Seks helnorske ulvekull så langt, og fem grensekull

Vinterens registreringer av ulv viser at det er født ulvevalper i seks helnorske familiegrupper i 2019.

DEL

I tillegg kommer ynglingene i grenserevir med Sverige, som i forvaltningssammenheng regnes som en halv yngling. Her er det fem kull, slik at det altså er 8,5 kjente ynglinger.

Bestandsmålet for ulv i Norge er fire-seks ynglinger, hvorav tre skal være helnorske.

Registreringsarbeidet pågår fremdeles, og rapporten for Norge legges fram 10. mai, mens den endelige statusrapporten for ulv i Norge og Sverige vinteren 2019–2020 er planlagt ferdigstilt til 1. juni.

De seks helnorske revirene det er valper i denne sesongen er Letjenna, Hernes, Kynna, Mangen, Aurskog og Østmarka. Grenserevirene er Varåa, Kymmen, Magnor, Skillingmark og Rømskog.

Foreløpige tall

Det er i perioden 1. oktober til 27. januar dokumentert 86-89 ulver i Norge. 50-53 av dem har tilhold kun i Norge, mens 34-41 bruker arealer på begge sider av riksgrensa mot Sverige. For to av ulvene er grensestatusen usikker, går det fram av den foreløpige rapporten som Rovdata nylig har presentert. Rovdata er nasjonal leverandør av bestandstall.

I fem helnorske revir er det dokumentert revirmarkerende par: Spekedalen, Slettås, Ulvåa, Hornmoen og Deisjøen. Det sistnevnte paret ynglet i 2018, men det er ikke funnet spor etter årsvalper nå. Prosjektleder Petter Wabakken hos Høgskolen i Innlandet sier i Rovdatas nyhetsbrev at de likevel ikke utelukker yngling i Deisjøen. Paret er registrert både innenfor og utenfor ulvesonen.

Avgang på 11

Av de 86-96 ulvene som er påvist, er 11 døde i perioden. Blant dem er det revirmarkerende paret i Spekedalen, som Statens naturoppsyn avlivet før jul. Begge var født i norske revir, hannen i Kynna og tispa i Deisjøen.

I forbindelse med lisensjakt i Åmot ble lederparet og to årsvalper i Letjenna felt 1. januar i år.

En hannulv ble påkjørt i Våler, tispa i Mangen-reviret ble funnet død i Åsnes starten av januar. De tre siste ulvene er hannulver som er felt på lisensjakt, i Våler, Krødsherad og Kvinesdal.

Den mye omtalte Elgå-ulven som er betegnes som genetisk viktig fordi den er av finsk-russisk herkomst, har i den foreløpige rapporten status som Ikke stasjonær – med et spørsmålstegn bak. Ulven ble bedøvet i reinbeiteområder ved Elgå i november, påsatt en GPS-sender og fraktet til Kongsvinger-traktene. Den har senere vært på vandring, og har vært tilbake i områder nær der den ble fjernet fra.

En annen streifulv er registrert i Midtre Gauldal. Også denne har status som ikke stasjonær, med det samme spørsmålstegnet bak.

Ber folk hjelpe til

Høgskolen i Innlandet og Statens naturoppsyn vil gjerne ha hjelp fra folk som kommer over spor.

– Alle meldinger om spor eller observasjoner av ulv mottas med takk, lyder meldingen fra prosjektleder Wabakken og feltkoordinatorene Erling Maartmann og Kristoffer Nordli.

Artikkeltags