Samtidsfestival og en skjeggete anarkist fra Alvdal

Samarbeid: Gjennom flere år samarbeidet Ivar Mortensson Egnund og  Arne Garborg med den indiske professoren, dikteren og filosofen Baral, bosatt på Tronsvangen i Alvdal fra 1917 til sin død på fredsdagen 8. mai 1945.

Samarbeid: Gjennom flere år samarbeidet Ivar Mortensson Egnund og Arne Garborg med den indiske professoren, dikteren og filosofen Baral, bosatt på Tronsvangen i Alvdal fra 1917 til sin død på fredsdagen 8. mai 1945. Foto:

Av

Til sommeren gjenoppstår sykkelanarkistene på Tynset og Thomas Hylland Eriksen, landets mest profilerte sosialantropolog, skal sammen med ungdommer fra Tynset røske opp i sommer-søvnige Nord-Østerdal på åpningen av TronTalks, en helt ny festival i Fjellregionen.

DEL

For 40 år siden stiftet Hylland Eriksen og Gro Dahle, som vi i dag kjenner som en av landets beste barnebokforfattere, Tønsberg anarkistiske sykkelklubb. De kjempet en iherdig kamp mot privatbilismen med bruk av tegnestifter og langsom sykling foran en stadig voksende og irritert bilkø i sommervarme Tønsberg. De bar med seg plakater som «Nei til lønnsarbeid» og «Besteborgeligheten er roten til alt ondt».

Anarkismen har igjen blitt aktualisert etter at USAs president Donald Trump beskyldte anarkister og ANTIFA for å stå bak demonstrasjonene etter mordet på George Floyd.

Men visste du at Nord-Østerdalen sto sentralt i anarkismens utbredelse i Norge? Nord-Østerdølene har til alle tider hatt en fot i nye impulser og den andre foten i det tradisjonelle og jordnære. På slutten av 1800-tallet herjet Arne Garborg og Ivar Mortensson Egnund i det som var landets første anarkist-bevegelse. Arne og Hulda Garborg var, for å sette det litt på spissen, det vi i dag kaller hytteturister på Savalen, Mortensson Egnund var drev heimgården på Einabu i Folldal. Eller, det var kanskje hans mer praktiske kone Karen Nilsen fra Bergen som i all hovedsak hadde ansvaret for gårdsdrifta. I en periode overlot han alt til henne og andre gode hjelpere for å turnere landet som «Ivar Matlaus» med kontroversielle foredrag om anarkisme og religion.

TronTalks Frikar og åndelige beskytter

Hvilken plass har en liten, skjeggete fyr fra det forrige århundre i en samtidsfestival for ny musikk, idéer, kunstneriske ytringer, meninger og fortellinger om vår egen tid? Denne mannen, Ivar Julius Mortensen, som han ble døpt, født på Plassen i Alvdal i 1857, skulle vise seg å bli en av Norges mest allsidige kulturpersonligheter noensinne. Han var uredd og hadde evne til å provosere og røske opp i det bestående.

I Knut Langens biografi fra 1957 beskrives han som kanskje landets mest tverrfaglige mann som var opptatt av mange områder som folkeminnesamler, målmann, politiker, forfatter, journalist, oversetter og filosof. Han var også utdannet teolog, og fra 1908 til 1919 var han sogneprest i Den Norske Kirke. Mest kjent er han oversettelser og omdiktninger av Draumkvædet (1905) og Den eldre Edda (1908), men han ga også ut to samlinger med egne dikt. Mortensson Egnund hører ikke til Norges mest ruvende diktere, men var likevel en foregangsmann fra 1890-årene som pekte ut veien inn i den nye tiden.

Fritenker og Frikar

Mortensson Egnund var en «fritenker». Han mente Jesus fra Nasaret var den største fritenker av alle, faktisk var det slik at en ikke kunne bli en kristen før en tenkte fritt. Ivar og hans gode venn og samarbeidspartner Arne Garborg støttet Johan Sverdrups parlamentarisme og partiet Venstre, men skuffet over den politiske utviklingen i 1880/90-årene utviklet de anarkistiske sympatier. Anarkismen de forfektet var nemlig en nasjonalt orientert anarkisme tilpasset norske forhold. Den var grunnlagt på målsaken, at nordmenn trengte et eget språk, ikke det fordanskede riksmålet. Mortensson Egnund og Garborg kjempet utrettelig for landsmålssaken, og sammen med Rasmus Steinsvik ga de ut avisen Fedraheimen som fra 1888 betegnet seg et «radikalt maalblad» og var den første nynorske riksavisen.

