Tale og tegninger fra elevene ved Kvikne skole

Anders Rønning, Vebjørn Nymoen, Arne Theodor Brenno Østbø og Marthe Sørhus Moen ved 10. trinn Kvikne skole. Maria Kolstad var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Anders Rønning, Vebjørn Nymoen, Arne Theodor Brenno Østbø og Marthe Sørhus Moen ved 10. trinn Kvikne skole. Maria Kolstad var ikke tilstede da bildet ble tatt.

DEL

10. trinn ved Kvikne skole sto for årets 17. mai-tale i bygda. Mellomtrinnet og småtrinnet ved skolen sørget for tegninger, og 8. trinn laget en quiz i forbindelse med nasjonaldagen. Målet var å gjøre sambygdingene bedre

Her er talen i sin helhet:

Kjære alle sammen, gratulerer så mye med dagen!

Vi er 10. klasse ved kvikne skole og i dag skal vi holde en tale litt utenom det vanlige. Situasjonen vi nå er i, er veldig spesiell og ukjent for oss alle. Derfor må vi finne gode tilsvarende løsninger på de tingene vi normalt hadde tatt for gitt. Noen av de eldre kan kanskje kjenne seg litt igjen i tilstandene nå, sammenlignet med krigen.

17. mai er en folkefest. Det er vår fest.

17. mai er Norges nasjonaldag, og vi feirer den fordi Norge fikk sin egen grunnlov 17.mai 1814. Grunnloven vår ble enstemmig vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 16.mai 1814. Selve feiringen av Grunnlovsdagen startet i 1836 da dagen ble innstiftet som nasjonaldag. Mange gir Henrik Wergeland æren for å gjøre 17. mai til den nasjonaldagen den er i dag. Han holdt den første 17.mai talen i 1833 og skrev blant annet «Vi er en nasjon vi med». Dikter og forfatter Bjørnstjerne Bjørnson arrangerte det først barnetoget i Norge. Året var 1870, og det var kun guttene som fikk gå i tog.

Som nevnt står vi nå i en spesiell situasjon. Det er viktig at vi i denne tiden står sterkt sammen og holder motet oppe. Det er ingen som vet hva som vil skje videre, men vi må bare fortsette å gjøre det beste ut av situasjonen. Hverdagen vår er blitt snudd på hodet, mange er permittert, andre har måttet jobbe hardt for å holde landet gående. Skoler og barnehager har i lang tid vært stengt, de er nå åpnet igjen, noe som var en lettelse for mange.

Vi må alle være med i dugnaden, selv om du kanskje tenker at det ikke er farlig for deg, så må vi hjelpe de i risikogruppen. Vi må alle for en periode endre hvordan vi lever våre liv, for at de av oss som tåler viruset dårlig ikke skal miste sitt. Vi må beskytte oss selv for å beskytte andre.

Vi skulle alle ønske at vi i dag kunne være samlet til fest. Det skulle være barnetog, musikk, latter, is, pølser og god mat, slik som mange av oss er vant til. Dessverre ble det ikke slik i år, på grunn av alle restriksjonene rundt covid-19.

Det er en tøff tid, mange er redde og bekymrede, men vi skal komme oss gjennom dette sammen. Dette er ikke en tid for jeg det er en tid for oss.

I år er det også 75 år siden frigjøringsdagen 1945.

Mai er en måned hvor vi minnes vår frihet. Dette er en dag for å minnes og for å hedre, en dag for ettertanke og refleksjon, og en dag for å feire.

Friheten vi har i dag, kom ikke av seg selv. Mange var de som hadde kjempet for at vi skulle få landet vårt tilbake. Overalt i Norge var det eksempler på mot og motstand. Heltene kom i ulike drakter. De var sabotører, soldater, grenseloser, agenter, sjøfolk, piloter, hjelpere og avisformidlere. De kjempet hjemme og ute. I luften, på land og til sjøs.

For 75 år siden kom omsider den tyske kapitulasjonen. Norge var igjen fritt. Tusenvis av norske kvinner og menn har under og etter 2. verdenskrig ofret livet i forsvar for verdier som er større enn dem selv. Det er disse menneskene vi hedrer.

Nå som dagene igjen lysner er det tid for å feire, dessverre ikke sammen, i vakre omgivelser her på Kvikne.

I denne tiden er det nok mange eldre som kjenner seg igjen fra krigen. Feiringen av 17. mai under krigen og i dag kan sammenliknes noe. 17. mai 1940 ble alt av feiring og flagging på nasjonaldagen forbudt av det tyskkontrollerte Administrasjonsråd. I dag har vi heller ikke lov til noen stor feiring med mange folk, men vi har alle lov til å feire på andre måter. Selve 17. mai kan ingen stoppe, og vi alle kan feire, men det er ganske begrenset. Under krigen måtte de i skjul flagge og synge «ja vi elsker», slik er det heldigvis ikke i dag.

Vi håper alle at neste års feiring vil bli som før og at hverdagen kommer tilbake til normalen. Nå som det er som det er, har vi alle lært oss å sette pris på så mye som vi ellers ville tatt for gitt.

Selv om dagen i dag ikke feires slik som vi kanskje hadde forestilt oss, ønsker alle vi i 10. dere en riktig god 17. mai.


Artikkeltags