Stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) med følge er på turné i Trøndelag, og startet turen i Røros kommune mandag. Politikerne har besøkt og fått innblikk i arbeidet ved flere steder på Røros, blant annet Kulturminnefondet og Røros Meieri.

Finansieringen av restaureringsarbeidet gjort på Røroskirka for rundt ti år siden var et av temaene som ble tatt opp under besøket.

Mellom to stoler

- Røros Kirke har falt gjennom to stoler, sier Heidi Greni (Sp), en av politikerne i følget til Sem-Jacobsen.

Byggestilen følger klassisismen med innslag av rokokko, og får dermed ikke de samme midlene til restaurering og ivaretakelse som stavkirker og middelalderkirker får. Samtidig mener stortingsrepresentantene at kostnaden for å ivareta Røros kirke er for stor for at kommunen skal ta seg av kostnadene selv, og ønsker derfor mer statlig finansiering av kirken.

- Det er feil at en liten kommune med trangt budsjett skal sitte igjen med en enorm sum. Det går ut over likviditeten for en kommune, sier Greni.

Avdrag på 3,6 millioner

I 2007 fikk Røros kommune innvilget et lån på 72 millioner kroner for restaurering av Røros kirke. Arbeidet begynte året etter, rundt 40-50 år siden sist kirken hadde gått igjennom en restaurering. Lånet ble gitt med fem år avdragsfrihet, og det Sem-Jacobsen og følget tror var en forhåpning om at den økonomiske situasjonen ville ordne seg etter det.

Det årlige avdraget på lånet ligger nå på 3,6 millioner kroner. Avdragene skulle kommunen selv bære gjennom lånets løpetid på 20 år.

Sem-Jacobsen mener staten har et ansvar for å bevare Røros kirke både økonomisk og praktisk, i stedet for at kostnadene skal være pålagt kommunen. Hun mener ivaretakelse av kirken er av interesse for staten så vel som Røros kommune.

- Jeg skjønner jo at det er krevende for kommunen å skulle betale på det når summen er så stor i forhold til til de budsjettene som er, kommenterer hun og sikter til de årlige avdragene.

- Jeg regner vel med at man har hatt i tankene at dette skulle løse seg på sikt når man fikk til en sånn ordning. Det er jo en viktig kirke ikke bare for Røros fordi det er en sognekirke og den er viktig for hele landet, så her tenker jeg at vi er jo nødt til å se på statlig finansiering. Hvordan, det gjenstår å se, men vi i Senterpartiet har nylig fått gjennomslag for å få istandsatt alle middelalderkirkene i stein, så har vi fremmet forslag tidligere om også midler til denne type kirker, og det kommer vi til å fortsette med, for det finnes jo også andre kirker som er litt i samme situasjon, kanskje ikke de samme beløpene som denne, men det går ikke an for kommunene å ha den belastningen over tid, det ser vi, sier Sem-Jacobsen.

Programmer via riksantikvar

- Det beste vi kan gjøre er å lage programmer via riksantikvaren hvor de får tildelt spesifikke midler til å istandsette visse typer kirker. Vi har gjort det på stavkirkene, så nå er alle de istandsatt veldig bra, nå har vi satt igang et arbeid på middelalderkirker i stein, og så må vi gjøre det samme på andre, veldig viktige kirker, og det går an å finne ut av hvem det bør være. Det er bare å prioritere, rett og slett.

- Tror du at det er mulig å få til dette?

- Det er mulig hvis vi i Senterpartiet får gehør når vi kommer i regjering. Vi har fremmet et forslag om kirkevedlikehold og om store satsinger og opptrappingsprogrammer og slikt på det opp igjennom. Akkurat i vår fikk vi med oss både Arbeiderpartiet, SV og FrP, så det kan jo kanskje bety at, som jeg har lært før i dag også hos Kulturminnefondet, at stemningen for å ivareta kulturminner er sterkere og større en på lenge. Derfor tror jeg det kan være mulig.