Jerveforvaltningen: – For meg har Forollhogna har blitt en prinsippsak

I ROVVILTNEMNDA: Ida Marie Bransfjell.

I ROVVILTNEMNDA: Ida Marie Bransfjell. Foto:

Ida Marie Bransfjell i rovviltnemnda i region 6 er ikke fornøyd etter vedtaket der jerven tas ut av Forollhogna.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Rovviltnemnda har revidert forvaltningsplanen, og flertallet gikk for at det ikke skal være yngleområde for jerv på nordsiden av Forollhogna. Det er det heller ikke på hedmarkssiden.

Les saken: Vil ta jerven ut av Forollhogna

I mindretallet på to som fremdeles ville ha Forollhogna som jerveområde finner vi Ida Marie Bransfjell. Hun sier Forollhogna har blitt en prinsippsak for henne.

– Vi tar vekk noen områder, uten å legge andre til, utdyper hun.

Tydelig sørsamisk mening

Ingen av de sørsamiske interessene ønsket å fjerne jerven fra Forollhogna da planen var ute til høring.

Bransfjell og Mattias Jåma er valgt til nemnda fra Sametinget. De tok protokolltilførsel på at de ikke er enige i at Forollhogna skal tas ut av forvaltningsområdet for jerv.

– Vi må tenke på hele tamreinnæringa, på alle områdene – fra området helt i sør ved Forollhogna til nordlandsgrensa. Høringsuttalelser har kommet, og samiske interesser er ikke hensyntatt, kommenterer Bransfjell.

Region 6 i rovviltsammenheng omfatter de to trøndelagsfylkene som nå blir ett, og dessuten Møre og Romsdal.

Bransfjell sier presset på tamreinområdene øker når det ikke skal være jerv i Forollhogna. Hun mener villreinen prioriteres foran tamreininteressene, og at om jerven ikke direkte flyttes, fører grepet til at jervetrykket økes der det er tamrein.

– Vi kunne snudd det opp ned, og økt i Forollhogna; ikke ta det vekk. Folk skal leve av reindrift, i en sårbar kultur og livsstil som er presset fra før, fortsetter hun.

– Press på kalvingslandet

Bransfjell mener det er svært ugunstig med økt rovdyrpress på kalvingslandet. At det har blitt lettere å få til skadefelling de siste årene, løser ikke problemene, mener hun.

– I kalvingslandet er det sårbart. Vi skal jo ikke engang inn der selv fordi det er så sårbart, forklarer Bransfjell.

Hun sier hun sitter igjen med et sukk og et tungt hjerte etter behandlingen av saken i rovviltnemnda, og hun synes det er leit at nemnda er splittet.

– Vi setter ting opp mot hverandre, men alle har de samme mål, og det er å leve av kjøttproduksjon. Vi er så opptatt av å snakke om de små delene, men glemmer det store bildet. Med all utbygging og arealinngrep blir også dyr berørt, ikke bare den samiske reindrifta. Rovdyra får også mindre plass. Jeg savner helhetsperspektivet, fortsetter hun.

– En skadebasert forvaltning

Da Retten snakket med nemndleder Gunnar Alstad etter møtet, sa han at det nå legges opp til å gå litt bort fra byrdefordeling og i retning av en mer skadebasert forvaltning.

– Det ligger egne retningslinjer for hvordan vi skal håndtere skadesituasjoner i kalvingsområder for tamrein. Vi innser at reindrifta vil være i et jerveprioritert område, men da må vi ordne det slik at kalvingsområdene i alle fall er skjermet, sa han.

Før hadde trøndelagsfylkene hvert sitt bestandsmål for jerv. Nå legges det opp til et felles bestandsmål på sju, og Alstad sier at kvoter for jakt skal settes på grunnlag av skadesituasjon, og at reindrifta skal prioriteres spesielt.

Artikkeltags