivt at påviste tap av beitedyr, selv om det er lite, har gått ned også i år, sa Elvestuen.

Realistisk, ikke dyster

Vedum på sin side tilbakeviste Elvestuens karakteristikk om et dystert bilde, og forklarte at dette er realistisk og viste igjen til at 150 ordførere kommer med et opprop.

- De ber om at rovdyrforliket blir fulgt opp, og det er de som faktisk kjenner konsekvensene av politikken på kroppen. Når det gjelder at antallet beitedyr som blir borte har gått ned, er ikke det så rart når det knapt nok er beitedyr igjen. Statsråden vet utmerket godt at i dag har vi en ulvebestand som er dobbelt stor som det Stortinget vedtok i sitt rovdyrforlik. Så da er spørsmålet om statsråden vil sørge for at vi kommer ned på det vedtatte bestandsmålet, eller er statsråden fortrolig med at vi har et bestandstall som er dobbelt så høyt som det Stortinget har vedtatt?

Elvestuens viste til at man har et påvist ynglingsantall som ligger litt over det vedtatte målet og at man skal følge opp rovviltforliket fra Stortinget

- Hvor mange ynglinger vi har i år er for tidlig å si noe om. I tillegg til rovviltforliket skal vi også følge opp de forpliktelsene som ligger i Bern-konvensjonen som også er vedtatt av Stortinget, sa Elvestuen.

Les også: Stortinget i dag: Mehl vil ha svar på hvorfor ulveskadene på Hadeland var ekstraordinære, men ikke ulveskadene i Nord-Østerdal







Artikkeltags