Rapport: Fraværet går ned, men risikoen for å falle fra har økt på VGS

Av
DEL

Fraværet i den videregående skolen har gått ned med 20 prosent, men samtidig har risikoen for å stryke økt, ifølge en fersk Fafo-rapport.

Rapporten har sett på konsekvensene av innføringen av den omdiskuterte fraværsgrensen på videregående skole. Funnene viser at fraværet er redusert med omtrent 20 prosent, eller 15 timer i året, for gjennomsnittseleven.

Reglene, som ble innført i 2016, innebærer at syke elever er nødt til å skaffe legeerklæring for å få gyldig fravær.

Forskerne har også sett på hvilke negative konsekvenser endringene har hatt.

– Nær alle grupper har fått noe økt sannsynlighet for «ikke vurdert» (IV) i ett eller flere fag. Endringen i sannsynligheten for IV er størst for de gruppene som har høyt fravær i utgangspunktet, sa forsker Hege Gjefsen under presentasjonen av rapporten.

– Løper etter

Samtidig er det også denne gruppen som har redusert fraværet sitt mest.

– Alle løper etter fraværsgrensen og prøver å redusere fraværet for å komme under den, og så er det noen som ikke klarer det, konkluderte Gjefsen.

Setter man de positive konsekvensene opp mot de negative, kan de illustreres slik, ifølge henne:

* Én elev i hver klasse går i gjennomsnitt opp med én karakter i norsk og matematikk.

* Én ekstra elev på hver videregående skole i landet får «ikke vurdert» i ett eller flere fag.

– «Småskulkerne» er tilbake

Rapporten som ble lagt fram fredag, er den andre Fafo har laget om temaet. Prosjektleder Jon Rogstad forteller at de har vært tettere på elevene denne gang, og intervjuet dem om hvordan de opplever fraværsgrensen.

– Vi ser at «småskulkerne» er tilbake på skolen, men det er snakk om tillit under press, sa Rogstad under presentasjonen.

Han trakk fram følgende sitat fra en elev i andreklasse på videregående:

«Jeg erkjenner at fraværsgrensen virker. Selv hadde jeg vært mer borte om det ikke var for den. Men den bør fjernes. Den ødelegger tilliten mellom skolen og elevene.»

Flere av elevene forteller også at de har vært på skolen selv om de var syke, og risikert å smitte andre.

– Følges tett

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) kommenterer funnene i rapporten slik:

– Fraværsgrensen har vært bra for alle elever, også for de mest utsatte elevene. Samtidig er jeg glad for at rapporten løfter fram utfordringene. Å sikre at flere elever fullfører og består videregående opplæring er en av regjeringens viktigste prioriteringer.

I den nye regjeringsplattformen har partiene blitt enige om at fravær grunnet obligatoriske timer for trafikkopplæring skal unntas fra fraværsgrensen.

– Frafallsfelle

Elevorganisasjonen har vært kritisk til fraværsgrensen helt siden starten. Leder Agathe Waage har fryktet at den skulle bli en «frafallsfelle».

– De elevene grensen skulle hjelpe, dem med mest fravær, har nå kommet på feil side av fraværsgrensen, og ender opp med å ikke få karakterer. Veien tilbake til skolebenken blir lengre, tyngre og dyrere. Flere må ta et tvunget friår mellom VG1 og VG2, eller VG2 og VG3 for å ta opp privatisteksamener for å komme inn igjen på skolen. Det er alvorlig, sier hun.

Utdanningsforbundet har støttet innføringen av reglene, men under en klar forutsetning om at de skulle kombineres med økt innsats for elever som sliter med å fullføre utdanningen.

– Ingen elever er tjent med et høyt fravær og noen elever trenger også annen hjelp enn fraværsgrensen for å fullføre og bestå sin videregående opplæring, sier leder forbundet Steffen Handal.

– Selv om skolene sier at de har blitt bedre til å følge opp disse elevene, vet vi ikke noe om hvor mange og hvilke tiltak skolene har satt i verk. Her har regjeringen og fylkene et spesielt stort ansvar.


(©NTB)

Artikkeltags