Sametingspresidenten til Selbu for å rydde

Av
DEL

MeningerDet vises til artikkel i Adressa 1.februar, med kommentar fra Trygve Lundemo, samt artikkel i lokalbladet Selbyggen 7.februar fra møtet mellom ordfører, kommuneadministrasjon i Selbu, Sametingspresidenten, Direktør i Sametinget og Lars Åge Brandsfjell.

Lundemo fastslår korrekt at konfliktene rundt reindrifta ikke er over. Han har vært tilstede da ordføreren og Sametingspresidenten møttes for å diskutere utfordringene mellom grunneiere og reindrift, med grunneiermøtet i Selbu i juni 2019 som bakteppe. Vi mener at Keskitalos forsøk på brobygging kom langt på overtid, og tror ikke tidspunktet for hennes turne var tilfeldig. Hun var nemlig ute for å ufarliggjøre forslaget til endringer i sameloven mht konsultasjonsplikten til de fremtidig berørte kommunene.

Lars Åge Brandsfjell (Leder av Essand Reinbeitedistrikt) var som sagt også med på møtet i rådhuset i Selbu. Både han og kommentator Lundemo fremhever Høyesterettsdommen fra 2001 som viktig på hver sin måte. Lundemo krever at kommune og grunneiere må ta hensyn til dommen i da vi tilsynelatende har hatt problemer med å forholde oss til den til nå. Han hevder også at saken ble vunnet på bakgrunn av samenes rettigheter som urfolk. Begge deler er feil. Grunneierne har alltid akseptert dommen og forholdt oss til den. Det var grunnet sannsynlighet for «alders tids bruk» at reineierne fikk beiteretten i større deler av Selbu, og ikke på grunn av hensynet til samene som urfolk. Essand Rbd fikk som kjent beiteretten i hele Selbu nord for FV 705. Nå registrerer vi at han egentlig er misfornøyd med at Riast Hylling Rbd ikke fikk beiterett helt til Klæbu. Alle må forholde deg til en Høyesterettsdom i plenum. Det er gjeldende rett. Vi kan ikke se at reinen eller dens eiere skal ha større utfordringer med å overholde grensen fra Bringen til Nea, enn hva de har med grensa f.eks Essand, Femund og Elgå har lengst sør i sine områder. Beiteretten sør for Nea og Selbusjøen ble riktignok ikke avklart i HR- dommen, men så lenge Reindriftsloven sier at beiteretten er innenfor grensene så skulle vel dette ikke være noe problem.

Selbu kommune har siden Miljøverndepartementets godkjennelse av arealplanen i 2005, fulgt gjeldende rettsoppfatning sine bestemmelser om høringsretter både i plan- og bygningslov og annet lovverk. Skal du dele fra ei boligtomt i Mebonden i Selbu blir saken sendt på høring til Sametinget. Kanskje ikke noe problem vil mange si, men prinsippet blir helt feil da det aldri har vært historisk bruk av slike områder. Dette foregår i dag i saker som tilsynelatende ikke berører reindriftsinteresser. Slik innsigelsesrett langt utenfor reinbeitedistriktet er det vi i hovedsak er imot. Noen er innført som følge av lang tids praksis og noen etter krav fra blant annet reindrifta og fylkesmann.

Keskitalo ville med møtet på Røros fremme fokus på demokratiet og samisk deltakelse i enhver form for avgjørelser som måtte ville/kunne påvirke samisk næring og kultur. Konsultasjoner med formål om enighet sier forslaget. Vi ser derimot at det som kalles «konsultasjoner med mål om enighet» i praksis vil være det en i arbeidslivet kaller forhandlinger. Det skal altså i alle saker forhandles med Sametingets representanter, og i tillegg skal dokumenter fra konsultasjonene unntas offentlighet. Så hvis du skal regulere et bolig- eller hytteområde, eller dyrke opp et skogareal og søker kommunen om dette, så skal Sametingets representanter inn i din sak uten at du får vite hva de har sagt og hva de har krevd. Vi klarer ikke å se at dette er demokratisk.

