Sosialhjelp og barnetrygd blir politisk sak: – Ingen bør få kutt i stønaden selv om de mottar barnetrygd

ENGASJERTE: Hege Merete Enget (til venstre) i En hjelpende hånd, Fjellregionen og Gunn Bråten i Tynset SV mener sosialhjelpsmottakere ikke bør få avkorting i stønaden når de mottar barnetrygd.

ENGASJERTE: Hege Merete Enget (til venstre) i En hjelpende hånd, Fjellregionen og Gunn Bråten i Tynset SV mener sosialhjelpsmottakere ikke bør få avkorting i stønaden når de mottar barnetrygd. Foto:

Skal familier som mottar barnetrygd få avkorting i sosialstønaden? Nei, mener Tynset SV og organisasjonen En hjelpende hånd Fjellregionen.

DEL

– Ingen andre får kutt i inntekten sin fordi de mottar barnetrygd. Om du har lønnsinntekt, går på arbeidsavklaringspenger eller er ufør – barnetrygden beholder du, sier Hege Merete Enget og Gunn Bråten.

Kommunestyret i Tynset skal torsdag 11. juni behandle saken om vurdering av inntektsberegning av barnetrygd ved utmåling av økonomisk sosialhjelp. Også Folldal, Alvdal, Rendalen og Tolga har vært med på en utredning der temaet er å se på mulighetene for ikke å inntektsberegne barnetrygden når sosialhjelpen regnes ut, for å styrke familienes økonomi og bekjempe fattigdom.

Rådmannen i Tynset innstiller imidlertid på at Nav Nord-Østerdal viderefører praksisen med avkorting.

Hege Merete Enget i En hjelpende hånd Fjellregionen og Gunn Bråten som sitter i styret i Tynset SV har latt seg opprøre over innstillingen fra rådmannen i Tynset. Tynset SV har behandlet saken på et medlemsmøte, og vil fremme et nytt forslag i kommunestyret torsdag kveld.

– Alle skal få den

– SV har lenge jobbet for at barnetrygden skal være universell og komme alle til gode. Alle skal få den – og beholde den, sier Bråten.

Hun poengterer at barnetrygden er en statlig ytelse, og at når Stortinget for første gang på 20 år valgte å øke barnetrygden, var det for å styrke de fattige barnefamiliene.

– Det er kun de som mottar sosialhjelp som opplever at det kuttes i inntekten, kommenterer Enget.

Gjennom organisasjonen hun leder, møter hun mennesker i økonomisk nød. Hun sier at fattigdom ekskluderer barn fra å delta i fritidsaktiviteter, bursdager eller gå på kino med kamerater.

– En blir sosialt hemmet når en ikke har noe å gå på økonomisk, sier hun.

Noen lar være

Gunn Bråten viser til nasjonale tall som forteller at norske kommuner sparer over 400 millioner kroner i året på å avkorte sosialhjelpen mot barnetrygden. Av saksframlegget til kommunestyret går det fram at fire av 30 kommuner i Hedmark lar være å avkorte.

Gunn Bråten i SV mener det eneste som skjer dersom kommunen slutter med avkortingen, er at familier som trenger det, får litt bedre råd.

– Sosialklientene er de som absolutt hadde trengt dette, legger Enget til.

Barn i fattigdom

Tall Tynset SV har hentet fram fra Bufdir viser at 13 prosent av familiene i de fem kommunene der barnetrygden nå er politisk tema, lever i vedvarende fattigdom.

– Det er ikke slik at tingene bedrer seg om en måned eller to, sier Bråten.

Barnefattigdom

Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) uttaler dette om barnefattigdom:

«Barnefattigdommen i Norge har vært økende siden begynnelsen av 2000-tallet. I et land som Norge, der den generelle levestandarden er høy, er det vanlig å bruke definisjoner av fattigdom som handler om mer enn fysisk overlevelse. Det betyr at fattigdom ikke bare handler om mangel på mat, klær og tak over hodet. Fattigdom betyr også det å mange muligheter til å delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet. Barn trenger relasjoner med jevnaldrende for å ha et godt liv. De unge selv sier at det verste med å være fattig er at du ikke kan delta på det andre kan».

