Staten kommer med 360.000 kroner til skadefellingslagene

NYTTE: Fellingslagsleder Jo Esten Trøan fra Tolga har gjennom sesongen poengtert at de ser nytten av å kunne samarbeide på tvers av kommunegrenser. Det har vært langvarige fellingsforsøk både på ulv og bjørn i sommer. En bjørn ble felt i Alvdal.

NYTTE: Fellingslagsleder Jo Esten Trøan fra Tolga har gjennom sesongen poengtert at de ser nytten av å kunne samarbeide på tvers av kommunegrenser. Det har vært langvarige fellingsforsøk både på ulv og bjørn i sommer. En bjørn ble felt i Alvdal. Foto:

Klima- og miljødepartementet støtter skadefellingsprosjektet i Nord-Østerdalen med 360.000 kroner. Fra før er hver kommune inne med 30.000 kroner.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Prosjektet for å få til mer effektiv skadefelling av rovvilt som gjør skade på beitedyr kom i stand etter at kommunene fikk på bena igjen skadefellingslag som helt eller delvis hadde lagt ned sine verv i flere av nordøsterdalskommunene i vinter.

I prosjektet samarbeider Tolga, Tynset, Engerdal, Folldal, Alvdal, Rendalen og Os. Ønsket er å styrke dialogen mellom fylkesmannsnivået, kommunene og fellingslagene.

Skadefelling av rovdyr

Skadefelling er aktuelt når rovvilt som bjørn, gaupe, ulv og jerv gjør skade på beitedyr.

I beitesesongen er det Fylkesmannen som gir en eventuell fellingstillatelse, etter at rovviltkontaktene fra Statens naturoppsyn har sett på skadde og drepte beitedyr og dokumentert skadeårsaken.

Det kan bare gis fellingstillatelse innenfor den kvoten og den områdeavgrensingen som er satt av en rovviltnemnd, eller av Miljødirektoratet.

Kommunens ansvar er å ha fellingslag på plass i forkant av hver beitesesong. Staten betaler godtgjørelse til mannskapene.

Videre er det et hovedmål å styrke strukturen rundt lagene og sørge for en profesjonalisering. Fellingslagenes arbeidsvilkår og økonomiske godsgjøring er det også sett på som naturlig å legge inn i prosjektet.

Ordførerne i Nord-Østerdalen har flere ganger satt saken på dagsorden, og de etterlyste blant annet en økning i lønn til skadefellingsmannskap. Den hadde stått uendret siden 2012, men i sommer økte staten døgngodtgjørelsen fra 1400 til 1600 kroner, og lønnsøkningen ble igjen trukket fram i regjeringens tiltakspakke for mer effektiv ulvefelling, som ble lansert i juli.

Ordførerne med krast rovdyr-brev til departementet

Regjeringen med tiltakspakke som skal gjøre det lettere å felle ulv

Fylkesmannen ber kommunene oppnevne fellingslag for rovvilt – flere kommuner mangler mannskap 

– Vil bidra til å redusere tap

– Det er viktig å gjøre skadefellingslag mer effektive slik at rovvilt som gjør skade i beiteprioriterte områder raskt kan avlives. Dette vil bidra til å redusere tap av beitedyr, kommenterer klima- og miljøminister Vidar Helgesen på regjeringens nettside.

Ministeren legger til at kunnskapen fra skadefellingsprosjektet i Hedmark vil kunne gi verdifull informasjon og erfaring som kan komme til nytte i andre deler av landet.

Kurs, treningssamlinger og utdanning av egne hundeekvipasjer er noen av tiltakene i prosjektet.

– Særlige utfordringer i Hedmark

I pengesøknaden poengterte Fylkesmannen at Hedmark står overfor særlige utfordringer med hensyn til omfanget av skadefellingsforsøk og krevende tapssituasjoner. Fylkesmannen støttet kommunene i at det må til kompetanseheving og videreutvikling av hundeekvipasjer.

Fylkesmannens egen pott for forebyggende og konfliktdempende tiltak er allerede disponert i 2017, og derfor er det behov for ferske penger til prosjektet.

Prosjektet går over tre år, og Klima- og miljødepartementet presiserer at tildelingen gjelder i første omgang for 2017. For 2018 og senere år må det på vanlig måte søkes om midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak hos Fylkesmannen i Hedmark.

Pilotprosjekt

Departementet ønsker å vurdere om opprettelse av regionale fellingslag slik det nå er gjort i Nord-Østerdalen, er vegen å gå videre. Departementet mener prosjektet vil kunne øke kompetansen i de kommunale fellingslagene og bidra til mer effektive fellingsforsøk.

– Dette vil igjen kunne bidra til å gi økt trygghet for beitenæringen i regionen, kommenterer departementet, og viser til at kommunene i Nord-østerdalen står for nær 60 prosent av saueholdet i Hedmark.

Profesjonalisering av fellingsalgene var ett av temaene som sto på dagsorden under et møte på Hadeland tidligere i august, der beitebrukere, kommuner og Fylkesmannen møttes. Her ble det også satt søkelys på de store administrative utfordringene fellingslederne har ved akutte skadesituasjoner.

Skadefellingsprosjektet i Nord-Østerdalen

Prosjektet skal øke de kommunale fellingslagenes kompetanse, ivareta deres sikkerhet og arbeidsvilkår, og optimalisere muligheten for vellykket skadefelling av rovdyr.

Et mål er å samordne innsats og redusere responstid fra skade oppstår til fellingslaget kan rykke ut.

Kommunene Folldal, Alvdal, Tynset og Tolga oversendte søknaden om midler til Fylkesmannen 22. mai 2017. Senere sluttet Engerdal, Rendalen og Os seg til prosjektet. Kommunene er inne med 30.000 kroner hver, og Klima- og miljødepartementet bevilget i august 360.000 statlige kroner for 2017.

Områder i prosjektet:

  • Målrettede tiltak for å sikre kompetansen til fellingslagenes deltakere gjennom kurs, treningssamlinger, bruk av hund, sporingsutstyr med mer.
  • Utdanne egne hundeekvipasjer lokalt i Nord-Østerdalen. Disse skal bistå aktivt i fellingsforsøkene.
  • Sikre trygge og forutsigbare arbeidsvilkår for fellingslagenes medlemmer, inkludert forsikringer, krav til deltakelse, bruk av motoriserte kjøretøy i utmark med videre.
  • Styrke samordning og struktur på fellingslagenes administrasjon ved blant annet å utarbeide likelydende avtaler med fellingslagets ledere og øvrige mannskap, og utarbeide generelle rutinebeskrivelser for fellingsforsøk.
  • I god tid før hver beitesesong utarbeide likelydende tillatelse for motorisert ferdsel i utmark i forbindelse med fellingsforsøk, inkludert ferdsel i verneområder.
  • Samordne og kontinuerlig optimalisere like rutiner på timerapportering, lønnsutbetaling og godtgjørelse.
  • Sørge for beredskap på tvers av kommunegrenser og fylkesgrenser, med vaktturnus som sikrer tilgang på kompetent, lokal fellingsledelse gjennom hele beitesesongen.
  • Utarbeide like rutiner for vakttelefoner.
  • Skolere fellingslagslederne og andre aktuelle i mediehåndtering og annen utadrettet dialog.
  • Gode rutiner for dialog og kontakt med eksterne parter som Statens naturoppsyn, Fylkesmannen i Hedmark, beitelag og beitenæring, politi, media og helsevesen.

Artikkeltags