Etter Sommerros initiativ, settes konsertforestillinga av An-Magritt endelig opp i Røros kirke. Det skjer søndag 6. oktober, som ei markering av Johan Falkberget 140 år og som avslutning på Artut med jubileum 2019. På rollelista finner vi for første gang på mange, mange år, Rulle Smit.

Rulle, som ellers sørger for å fylle regionens innbyggere med alt fra Tuschke og Putti Plutti Pott til Shakespeare. Hun regisserte Elden i en årrekke og former martnasåpningen år etter år. Rørosingen Rulle, som egentlig er Oslo-jente, er kulturskolelærer og former mennesker i jobben sin hver dag. Gjennom store og mindre oppsetninger på Røros, har hun også fostret artister som har gjort musikk og teater til sitt levebrød. Nå kommer noen av dem hjem til Røros for å delta på An-Magritt-oppsetningen, sammen med Rulle og de andre rørosingene.

Et sentralt firkløver som Rulle har fått opp og fram, er brødrene Jon og Åsmund Lockert Rohde, Snorre Ryen Tøndel og Jo Bjørner Haugom. Denne gangen har Jon og Åsmund med seg far Torfinn på scenen og mor Liv med ansvar for kostymer. Snorre har med mamma Unni. Dette firkløveret har en stemmeprakt både når de snakker og synger, som når takhøyda til og med i Bergstadens Ziir.

Og midt i dette fantastiske dramaet om An-Magritt, komponert av Henning Sommerro og skrevet av Edvard Rønning, skal Rulle fylle rollen som mannen Ove Bjelke. Det gjør hun slik bare Rulle kan, på småsprøtt, humoristisk vis, uten å røpe for mye om den rollen.

– Dette er stas! Det jo artig at det er en kvinne som skal spille en mann. Ove er en veldig «important» type med mange tjenere og sånt, og så er det artig at tjenerne mine er Jon, Snorre, Åsmund og Jo Bjørner. Det er alle gutta vet du! Her har jeg holdt på i femogtyveår med Agendateateret, Elden og teaterlaget, og så får jeg nå endelig muligheten til å gjøre noe sammen med dem på denne måten. Og med Bergstadkoret som jeg har gjort mye med før, og så er det selveste Henning Sommerro.

Hun forteller at hun har drevet og sunget seg opp helt sia tidlig i vår.

– Sa du ja tvert da du ble spurt?

– Nei, jeg måtte tenke meg om. Ett døgn! Om jeg skulle våge det, ler 62-åringen.

– Selv om jeg har stått på scenen i 15 år hele tiden, så har det gått mange, mange år nå. Det er vel et parogtjue år, spør hun seg sjøl, før hun legger til: – Og så skal man plutselig stå på scenen!

– Skummelt?

– Dette er skummelt. Alltid er det en viss spenning, men det skal det jo også være. Det skal være et adrenalinkick! Og det begynte jo før sommeren det kicket på meg da! Men det er også så stas. Jeg har så innmari mange gode minner fra da disse gutta var små, så jeg begynner jo å le bare jeg ser dem vet du.

Med i oppsetningen er også to jenter som Rulle kjenner som kulturskoleelever fra Tolga og Vingelen, som fikk roller etter audition.

– Jeg blir så imponert av dem alle, fra gutta til disse unge jentene. Sjøl tenkte jeg da jeg ble spurt at kom igjen; du kan ikke være chicken Rulle! Det hadde jo vært mye behageligere og sagt nei. Men, på den annen side, hvorfor skal man ha det behagelig hele tiden.

– Kjenner du An-Magritt-musikken? Dette er den fineste musikalen jeg vet om. Helt fantastisk. Så rørende og så sterkt, og han er jo et geni, denne Henning Sommerro. At det går an å lage disse harmoniene!

Da dirigenten i Bergstadkoret, Berit Konstad Graftås, i sin tid skulle skrive hovedoppgave i musikk handlet det nettopp om Henning Sommerro og hans Falkberget-musikk. Både hun og ektemann og kulturskolerektor i Røros, Nils Graftås, er gamle bekjente og kollegaer av ekteparet Sommerro og Anne Kleivset. Deres datter Karianna spiller An-Magritt og det var Sommerro som foreslo å sette opp konsertversjonen av An-Magritt i forbindelse med 140 års-jubileet for Johan Falkberget. Rørosvennene var ikke vonde å be, og søndag skjer det.