Senterpartiet og Arbeiderpartiet utarbeidet et felles forslag til jordbruksforhandlingene som fylkestinget nå har stilt seg bak

F.v.: Olav Røssum, Sp, Turid Backe Viken, Ap,  Inger Torun Klosbøle, Ap, Merete Furuberg, Sp, Per Gunnar Sveen, Ap og Leif Vingelen, Sp.

F.v.: Olav Røssum, Sp, Turid Backe Viken, Ap, Inger Torun Klosbøle, Ap, Merete Furuberg, Sp, Per Gunnar Sveen, Ap og Leif Vingelen, Sp.

- Jeg synes det er et kraftfullt signal at et stort flertall stilte seg bak fellesforslaget som i utgangspunktet ble utarbeidet av Senterpartiet og Ap.

DEL

Det sier Senterparteits representant Leif Vingelen Tolga.

I vedtaket heter det blat annet at Innlandet fylkesting vil understreke viktigheten av å utvikle og investere i jordbruket i hele landet. De neste års jordbruksoppgjør må bidra til å sikre lønnsomhet langs hele verdikjeden, der en setter inn offensive virkemidler for å øke lønnsomheten i bruken av jord. Trygg mat av høy kvalitet, og matvaresikkerhet må stå sentralt, fastslår vedtaket.

Det påpekes at økt selvforsyningsgrad må prioriteres, særlig sett i lys av Norges lave selvforsyningsgrad som bare er ca. 40 prosent. Det krever en bevisst og restriktiv holdning til jordvern og bortfall av jordbruksarealer. En nasjonal jordvernplan bør utarbeides.

- Vi er inne i det grønne skifte, hvor landbruket vil være en viktig del. Innlandet har med sine naturgitte ressurser og de hele verdikjeder vi har knyttet til jord og skog en viktig rolle i dette i dag. Vi har imidlertid enda større ambisjoner framover for hva Innlandet kan bidra med nasjonalt innenfor bioøkonomien. Dette vil være avhengig av næringspolitikken på ulike felt, men det er også viktig at jordbruksoppgjøret bygger opp under dette.

Regjeringa har lansert Matnasjonen Norge som et utviklings- og samarbeidsprosjekt for næringsutvikling og verdiskaping med utgangspunkt i sunn og trygg norsk mat. Dette støtter Fylkestinget i Innlandet.

- Vi mener derfor at skal vi nå det målet i 2030, må nettopp primærnæringene og jordbruk i hele landet sikres utviklingsmidler og lønnsomhet. Koblingen mellom mat og reiseliv må få utviklings- og stimuleringsmidler for å lykkes, meddeler fylkestinget.

Innlandet fylkesting mener at årets jordbruksforhandlinger også skal prioritere:

1. En jevnere fordeling slik at inntektsforskjellene pr. årsverk internt i jordbruket ikke skal være for store. Forskjellene i inntekt pr. årsverk mellom produksjoner, ulike geografiske områder, bruksstørrelser m.m. må utjevnes. Reelle virkemidler må tas i bruk, og nye må utvikles.

2. Landbrukssamvirket, med mottaks- og forsyningsplikt, må videreutvikles. Det er det viktigste verktøyet for landbruk i hele landet. Bøndene skal, gjennom jordbrukssamvirket, fortsatt ha ansvaret for markedsreguleringen. Markedsreguleringsordningene må styrkes gjennom at flere markedsreguleringsverktøy skal gjenreises og videreutvikles.

3. Økt satsing på kornproduksjon og økning i kornprisen, økt grovforbasert kjøttproduksjon fortrinnsvis uten import av soya og andre kraftfôrbestanddeler og økt norsk grønnsakproduksjon. Bønder som bruker mest mulig norsk gras og norsk fôrråvare i kraftforet, skal premieres. Korn og kraftforpolitikken skal videreutvikles. I dag brukes om lag 900 millioner til prisnedskriving. Det må arbeides med andre måter å bruke disse midlene for å stimulere til økt grovfôrandel for drøvtyggerne. For de enmaga husdyra er det vanskelig på kort sikt ikke å se løsning i prisnedskriving med hensyn til f.eks. kylling- og svinebondens økonomi. Det må arbeides med ulike fremtidige modeller.

4. Økt bruk av våre egne ressurser, herunder utmarksressursene. Økt sjølforsyning må prioriteres, bl.a. gjennom å sikre økonomien i matproduksjon med drøvtyggere i grasområdene og sørge for at det er lønnsomt med korn, proteinvekster og andre matvekster til mennesker der det er mulig.

5. Potensialet i landets beiteressurser må synliggjøres, f.eks. hvor mye av Innlandets ressurser som ikke kan brukes pga rovvilt. Forbedringer i rovviltpolitikken må komme raskt!

6. Et sterkt og restriktivt jordvern med en nasjonal jordvernplan. Vernet av matjord er viktig, og landet har ingen matjord å miste i en økt matproduksjon. Nedbygging av matjord gjennom industri, infrastruktur, boligbygging mm skal ikke forekomme. Det må også settes søkelys på bondens egen nedbygging ved oppsetting av driftsbygninger på garden. Matjord skal ikke legges brakk ved bruksnedleggelser. Driveplikta skal holdes i hevd!

7. Jordas produksjonsevne og jordhelse må restaureres. Produsert mengde med best mulig innhold av næringsstoffer uten at vekstsubstratet forringes skal stimuleres gjennom virkemidler.

8. En jordbruksavtale som stimulerer til produktutvikling og nyskapning innenfor lokale spesialprodukter og tilleggsnæringer, samtidig som volumproduksjonen ivaretas. Dette gjelder bl.a. videreføring og styrking av innovasjonsmidler for å øke småskala grønt-produksjon, satsing på Inn på tunet, Grønt reiseliv m.m.

9. En gjeninnføring av likestilling i Rekruttering- og kompetansemidlene og midler til Voksenagronom til fylkeskommunene.

10. Styrket forskning og utvikling i jordbruket. Det må stimuleres til produksjonsfremmende tiltak som nydyrking, grøfting, FoU, investeringsmidler og skattefradrag ved investeringer.

11. Fokus på bioøkonomi og det grønne skiftet. Forsknings- og utviklingsmidler til jordbruket, som er en viktig del av bioøkonomi-næringene, må også prioriteres innen generelle FoU-midler, og ikke bare gjennom forskningsmidler over jordbruksavtalen og/eller forskningsavgiftsmidler. Det må prioriteres forskning på karbonbinding og måling, om jord og jordbiologi m.m.

12. Innlandet ser positivt på bruk av biokull som jordforbedringsmiddel og til karbonfangst og - lagring. Det burde foreligge et mål om å følge 4 per 1000-initiativet.

13. Innføring av klimafond med skattefordel, etter modell fra skogbruket, ved investeringer i klimatiltak; for å redusere utslipp, øke karbonbinding og tilpasninger til endret klima.

14. Styrke arbeidet med landbruksrådgiving for å bedre kunne gi tjenester innenfor flere fagområder, basert på kunnskap om lokale forhold. Dette er svært viktig sett opp mot de store omstillingsprosessene landbruket står ovenfor. Fokus på psykisk helse i landbruket og HMS må løftes og være ein viktig del av rådgivningstjenesten sitt arbeid.


Artikkeltags