Målsaken var også en kamp om det norske samfunnet. Den hadde brodd mot dansk språk og kultur, bykultur, men mer spesifikt mot embedsklassen som satt på makten i landet, mot den svenske unionen, mot monarkiet, mot urettferdighet og skjev maktfordeling. Men Ivar og Fedraheimen gikk lenger, og rettet kritikk mot nasjonalister som Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson var også en ihuga riksmålsmann, og Mortensson Egnung og Garborg ble hans språkpolitiske motpoler. Under Ivar Mortenssons ledelse hadde Fedraheimen endret seg fra å ha en bred landsmålsprofil («Eit vikeblad aat det norske Folket») til å bli ei avis som skulle målbære striden mot «pengevelde, prestevelde og statsvelde». Han kalte bladet «kommunistisk-anarkistisk organ for Noreg» og brakte mye stoff fra den internasjonale anarkistbevegelsen.

Fedraheimen representerte slik et mer radikalt alternativ til det dominerende nasjonsbyggingsprosjektet som Venstre-bevegelsen sto for.

Ut av Venstre og stiftet Arbeiderlaget

17. mai 1889 ble en sjokkartet opplevelse for mange tynsetinger. Mortensson Egnund holdt tale på Tynset Venstrelags fest. I stedet for den tradisjonelle og rosende omtalen av nasjonens grunnleggere, argumenterte han mot feige eidsvollsmenn, talte kongemakt og odelsbonden midt imot, samtidig som han roste den franske revolusjonen. Han avsluttet med å synge Marseillaisen for sjokkerte bønder. Sammen med Garborg meldte han seg ut av partiet Venstre og stiftet arbeiderlaget på Tynset og Røros.

Som nasjonalist var Ivar opptatt av den nasjonale bondekulturen, men det var småkårsfolk og husmenn som skulle løftes opp, ikke stormenn og storbønder. Løsningen på å løfte småbøndene var en form for samdrift, mente Mortensson Egnund og var tidlig ute med å løfte samvirketanken, som også var sterkt blant småbønder i Nord-Østerdalen. (Rausjødalsmeiereiet som ble etablert i Tolga i 1856 er regnet som Tine meieriers «vugge» )

Dagens Ivar M

TronTalks ønsker benytte anledningen til å børste støvet av denne mangefasetterte «Egnund-gubben» som han ble omtalt på sine eldre dager. Hans arkiv er et av de mest interessante og mangefasetterte samlingene i Musea i Nord-Østerdalens omsorg. Det er flere tiår siden denne samlingen kom til museet. I fjor ble arbeidet med å ordne og katalogisere arkivet endelig ferdig, og tilgjengeliggjort for forskere og andre interesserte. En samling av en markant nordøsterdøles liv og virke vi i dag knapt kjenner til.

Tilbake til Thomas Hylland Eriksen, som har mange likhetstrekk med Ivar Mortensson Egnund. Anarkist. Venstremann. Evne til å røske opp i det bestående, stille spørsmål og skape debatt. Han startet også sin forfatterkarriere i en avis med rot i motkultur og anarkisme, den antiautoritære Gateavisa som første gang kom ut som to stensilerte ark i 1970.

Men til forskjell fra Ivar Mortensom Egnund som ble mere radikalisert jo eldre han ble, skjedde det egentlig motsatte med Hylland Eriksen. Han kom fra den anarkistiske motkulturen, men ble etter hvert professor og en mainstream talsmann for sosialantropologien i Norge. Han, som aldri skulle bli akademiker. Men som han selv sier, jeg har lært akseptere min skjebne.

Men hva vil du? Det er spørsmålet Hylland Eriksen vil åpne TronTalks med, festivalen for samtaler og ettertanker, hvor tema i år er nettopp vilje.

Kilder: Arkiv Anno Museum og Ivar Mortensson Egnund - biografi av Knut Langen"


Send inn tekst og bilder «

Fortell fra kulturarrangementer og opplevelser, stort og smått!

Artikkeltags