– Vi har googlet deg på det store internettet, og der beskrives du som journalist, programskaper, underholdningsartist, skribent, og forfatter. Hva identifiserer du deg mest som?

– Oj, det var et vanskelig spørsmål! Jeg er jo egentlig journalist og det er det som er stillingstittelen min i NRK, men så har det jo blitt mer og mer scene og skriving på meg etter hvert. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle meg, men det er jo et behov for mange å sette folk i en eller annen kategori. Hvis jeg skulle velge yrkestittel selv, så skulle det vært «folkeopplyser». Det er min misjon; å opplyse folk. Jeg tror jeg er god til å snakke om ting jeg har peiling på, også er jeg ikke flink til å snakke om ting jeg ikke har peiling på, sier Eide.

– Du har gjort dialekter og språk til underholdning. Hvordan oppsto idéen om at det kunne slå an hos det norske publikum?

– De fleste har et forhold til sin egen dialekt. Og det er jo litt sånn at alle er eksperter på sin egen dialekt. Slik sett er det ikke så overaskende at mange interesserer seg for språk. Samtidig har det overraska meg at det er underholdning for så mange som ikke jobber med språk i det daglige. For noen år siden hadde jeg i oppdrag å si noe vettugt om språk på et arrangement for litteraturhuset i Bergen. Responsen fra publikum den gangen gjorde at jeg tenkte at dette kanskje var noe flere kunne likt å høre på. Senere kom Sjur Hjeltnes inn i bildet, og det var starten på det som er språkmoro eller språksjov i dag.

– Hva tenker du om bruken av dialekter i 2021?

– Generelt er det jo mer akseptert å snakke dialekt nå enn det var når jeg var nyutdanna journalist i NRK. Jeg har inntrykk av at det er «in» å ta vare på dialekter. Jeg tror det er viktig å skjønne at dialekter er under stadig utvikling. Dialekter skal ikke konserveres, de skal utvikle seg. Jeg er ikke noe for å dømme folk som snakker «feil». Alle burde få lov til å være eksperter på sin egen dialekt. Hvis vi ender opp med at noen ikke snakker dialekten sin fordi en føler seg underlegen de som snakker «riktig», er det mer skadelig for dialektene. Jeg håper ikke det er slik. I tillegg er det viktig at vi ikke blir flau og tilbakeholden hvis noen ikke forstår den dialekten vi snakker. Derimot synes jeg en kan være litt flau dersom en ikke forstår andres dialekter. Er det noe vi bør etterstrebe, er det å lære oss å forstå de andre dialektene rundt om i Norge. Generelt skal nordmenn ha skryt for å ha et godt språkøre, både for dialekter og andre språk. Vi utsettes mye mer for dialekter i nasjonale medier enn folk i andre land, og kanskje er det sunt for å opprettholde det gode språkøret?

– Denne uka kommer du til Røros. Her skal du holde språkmoro fredag kveld, du skal snakke med Sylfest Lomheim, Lars Os og Guri Jortveit om dialekter, og du har lest deg gjennom «Lisbet på Jarnfjeld» før Falkberget-samtalen fredag kveld. Hva slags forhold har du til Røros-dialekten?

– Egentlig har jeg hørt veldig lite Rørosdialekt til tross for at Røros er et eksponert sted. Kan du gi meg et godt eksempel på dialekten?

På dette tidspunktet i intervjuet tar journalisten Eide over rollen som intervjuer. Litteraturfest Røros' utsendte må slå til med både det ene og andre lokale ordet og uttrykket, og den entusiastiske språkdronninga har fått noe å tygge på før helgas opptreden på Røros.

– Vi har jo sh-lyden da. «Je schka kjøpe fersk fishk te påshke»

– Glimrende! Jeg lover å lære meg noen skikkelige rørosuttrykk før jeg kommer til Litteraturfest Røros. Både jeg og Sjur Hjeltnes gleder oss stort! avslutter Eide.