Svikt i saueøkonomien

PÅ SETRA: Full fart ut på setervollen i Gammeldalen. Her er 30 mål dyrkamark og kulturbeite inngjerdet. Bonde Trond Oldertrøen og hjelpemann Bjørnar Pedersen åpner grindene på hengeren. Alle foto: Tonje Hovensjø Løkken

PÅ SETRA: Full fart ut på setervollen i Gammeldalen. Her er 30 mål dyrkamark og kulturbeite inngjerdet. Bonde Trond Oldertrøen og hjelpemann Bjørnar Pedersen åpner grindene på hengeren. Alle foto: Tonje Hovensjø Løkken

Artikkelen er over 1 år gammel

Et årsverk med sau gir en inntekt på 181.600 kroner viser tall fra driftsgranskingene. Nedgangen fra 2015 til 2016 var på ti prosent.

DEL


Det er variasjoner mellom distriktene. Sauebruk på Østlandet hadde i 2016 en jordbruksinntekt så lav som 167.000 kroner. Inntektsnedgangen her er tallfestet til to prosent.

Sortøye er slaktet. Vi har sett på slakteoppgjøret

– Ingen kvikk-fiks på overproduksjonen av sauekjøtt

Sauebønder i Trøndelag hadde i 2016 en nedgang på 36.100 kroner i jordbruksinntekt per årsverk. De trønderske referansebrukene hadde en inntekt på 235.500 kroner, og ligger altså bedre an enn sine kolleger på Østlandet.

Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) presenterte i begynnelsen av desember tall fra driftsgranskingene i jordbruket for 2016.

Materialet i driftsgranskingene stammer fra nærmere 1000 gardsregnskap. Brukene representerer ulike landsdeler, størrelsesgrupper og driftsformer. Det utarbeides egne analyser som belyser den økonomiske utviklingen i jordbruket på Østlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Nibio-rådgiver Jostein Vasseljen som har jobbet med trøndelagstallene sier at nedgangen i inntekt henger sammen med lavere kjøttpris, men også med økte kostnader.

Før 2015 var det en opptrapping i saueøkonomien, og flere startet med sau og bygde fjøs.

– Når en bygger nytt fjøs, bygger en som regel større, sier Vasseljen, og viser til at resultatet ble overproduksjon av sauekjøtt, med etterfølgende prisnedgang.

– Prisløypa går opp og ned etter tilbud og etterspørsel, utfyller han.

– Svikten i inntekt henger sammen med overproduksjonen, som fortsatte inn i 2017, og som nok vil påvirke tallene for dette året, også, sier han.

På landsbasis økte jordbruksinntektene med to prosent fra 2015 til 2016. Nibio-tallene viser at mjølk og svin gikk fram, mens sau og korn fikk nedgang.

På Østlandet ser vi en nedgang i jordbruksinntektene på seks prosent fra 2015 til 2016, og her er det også en nedgang for mjølk. Snittinntekten for årsverket var på 340.200 kroner.

Inntekten i Trøndelag var på 344.500 kroner. Økningen på 11 prosent skyldes blant annet høyere pris på storfekjøtt og mjølk.

Tallene viser at en norsk bondefamilie henter 42 prosent av inntektene sine fra jordbruket. Tilleggsnæringer står for seks prosent, og skogbruket for én prosent. Lønnsinntekter utenfra utgjør 39 prosent.


Artikkeltags