Gå til sidens hovedinnhold

Simen ladet opp med cola og kamel

Artikkelen er over 6 år gammel


- Om Sahara maraton er noe å anbefale for andre? Absolutt, men de som sverger til opplevelser som er preget av luksushoteller og slaraffenliv, de bør absolutt finne på noe annet å gjøre. For alle som derimot synes at kamelkjøtt er grei kost, som ikke gjør seg noe av å ligge i sovepose på steingolv og som klarer seg en uke uten dusj, er det en helt topp og annerledes opplevelse!

Det sier Simen Killingmo, nettopp hjemkommet fra et ukeslang opphold i flyktningleiren Smara i Algerie, arena for et av de mer spesielle maratonløp på denne kloden. Sammen med en håndfull andre nordmenn og skandinaver var startnummer 225 Killingmo å finne på startstreken for 42 kilomerts løping på underlag det finnes lite av her i Kongeriket.

Flyktningleire

- Jeg sa før jeg reiste at dette ikke var noen konkurranse for å sette personlig rekord i. Det viste seg å stemme ganske bra, selv om løypa ikke var så vanskelig som jeg hadde forestilt meg. Det var jo ikke engang antydning til sandstorm...
Løpet er et ledd i å skape oppmerksomhet rundt situasjonen for flyktningene som er fordrevet fra sitt tidligere hjemland Vest-Sahara (i dag er dette landområdet en del av Marokko). Flyktninglerene ligger på algirsk territorium, og selve maratonløpet går gjennom tre av disse leirene. Løpet er ikke så stort, selv om det i år gikk for 15. gang. Deltakerantallet ligger på i overkant av 500 løpere , hvorav drøyt 100 startet på helmaraton.

Skulle være kos...

Løpet oppsummerer Simen på denne måten:
- Jeg stilte til start fullstendig blottet for ambisjoner; dette var et løp for å nyte for min del. Dette klarte jeg å gjennomføre ganske nøyaktig i to kilometer. Da ble jeg tatt igjen av spanjol som utfordret meg til å bli med i hans tempo. Han hadde kamera og tok forresten på seg å ta bilder av oss for Retten, men foreløpig har jeg ikke sett noe av disse bildene. Uansett; på et underlag som varierte mellom sandveier, ingen vei og en og annen sandyne, holdt han tempoet godt oppe. Første halvdel gikk unna på 1.40. Underlaget tatt i betrakning, var dette mer enn fort nok - i hvert fall for meg.

Hett nok

- Nå var vi ganske heldige med været. Temperaturen ved start var nemlig ikke mer enn rundt 20 grader, men det skulle vise seg å bli adskillig hetere etter hvert. Og etter 33 kilometer kom den berømmelige hammeren for min del; sola stekte intenst og det var bare å vinke god tur til min spanske kompis. Den siste mila ble ikke akkurat noen kosetur, men jeg kom i hvert fall noenlunde greit i mål med en sluttid på 3.38. Ellers all grunn til å rose arrangørene for god gjennomføring; tette merkestikker, et stort oppbud av sikkerhetsvakter - sikkert et resultat av tidligere bortføringer - og drikkestasjoner for hver tredje kilometer, sier milslukeren, og fortsetter:

Gikk fort

- Ifølge veteranene i løpet kunne man trekke fra rundt tre kvarter i forhold fra en grei asfaltløype. Stemmer det, kan jeg ikke være annet enn storfornøyd. Det er jo det samme som under tre timer i en mer nomal trasé.
- Og vi har studert resultatlistene og vet i hvert fall at du kan slå i bordet med at du ble beste skandinav med en 18. plass totalt!
- Jo, jeg har selvsagt gransket resultatlista, og kan bekrefte at det stemmer. Men; dette er ikke noe løp for verdenseliten. Når jeg ikke er mer enn en halvtime bak vinneren, forteller det at det ikke er noe skyhøyt nivå. Som løpsopplevelse må jeg likevel si at dette løpet rager ganske høyt.

«Null-stjerners»

- Men bortsett fra løpet, hvordan var oppholdet ellers?
- For det første var det godt organisert. Jobben min var å komme meg til og fra Madrid. I flykningleiren ble vi innkvartert hos familier. Jeg ble fikk plass i et lite murhus sammen med fire andre skandinaver. Forholdene var enkle. Huset bestod av ett rom, og møblementet av ett bord, samt tepper på betonggolvet. Hardt nok som soveplass, men det gikk greit det også. familien visste forresten ikke alt godt de skulle gjøre for oss. Det eneste problemet var at familien kun snakket arabisk og litt spansk. Heldigvis var det en i gruppa vår som kunne litt arabisk. Vi stoler på at engelsk skal hjelpe oss – her var det et fånyttes håp.
- Det du forteller, vitner om ganske enkle forhold. Men likevel koster vel en slik tur en del kroner?
- Jeg har regnet ut at løpeturen kostet meg ganske nøyaktig 262 kroner per kilometer. Så kan jo folk selv regne ut totalprisen, gliser 32-åringen som til daglig er matematikklærer ved Tolga skole.

Kamelkjøtt

- Hva med kosten, maratonløpere lader gjerne opp med en skikkelig karbohydratkur?
- Nei, her gikk det i kamelkjøtt. Litt seigt, men da er det kanskje den ideelle kosten for langløpere? Sammen med Cola var det slett ikke verst, humrer tolgingen.
Han har ikke mistet lysten på spesielle og ekstreme utfordringer på idrettsfronten, men tviler på at det blir noen reprise på Sahara maraton.
- Nei, jeg ser ikke noe stort poeng i det. Dette er et løp hvor det sportslige på mange måter kommer i bakgrunnen. Å se og oppleve forholdene i flyktningleiren gjorde mer inntrykk enn selve løpet.

Triathlon neste

Neste ekstrempost på Simens sportslige program er Ironman Switzerland (triathlon med 4,2 km svømming, 180 km sykling og 42 km løping) i midten av juli.- Her er det idretten – og det å komme seg forest mulig fram – som er hovedsaken. Jeg har gjennomført en full triathlon før, så jeg vet omtrent hva jeg går til. Målet er å gjennomføre på rundt 11 timer. Klarer jeg det, er det vel verdt at jeg ofrer den første Olsok-helgen. Og når jeg er i mål der, tror jeg at jeg anser 2015-sesongen for over.

Kommentarer til denne saken