Sveinungs suksesshistorie er basert på synkende sauehold

Av

Statsråd Sveinung Rotevatns standardsvar på alle spørsmål rundt ulveforvaltning er at rovviltpolitikken er en suksess, og at tapene til ulv går ned hvert år.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Han utelater bevisst årsakene til denne nedgangen. Går man inn i tallene for de ulvebelastede områdene, ser man sammenhengen mellom rovvilttrykket og nedgangen i beitedyr. En nedgang i beitedyr vil, ganske logisk, føre til en nedgang i tap. Hedmark Bondelag ser alvorlig på situasjonen i de områdene der både beitedyr og rovvilt skal forekomme, men spesielt i rent beiteprioriterte som nå blir belastet mer år for år.

Tar vi for oss noen av de kommunene som har vært hardest belastet med ulveangrep, ser vi en drastisk reduksjon i antall bruk med sau og i antall sau på utmarksbeite. I Rendalen har antall bruk med sau blitt halvert siden 2000, og antallet dyr har falt kraftig. Det samme ser vi i Stange, Løten, Engerdal og Tynset, for å nevne noen. Alle disse kommunene ligger utenfor ulvesona, og har beiteprioriterte områder.

Innenfor sona er beitebruken av sau i utmark helt fraværende, og de få som er igjen har ikke engang mulighet til å utvikle drifta si innenfor rovviltavvisende gjerder så lenge de nektes tilskudd hvis besetningen skal økes. Vi ser også at det nektes tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltangrep for ammekubesetninger. Vi minner om at disse områdene er av naturgitte årsaker kun egnet for gras- og utmarksbaserte produksjoner.

Nedgang i antall bruk er nokså lik i sammenlignbare kommuner, uavhengig av om de er utsatt for ulveangrep eller ikke. Men dyretallet holder seg stabilt eller svakt økende der ulven ikke herjer like mye. At ulvesona og en stor randsone rundt tømmes for beitedyr har meget sterk innvirkning på antall dyr som tas av ulv, enten statsråden vil innse det eller ei. Vi kan bare gjette på hvor tragedien rammer neste gang.

Vi står foran en ny beitesesong, den andre på rad uten vesentlige uttak av ulv innenfor ulvesona. Hedmark Bondelag konstaterer at det også i år er mange observasjoner av ulv utenfor sona i beiteprioriterte områder. Vi har ved flere anledninger advart mot å ikke ta ut ulv innenfor ulvesona i henhold til rovviltforliket. Det blir simpelthen ikke plass til nyetableringer. Elgå-ulven, som er definert som genetisk viktig, vandret i månedsvis rundt både innenfor og utenfor sona for å finne revir og make. Den har nå etablert seg med en make i et revir i randsona inn mot beiteprioritert område. Noe annet valg hadde den ikke. Det betyr at dette nye paret sannsynligvis vil produsere «genetisk viktige» valper. Da er det bare å vente på at sona utvides stadig innover i beiteprioriterte områder. Det pusterommet man kunne ha fått i områdene rundt sona ble kort. Samtidig er sau på utmarksbeite innenfor sona en saga blott. Jammen sa vi suksess!



Artikkeltags