Må finne løsning for rovviltfelling

Av

Ordførerne i kommuner som nå står uten rovviltfellingslag, må se på hva de skal gjøre med situasjonen.

SAKSGANG: Bonde eller beitelag søker om fellingstillatelse etter at de finner skadde eller døde dyr. Statens naturoppsyn dokumenterer skadene – her er SNOs Ingebrigt Storli på jobb på Fåset i 2014. Gir Fylkesmannen fellingstillatelse, er det kommunale fellingslag som rykker ut. Men flere kommuner står nå uten lag. Arkivfoto: Tonje Hovensjø Løkken

SAKSGANG: Bonde eller beitelag søker om fellingstillatelse etter at de finner skadde eller døde dyr. Statens naturoppsyn dokumenterer skadene – her er SNOs Ingebrigt Storli på jobb på Fåset i 2014. Gir Fylkesmannen fellingstillatelse, er det kommunale fellingslag som rykker ut. Men flere kommuner står nå uten lag. Arkivfoto: Tonje Hovensjø Løkken

DEL

Alt digitalt: kun kr 49,- i en måned

I flere kommuner har hele eller deler av de kommunale fellingslagene sagt opp.

– Dette er en sak vi må ta opp nå, og det er viktig at kommunene samles på tvers og ser på saken, mener Tolga-ordfører Ragnhild Aashaug.

– Er det aktuelt å sende ballen tilbake til staten?

– Jeg er ikke sikker på om det er noen god løsning. Det handler om å få til effektive fellingsforsøk. Lokale folk gjør nok den mest effektive jobben, kommenterer ordføreren.

Skadefellingsmannskapene som har lagt ned sine verv, har gjort det i protest mot at det ikke blir lisensfelling av ulveflokker i Hedmark. De mener at Staten selv må ta ansvar for skadefelling når det til sommeren oppstår skader på beitedyr.

I Folldal har lederen og de to nestlederne i fellingslaget trukket seg, og de sier til kommunen at ulv forventes å trekke ut fra ynglerevirene, og at det blir en umulig oppgave å gjennomføre skadefelling på barmark i beitesesongen.

Nord-Østerdalen ligger utenfor ulvesonen, men Aahaug registrerer at jo nærmere ulvesonen du kommer, jo «hetere» blir det. Tolga-ordføreren sier hun skjønner frustrasjonen til dem som bor inne i ulvesonen, og at de føler seg ofret for storsamfunnet.

– Beitenæringa er nesten borte mange steder i sonen. Landbruket er bunnplanken vår, uansett hvor i Hedmark du er, legger ordføreren til.

– Flere folk enn an skulle tro, er avhengige av landbruket. I vår region er næringsmiddelindustrien sterk. Uten lokal råvareproduksjon, blir det ikke lett, sier Aashaug.

Skadefelling

Skadefelling kan iverksettes når rovvilt gjør skade på beitedyr. Kommunens ansvar er å ha fellingslag på plass i forkant av hver beitesesong. Staten betaler godtgjørelse til mannskapene.

Lisensfelling er av Stortinget utpekt som hovedvirkemiddel for bestandsregulering av rovvilt. Lisensjegere må være over 18 år og registrere seg. Når bestandsmål er oppfylt, er det regionale rovviltnemnder som setter kvotene.

Rovviltnemnda i Hedmark ha lagt ned sine verv etter at deres vedtak om å ta ut 47 ulver ble omgjort av departementet, og kvoten satt til 15 dyr.

Ulvesonen består av Oslo, Østfold og deler av Akershus og Hedmark, og utgjør fem prosent av norsk landareal.

 

Artikkeltags