Gjennom opprettelsen av Roltdalen Nasjonalpark, ble det etablert et nasjonalparkstyre. Klima og Miljøverndepartementet ga ordre til Miljødirektoratet i 2017 om at grunneierne skulle ha 2 representanter i styret som en forsøksordning. Da hadde grunneierne kjempet i over 10 år for dette. Sametinget motsatte seg dette. I konsultasjoner med KMD, for øvrig unntatt offentlighet, fikk reineierne ytterligere 1 representant til sammen 4. Styret var likevel frem til våren 2018 uten medlemmer som representerte de tidligere eierne av arealene på Roltdalen. Vi har altså fått forsmaken på hva som vil skje dersom konsultasjonsplikten vedtas slik den er foreslått. Sametinget nektet grunneierrepresentasjon i nasjonalparkstyret og hevdet at grunneierne representerte særinteresser. De tidligere grunneierne var dermed sett på som de ikke hadde reelle rettigheter på Roltdalen av Sametinget.

Siden 2001 har reindrifta fått lovlig rett på beite på over 50 % av Selbus totale landareal på 1241 km2. De har altså fått utvidet sitt beiteareal med 650 km2. Dette står i stor kontrast til utsagnet fra Sametingsdirektør Fjellheim om at reindrifta stadig får mindre arealer. Tall fra Ressursregnskapet for reindrift kom ut like før jula 2019. Omsetningen av slaktedyr i Trøndelag/Hedmark blir større for hvert år som går. Den er nær doblet fra 2009/2010 til 2018. Slaktevekter på reinkalvene er de høyeste i landet. Det er kun tamreinlaga som har lavere tap enn områdene i Sør- Trøndelag/Hedmark. I 2017 fikk Riast Hylling Rbd konsesjon for å øke vinterflokken fra 4800 dyr til 5200. Siden de store arealkonfliktene tiltok på 90- tallet kan ikke reineierne vise til noen produksjonsmessige nedganger, eller dårligere tilgang på arealer for beite.

Brandsfjell hevder at reineierne er de største brukerne av utmarka i Selbu. Det mener vi er feil. Jakt alene kaster av seg i størrelsesorden 6 mill kroner hvert år til grunneierne i Selbu. I tillegg til dette kommer veginntekter, hytteinntekter, inntekt fra husdyrbeite på storfe og sau. Store inntektskilder for grunneierne.

Til slutt; Trygve Lundemo skriver at næringskonflikten blir nesten som en konflikt mellom ulike etniske grupper. Det kjenner vi oss overhodet ikke igjen i. Vi er opptatt av at reineierne skal forholde seg til samme lover, regler og dommer slik vi gjør. Vi vil ikke den samiske befolkningen til livs, på noe som helst måte. Vi opplever at Sametingspresidenten siden grunneiermøtet i Selbu prøvd å dra akkurat denne sammenhengen for å få økt sympati for reindriftsnæringa og for å ufarliggjøre lovforslaget som ligger til høring med frist 29.2. Dersom hennes hensikt har vært å påvirke prosessen til de kommuner som hun vet vil bli mest berørt av forslaget, så er dette uryddig av Sametingspresidenten.

Vi grunneiere ønsker økt bruk av utmarka for alle. Sametingsdirektøren på sin side vil «unngå å stimulere til økt bruk av utmarka». For oss framstår dette som om reineierne vil ha all utmark for seg selv, uavhengig om de har lovlig rett til å bruke den eller ikke.

Grunneierne i Selbu jobber nå med en høringsuttalelse til lovforslaget om konsultasjonsplikt. Vi kan vel si at det blir vår anbefaling til Stortinget å legge bort hele lovforslaget. Og hva angår brobygging, så mener vi bruer med 2- veis kjøring er bedre enn 1- veiskjørte bruer.

Artikkeltags