Deretter går han gjennom sopptypene. De er inndelt etter hvordan det sporedannende vevet ser ut: Rørsopp, skivesopp, piggsopp, ribbesopp, poresopp, røyksopp, fingersopp og slimsopp.

Giftige sopper er et tema vi ikke kommer utenom, når vi skal se etter sopp.

Rød fluesopp er kjent av de fleste. Den er i kategorien «mindre giftige sopper» og bør ikke spises. 

Det er arten spiss giftslørsopp som trekkes fram. Gifta virker langsomt etter flere dager og resulterer i nyresvikt. Skulle en finne den, er det bare å kaste all sopp som har vært i kontakt med den. På nettstedet Artsobservasjoner er ingen funn registrert i regionen her.

En annen svært giftig sopp – flatklokkehatt som vokser på dødt trevirke- er derimot registrert i Brekkenområdet på Røros og på Tolga. Instruktørene har noen kjøreregler: Rørsopper og piggsopper er ikke giftige.

Etter felles gjennomgang skal deltakerne samle sopp på egenhånd. Og i traktene rundt idrettsbanen på Glåmos er det rikelig med sopp. Noen er fåtallige, mens andre som piggsopp, opptrer i stort antall.

Anne-Marie Mørtvedt, Linda C. Herud og Liv Lockert diskuterer sopp som de har funnet.

Etter innsamlingen er det tid for gjennomgang av soppkorgene. 

Hva? Kan dette være en av våre viltlevende sjampinjonger? Kursleder Anne Marit Strøm gir svar.

Artskarakteristika for de ulike gruppene blir repetert med soppene i handa. Kremler, risker, slørsopper og skrubber blir vi etter hvert fortrolige med. Rundt 30 sopparter blei funnet i nærområdet til fotballbanen – blant annet brunkjøttbukkesoppen og duftvokssoppen som lukter marsipan. Nytt soppkurs blir det etter alt å dømme neste høst og.

Dagen etter – søndag 4. september – var det soppkontroll på Røros. Rundt 20 personer var innom for å få kontrollert soppen de har plukket: Var den spiselig, uspiselig eller. 

Første søndag i september er for øvrig Soppens dag med soppkontroller mange steder i landet i regi av Sopp- og nyttevekstforbundet.

Kontrollør Anne Marit Strøm forteller at for henne er sopp en hobby som ikke bare er knytta til å samle spiselige sopper på høsten. Sopp er mer enn matsopp sier hun, og forteller at kartlegging og registrering av ulike sopparter er en viktig del av hobbyen. Og dette er som så mange andre interesser. Når du fordyper deg, så finner du stadig noe nytt. Matriske er ikke bare matriske men furumatriske og granmatriske. Vi har mange hundre kremler. Ja det finnes et utall av emner her å fordype seg i, avslutter hun.

Bildet viser et gjennomskåret ungt eksemplar av rød fluesopp.

Hva er sopp?

Sopp ble tidligere sett på som en plante. Men soppene har ikke klorofyll som binder CO2 og omdanner det til oksygen og karbohydrater (sukker). Soppene er derfor plassert i et eget rike – soppriket. De flest av oss forbinder sopp med den soppen vi ser ute: En sopphatt som vokser opp av bakken. Men sopp er så mye mer. 

En kjent sopp for de fleste - kantarellen.

Denne soppen er en gulgrønn lærhatt, en sopp som vokser på råtnende lauvtre på høsten.

Legger du en sopphatt med avskåret stilk på et papir vil soppsporene frigjøres. Og du får en aning om mengden soppsporer.

Soppmycel - den egentlige soppen.

Fakta om sopp

Det finnes rundt omtrent 100 000 sopparter i verden og cirka 10 000 av dem er funnet i Norge. 7000 av disse er sopper uten synlig fruktlegeme. Gjærsopp er et eksempel på denne kategorien. Det som de fleste forbinder med sopp er fruktlegemet – forplantningsorganet - over bakken. Selve soppen – mycelet – finnes som et finmaska nett under bakken. De fleste soppene vi ser lever i symbiose med andre planter. De danner «sopprot» og utveksler vann og mineralstoffer med vertsplanten og får næringsstoffer - karbohydrater - tilbake. Mange av soppene er knytta til spesifikke vertsplanter. Sopp har en viktig funksjon som nedbryter av dødt organisk stoff sammen med bakterier.

Sopp formerer seg ved hjelp av sporer. Sporene dannes i det sporedannende vevet under hatten, og spres med vinden. Sporene spirer når de treffer rett vekstmedium – men er og avhengig av å treffe en spore av samme art. I tillegg må soppsporene treffe rett voksemiljø. Mange rensker sopp i skogen og tømmer restene ut for å «så» ny sopp. Eller de tar med soppavrensk hjemmefra og sprer det ut i skogen. Antall soppsporer som spres naturlig er så stort at de få som blir spredt av sopplukkere gjør lite til eller fra.

I midten på august arrangerte Sabima (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) og Sopp- og nyttevekstforeningen et soppfagkurs på Vauldalen fjellhotell. 30 personer fra store deler av landet med sopp som fellesinteresse hadde satt av tre dager for å lære mer om sopp og kartlegge sopp i Røros kommune. En foredragsholder snakka om hettesopper mens beitemarkssopper var et annet tema. Hovedfokus var innsamling av sopp og artsbestemming av sopp som blei funnet. Det var valgt ut et titall biotoper i Røros kommune som ble grundig kartlagt.

Even Wolstad Hanssen fra Sabima var ansvarlig for soppfagkurset. At Brekken-området ble valgt kan i stor grad tilskrives mange spennende soppfunn som Trine Boquist bosatt i Brekken, har gjort. Når soppeksperter - både amatører og profesjonelle - samles er det for å drive erfaringsutveksling og opplæring av frivillige soppkartleggere forteller han.

Siv Moen og Lena Kines fant på samlingen en kortstilket dunbegermorkel, til stor begeistring. Det er trolig første funn i Norge! 

– Hvordan vil du karakterisere samlingen?

– Den var svært vellykka. Vi registrerte til sammen 354 (!) sopparter innenfor Røros kommune disse dagene derav mange sjeldne og noen rødliste arter. 

Even Wolstad Hanssen

– Blant annet fant vi en grå traktsopp med det vitenskapelige navnet Clitocybe subspadicea. Den har ikke noe norsk navn og kan være ny soppart for Norge! På ei bjørk i Vauldalen fant vi en Tatraea personata – også en ny soppart for Norge. Av andre spennende funn kan jeg nevne kortstilket dunbegermorkel, jettetraktsopp, rødskjellslørsopp og grønnfotet trevlesopp! Sikkert ukjente navn for de fleste, men for oss mykologer (soppeksperter) er dette spennende navn. Som sagt til sammen 354 ulike sopparter!

Even Wolstad Hanssen

Soppsesongen går mot slutten for i år. Men lar snøen vente på seg kan vi plukke sopp som kantarell og piggsopp enda ei tid framover.