Gå til sidens hovedinnhold

Snøskuteren - kultursymbol eller forfallstegn?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Denne tittelen er hentet fra et hefte utgitt i 1991 av Naturvernforbundet i Nordland i samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund, DNT og Norges Naturvernforbund. Der beskrives det hvordan politikere og media stort sett står sammen om å forherlige snøskuterkjøring for fornøyelsens skyld. Slik har det vært i over 30 år nå, og i samme periode er vi påført omfattende naturtap. Vindkraftindustri, utbygging av hyttefelt og veibygginger har stadig grafset til seg og ødelagt naturområder. Og likevel vil sterke krefter i tillegg til dette etablere leder for fornøyelseskjøring med snøskuter i fjellheimen!

Fra "villmarkskommune" til "snøskuterkommune"?

I over tjue år fram til 2001 var Villmarkskvelden årets store begivenhet i Holtålen. Arrangementet ga bygda et spesielt godt omdømme. Dyktige naturkjennere med Jon Østeng Hov i spissen formidlet naturglede og naturkunnskap til et stort lokalt og tilreisende publikum. Holtålen Naturvern og Ålen Jeger- og fiskerforening sto bak arrangementet og samarbeidet med flere lag og foreninger. Villmarkskveldene var inntektsbringende, og overskuddet kom bygda til gode. Holtålen Naturvern opprettet Midtnorsk natur- og miljøpris, som senere ble endret til Trøndersk natur- og miljøpris. Prisen deles ut årlig.

Etter den tid har Holtålen kommune gjennomgått en forvandling fra å være «villmarkskommune» til å etterstrebe status som «snøskuterkommune». Forvaltningsinstanser og foreninger som før velbegrunnet sto på naturens og de mer stillfarne naturbrukernes side, har nå tilsynelatende skiftet standpunkt. Har Holtålen Fjellstyre – og mest overraskende – Holtålen Turforening bestemt seg for at naturen og friluftslivet i Holtålen kommune skal underlegges fornøyelseskjøring med snøskuter?

Næringspotensialet

Vi registrerer at næringstoppene i Holtålen tilnærmet unisont støtter opprettelsen av Gauldalsløypa. Det meldes om store forventninger til økonomisk vekst. Finnes det en nøytral og saklig utredning av det påståtte næringspotensialet? Hva kan en skuterløype som skal driftes kun to til fire måneder i året, egentlig gi kommunen i inntekter? Har enhetsleder for kultur- og næring konkrete tall å vise til for Gauldalsløypa som næringsutviklingsprosjekt?

I Holtålen kommune ligger det store naturområder som reindrifta og den samiske befolkningen har brukt i uminnelige tider. Er det klokt å åpne opp for fornøyelsesindustrien i et område der et slikt tiltak vil være til skade for den gamle næringsveien? I kommunedirektørens forslag til vedtak i kommunestyret 17. 12. 2020 om forskrift for Gauldalsløypa var åpningstida satt til 01. 02. tom 31. 03. Under behandling av saken reiste partiet Framtida Holtålen forslag om åpningsperiode fra 01. 12. til 25. 04. Deres forslag ble enstemmig vedtatt. Det er forståelig hvis berørte parter oppfatter dette vedtaket som en provokasjon.

Et viktig friluftslivsområde

Det første vedtaket om opprettelse av Gauldalsløypa ble kjent ugyldig av Fylkesmannen i 2019, blant annet på grunn av manglende kartlegging av friluftslivsområdet der løypa var lagt. Etter dette gjennomførte kommunen med hjelp fra Fjellstyret en vurdering av det utelatte området. Konklusjonen ble at området der løypa er lagt, vurderes som et viktig friluftslivsområde.

Vi kan ikke se at det entydige resultatet av denne kartlegginga er beskrevet i saksframlegget representantene fikk før sluttbehandling i kommunestyret 17. 12. 20. Hvorfor skriver ikke plan- og miljøsjefen spesifikt om dette i framlegget? Forvaltningslovens § 17 (om forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt) sier at «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.»

Og videre; hvis en legger departementets definisjon av friluftsliv til grunn, vil det da være mulig å etablere en snøskuterløype for fornøyelseskjøring i et område som er klassifisert som viktig friluftslivsområde?: «Motorisert ferdsel omfattes ikke av friluftslivsbegrepet, slik det er definert i den offentlige friluftslivspolitikken. Det er samhandlingen mellom fysisk aktivitet og naturopplevelse som regjeringen ønsker å legge til rette for og fastsette en politikk for i denne stortingsmeldingen.» (Stortingsmelding 18 om Friluftsliv)

Enn så lenge er Gauldalsløypa åpen. Innkomne klager på kommunens vedtak skal ikke behandles før i mai. Det betyr åpen løype denne vinteren. Etter at kommunal behandling er gjort kan klagene bli sendt til Statsforvalteren.

Erfaringer

Etter de første åpningshelgene har mange mer stillfarne naturbrukere fortalt om utrivelige opplevelser langs Gauldalsløypa; uvettig kjøring med langt høyere hastighet enn tillatt, kappkjøring mellom flere skutere over isen på Riasten og kjøring nattestid når løypa er stengt. Videre er det observert kjøring langt utafor regulert løype, på fylkesveien, på gang- og sykkelvei, på private gårdsveier og på isen på Gaula. Ikke uventet har det vært stor trafikk. – Og dette er bare begynnelsen.

Vi som bor i nabokommunen Røros følger saken med stor interesse. Vi frykter konsekvensene for naturen og friluftslivet – og for reindrifta. Især frykter vi kreftene som har planlagt et større interkommunalt løypenett. Blir Gauldalsløypa endelig godkjent hos Statsforvalteren, kommer kravet om forgreningsløyper fortløpende. Det vil få store konsekvenser for en vinternatur som allerede er under press!

Forfallstegn

Vi mener opprettelse av leder for fornøyelseskjøring med snøskuter i norsk natur er et forfallstegn. Forfall er det også – for demokratiet – når en av kommunestyrerepresentantene, som også har fast sete på Stortinget, under behandling av saken kommer med følgende innspill og oppfordring: «Jeg skal ikke si noe mer om saken, men littegrann taktikk! For hvis vi får et enstemmig vedtak (…), så tror jeg det står seg mye bedre enn om vi er delt. Så jeg vil anbefale at vi snakkes litt (…). Så tror jeg det at vi blir veldig enig om å få til et felles forslag og et bortimot enstemmig vedtak, det er noe som står seg mye bedre overfor Fylkesmannen og andre myndigheter. (…) Myndigheten er lagt til kommunene, det var hele hensikten med at dette skulle legges til kommunalt nivå, – førr det at det skull’ vør’ mer lokaldemokrati som styre motorferdsellova»!


Kommentarer til denne saken