Fire måneder sammenhengende fellingsforsøk på ulv: – Den store mannskapsreserven er avgjørende

Ulv felt på Ripan på Tynset i juni 2019, i los for en løs, på drevet halsende hund.

Ulv felt på Ripan på Tynset i juni 2019, i los for en løs, på drevet halsende hund. Foto:

«En ekstrem rovdyrsommer» er merkelappen nord-østerdølene setter på rovdyrsesongen 2019.

DEL

Selv om beitesesongen 2019 ikke har samme antall ulvedrepte sauer som 2018, betegner kommunene sommeren som ekstrem, med fire måneder sammenhengende fellingsforsøk på ulv. Det har også vært fellingsforsøk på jerv, bjørn og gaupe i den samme perioden.

I en rapport til Fylkesmannen i Innlandet om økonomisk forbruk i 2019, oppgis det at et fellingsmannskap på cirka 100 personer har lagt ned en stor innsats.

– Den store mannskapsreserven har også i sommer vært avgjørende for å holde beredskapen oppe på et tilstrekkelig nivå. Det interkommunale samarbeidet fungerer etter vår mening svært godt. Det er avgjørende å ha tilgang på mannskap fra samtlige sju kommuner når rovdyrtrykket er så stort som det dessverre er, og med kontinuerlig fellingstillatelse sommeren gjennom på ett eller flere av de store rovdyra, står det videre i rapporten.

– Urovekkende

I rapporten er det poengtert på at det blir færre beitebrukere, og at det går mot en avskalling av beitebrukere, spesielt sør og øst for Glåma, til tross for at dette er beiteprioritert område.

I rapporten, som er ført i pennen av enheten for miljø og landbruk i Alvdal og Tynset, oppfordres Fylkesmannen til å merke seg det som betegnes som en urovekkende situasjonen, spesielt for Rendalen kommunes del.

– Beitebruken i utmark står nå for fall, og vi ser den smitteeffekt dette igjen har for det øvrige landbruket i kommunene våre, skriver saksbehandler Ole Sylte Heggset.

25.000 kilometer

Tallene viser at mannskap var ute i 2451 timer i løpet av beitesesongen, og det ble betalt ut kjøregodtgjørelse for 25.000 kilometer.

Noen av fellingsforsøkene lyktes. 20. juni ble det felt en ulv i Tynset, ved hjelp av løs, på drevet halsende hund.

– Trolig sparte den beitebrukere og næringen for belastningene det er å oppleve en tapssommer som i 2018, står det i rapporten.

Løs, på drevet halsende hund

Ved skadefellingsforsøk på ulv kan det gis dispensasjon slik at mannskap kan bruke løs, på drevet halsende hund. Hunden slippes når det er helt ferske spor og en vet at det er ulv i terrenget.

Miljødirektoratet forklarer på nettsiden sin hvordan en slik hund jobber:

«En jakthund som springer løs, mens den driver viltet foran seg og bjeffer, kalles løs, på drevet halsende hund. En slik hund kan bare brukes ved jakt på hjort, rådyr, gaupe, rødrev og hare, eller ved felling av gaupe.»

Til jakt på rådyr og hjort er det kun lov med kortbeinte hunder.

Jakt med løs, på drevet halsende hunder har solid tradisjon i Norge, og under harejakt har for eksempel de norske rasene haldenstøver, hygenhund og dunker vært sentrale.

– Med reduserte tap og et tilsvarende mindre stygt mediabilde fra våre beitemarker i sommer, kan det være lett for utenforstående å konkludere med at rovdyrtrykket i vårt område er redusert. Antall bevilgede fellingstillatelser viser imidlertid at dette ikke er tilfelle. Færre husdyr i utmark og flere beviselige rovdyrangrep fra spesielt ulv mot villreinbestanden i Rendalen/Tolga Østfjell framfor mot beitedyr, har imidlertid i sommer dratt tapene av småfe ned, redegjøres det for i rapporten.

Håper på lisensjakta

Saksbehandleren skriver til slutt at lisensjakt forhåpentligvis kan bidra til å ta ut både det som virker å være revirhevdende ulv i Rendalen, samt et tydelig stort antall jerv i hele regionen, slik at beitedyr også neste sommer kan slippes i de prioriterte beiteområdene i Nord-Østerdalen.

– Vi ser fram til videre evaluering og dialog med både Fylkesmannen i Innlandet, Statens naturoppsyn og Mattilsynet, kommenteres det til slutt.

Litt over 637.000

Godtgjøringen i forbindelse med fellingsforsøk på store rovdyr i 2019 beløper seg til drøyt 637.000 i Nord-Østerdalen. Dette er godtgjøring for til sammen 11 fellingsoppdrag, går det fram av rapporten. Det mest ressurskrevende forsøket havnet på nesten 290.000 kroner når vi ser bare på timesatsen. Når kjøring, bompenger og andre utlegg er tatt med, får dette oppdraget en prislapp på nærmere 348.000 kroner.

Det mest omfattende fellingsforsøket er det brukt drøyt 1350 timer på, mens det minst arbeidskrevende er det brukt kun ti timer på.

Etter at rapporten var sendt inn, kom det på enda en post som ikke var med i den første oversikten. Dette dreier seg om utgifter til drift av viltkameraer, med et beløp på 41.000 kroner.

Kommunene ba i starten av oktober Fylkesmannen om at godtgjøringen for fellingsmannskapenes innsats i 2019 utbetales. Det er staten som skal dekke godtgjøringen. Kommunene har oppgaven med å oppnevne skadefellingslag for store rovdyr. Gjennom et prosjekt i Nord-Østerdalen samarbeider Os, Tynset, Tolga, Alvdal, Folldal, Rendalen og Engerdal kommuner om å få til en mest mulig effektiv skadefelling og en styrket beitenæring.

Artikkeltags