– Det følger en depresjon med dette. Det preger ungene også, når foreldrene gir opp, kommenterer Hege Merete Enget.

I saksutredningen går anbefalingen på at Nav heller innvilger tilleggsytelser:

– For at stønad skal komme barn og unge direkte til gode ser Nav det som hensiktsmessig å innvilge tilleggsytelser direkte knyttet til ferie- og fritidsaktiviteter, klær og utstyr, står det.

Nav Nord-Østerdal ber kommunene samordne praksisen sin.

Ut i arbeid

I saksutredningen pekes det på at arbeid er en av de viktigste faktorene for å motvirke barnefattigdom, og at tverrfaglig og tverretatlig samarbeid er avgjørende for å få til løsninger for familiene.

Nav selv sier det er behov for økt kapasitet slik at de kan gi råd og veiledning om økonomi slik at foreldrene kan prioritere inntektene til beste for barna og familien.

– Det vil være fullt mulig med tiltak som er rettet direkte mot barna, i stedet for å gi en generell økning i stønad til livsopphold, står det i saksutredningen.

Bråten og Enget mener det blir feil å stille krav til fornuftig bruk av barnetrygden kun for én gruppe, og legger til at ingen andre risikerer å miste pengene hvis de tar ufornuftige valg.

– Ufornuftig bruk av barnetrygden forekommer trolig i både rike og fattige familier, kommenterer de.

Kan få dekket aktiviteter

– I dag er det fullt mulig for familier med trang økonomi å få dekket utgifter til kulturskole og fritidstilbud, men man må søke om det, leser vi videre i sakspapirene.

Tynset kommune har aktivitetskort som dekker deltakelse i én aktivitet i året for barnet.

Hvis det skal bli slutt på avkortingen, er det skissert i sakspapirene at praksisen med tilleggsytelser også må endres.

– I stedet for at Nav innvilger tilleggsytelser kan det vurderes at foreldrene selv har mulighet til å benytte barnetrygden til å dekke disse utgiftene. Dette vil medføre krav til at foreldre setter av månedlige beløp til å dekke større utgifter til for eksempel fotballkontingent, illustrerer administrasjonen.

I sakspapirene ligger også et regnestykke som viser at enkelte familier vil ha større inntekt om de mottar sosialhjelp enn om de jobber.

– Hvordan skal bruker motiveres for å jobbe?, spørres det.

Enget og Bråten har bitt seg merke til denne argumentasjonen.

– Det er neppe noen som ikke har lyst til å jobbe fordi familien beholder barnetrygden, kommenterer de.

Bråten etterlyser kilder og forskning som underbygger påstandene i saksutredningen.

De viser til Bufdir-statistikken om barnefattigdom i Tynset som sier at årsakene til at familier har vedvarende lave inntekter er at de er enslige forsørgere, har lav utdanning, er uføre eller har svak tilknytning til arbeidsmarkedet.

– Dette er forhold som verken bedres eller forverres av at familiene får beholde barnetrygden, hevder de.

De to kvinnene mener det er mange kort som blandes sammen i saken, og at mye av argumentasjonen ikke hører hjemme i det de selv synes er enkelt: – Barnetrygd er noe alle bør få.

215 barn

Så mange barn bor i en familie som har mottatt økonomisk sosialhjelp i 2019:

  • Folldal: 12
  • Alvdal: 38
  • Rendalen: 34
  • Tolga: 59
  • Tynset: 72

Ordinær barnetrygd for ett barn er 1054 kroner i måneden. Dersom man tar utgangspunkt i de familiene det gjelder, og dersom de hadde mottatt supplerende sosialhjelp sammenhengende i ett år, viser denne tabellen hva dette vil utgjøre i økte sosialhjelpsutgifter dersom barnetrygden ikke inntektsberegnes:

  • Folldal: 164.424 kroner
  • Alvdal: 569.160 kroner
  • Rendalen: 518.568 kroner
  • Tolga: 872.712 kroner
  • Tynset: 1.100.376 kroner

(Tall fra saksutredningen)

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken