Ukentlig har han kontakt med bønder som er rammet. De sover ikke om natta.

– Det snakkes mye om røde tall. Det er telefoner fra folk som er i økonomisk krise, sier han.

Bjørn Aasen har jobbet med landbruksregnskap siden 1987. Han er autorisert regnskapsfører og rådgiver hos Vekstra Nord-Øst på Tynset. Her har han noen og tjue kolleger, i tillegg til at Vekstra har kontorer i nabokommuner. Aasen har god kunnskap om landbruket gjennom selv å være bonde. Han har en ammekubesetning med rasen limousin.

Nå har Aasen sett nærmere på tallene til ti andre ammeku-garder i Fjellregionen. Skatteregnskapstallene er fra 2020, ettersom 2021-tallene ikke er klare ennå.

Gjennomsnittsbruket har 30 årskyr (1,2 årsverk). Halvparten av brukene har foretatt større investeringer i driftsbygning de senere åra. Den andre halvparten har eldre båsfjøs og noe talleløsninger.

Alle driver aktivt utmarksbeite.

– Dette er utpreget i vår region, sier Aasen, og framsnakker utmarksbeitet på flere måter. Økonomisk har det stor betydning at dyra selv kan hente maten sin 2-3 måneder i året.

Ordliste

Ammeku: Ku som går sammen med kalven, der kalven dier kua – altså drikker melk rett fra kuas jur.

Talle: Et sammentråkka underlag av strø, urin og møkk fra dyra. Et vanlig valg av strø er halm. Med et slikt underlag kan en velge enklere bygningsmessige løsninger. Talla kan senere brukes til gjødsel.

Årsku: Begrepet brukes både i mjølkeproduksjonen og i kjøttproduksjonen. Enheten er rett og slett ei ku med 365 fôrdager etter første kalving. Derfor er det ikke nødvendigvis helt samsvar mellom antall årskyr og antallet kyr som til enhver tid løfter hodet og kanskje sier mø når bonden åpner fjøsdøra.

Årsverk: Et årsverk er det antall arbeidstimer en fulltidsansatt jobber i løpet av et år. I regnestykket for landbruket er tallet 1845 timer per årsverk.

Den gjennomsnittlige ammekubonden i gruppen hadde driftsinntekter på nærmere 1,5 millioner kroner. Driftsutgiftene var på nærmere 1,3. Dette gir et driftsresultat på 177.000 kroner.

– Fra disse 177.000 kronene skal det hentes ut lønn, og egenkapitalen skal forrentes, sier Aasen.

Driftsresultatet på 177.000 kroner er for 1,2 årsverks jobb. Om vi regner det ned til ett årsverk, for å sammenligne med lønnsmottakere i full jobb, er vi på 147.000 kroner.

– Der andre tjener kanskje over 500.000 kroner på sin fulltidsjobb, illustrerer Aasen.

– Fattigdomsgrensa i Norge kan defineres til 237.600 kroner etter fradrag for inntektsskatt, kommenterer Aasen.

Litt om økonomi og tall

Egenkapitalen er verdien av driftsmidler som driftsbygninger, jord, traktor og redskaper, buskap med mer, etter at det er gjort fradrag for lån. En næringsdrivende må investere i bedriften, og det er normalt at egenkapitalen skal gi avkastning.

Uenighet om tall: Aasen trekker fram et moment som frustrerer bondestanden og apparatet rundt. Tallgrunnlaget når bondeorganisasjonene og staten møtes til jordbruksforhandlinger hver vår, er det uenighet om.

– De som leier jord og leier mjølkekvote, har hatt en feilaktig høy inntekt, sier Aasen. Han sier staten ikke tar hensyn til faktiske utgifter. Utgiftene de har til jordleie og kvoteleien, er nemlig ikke regnet med når økonomien skal synliggjøres for deres produksjon.

– Vi må ha et tallgrunnlag som er riktig, og som folk kan ha tillit til, poengterer Aasen.

Årets forhandlinger kjøres på gamlemåten, men et utvalg skal ta tak i skjevhetene.

Hold fast på tallet 177.000, overskuddet hos ammekubonden per 31.12.2020.

Senere har kostnadene eksplodert. Det går fra ille til verre. Varer som bonden trenger for å drive produksjonen, har blitt mange ganger dyrere.

– Nå koster én kilo fullgjødsel nesten 11 kroner levert på garden. I fjor var prisen 4 kroner, illustrerer Aasen.

På en gard som bruker 21 tonn i året, øker regninga fra 84.000 kroner til 208.000 kroner.

Innsatsfaktorer som strøm, kraftfôr og drivstoff har også Aasen regnet på. For gjødsel og strøm er det kompensert noe fra staten.

Men selv etter at dette er tatt hensyn til, øker bondens gjødselutgifter med 124.000 kroner i året.

Strømregninga er 24.000 kroner høyere.

Drivstoffet koster 35.000 mer og kraftfôrregninga har vokst med 15.000 kroner.

Aasen har også lagt inn en renteøkning på 0,5. Med utgangspunkt i et næringslån på 3,8 millioner kroner, blir det 19.000 kroner mer i renteutgifter i året. Anslaget er forsiktig, Aasen sier renteøkning kan bli en bombe.

Støttepakkene

Bjørn Aasen forteller at staten til nå har lagt 754 millioner på bordet for delvis å dekke merkostnader til kunstgjødsel og byggematerialer.

Strømstøtten til landbruket er på 500 millioner kroner.

Til sammen er den økte kostnaden på 217.000 kroner.

Du husker tallet 177.000, som skulle gå til lønn, blant annet? Pengene er borte. Trekker du 217.000 kroner fra 177.000 kroner, ser du et underskudd på 40.000 kroner.

Det er derfor ammekubøndene nå sier at de ikke lenger kan betale for å produsere maten til folk.

Les også

Flere bønder melder inn til slakt: – Drifta går i null

– Men det er ikke bare å slutte, heller, fortsetter Aasen.

– Det er vanskeligere å komme seg ut av situasjonen for dem som sitter med fem-ti millioner i gjeld, forklarer rådgiveren.

Han opplyser at bøndene fikk tilskudd i februar.

– Tilskuddet skal vare helt til neste februar. En god tredel av bøndene har ikke kjøpt inn gjødsel ennå. Noen vurderer å gjødsle mindre. Men da blir det mindre gras, og mindre fôr til dyra. Da må bonden slakte ut mer dyr og ta ned produksjonen. Dermed blir det mindre storfekjøtt. Dette blir bare en ond spiral, sier Aasen.

Mindre dyr i fjøset betyr også mindre av det som kalles bondens gull, nemlig husdyrgjødsla – møkk og urin.

– Men hva skal til da?

– Kostnadsdekning, lønnsutvikling og jamstilling, svarer Aasen.

– Det må til minst en kostnadsdekning på 217.000 kroner. Så må det være en lønnsutvikling for inneværende jordbruksoppgjør. Jamstillinga handler om at flere politiske partier har gått ut og sagt at bøndene skal likestilles med vanlige lønnsmottakere. Hvis vi regner 550.000 kroner som vanlig lønn, må de som hadde et resultat i 2020 på 177.000 kroner, og deretter økte kostnader på 217.000, få en styrking på 590.000 kroner. Her er det snakk om opptrapping over år. Men det må starte. Flere har uttalt at det skal skje over fire år. Det er snakk om mye penger, utdyper Aasen.

– Sittende regjering, landbruksdepartementet, forhandlingsinstituttet – på begge sider, må ta inn over seg virkeligheten. De bør forholde seg til faktiske tall, sier han.

Aasen stiller selv et par spørsmål: Hvordan overlever den norske bonden? Er bonden villig til fortsatt å jobbe så mye som han eller hun gjør?

Inntekt hentes utenom garden. Det er mye gratisarbeid som unger og kårfolk gjør, og det er mye måneskinnsarbeid.

Generasjoner og arbeid

Kårfolk: Den eldre generasjonen på garden. Ofte er det besteforeldrene på bruket, de som drev garden i generasjonen før.

Måneskinnsarbeid: Arbeid bonden gjør etter at sola har gått ned, når bonden har tid til det og er ferdig med jobben han eller hun har utenom bruket. Det er derfor noen kjører traktor på jordet i sene kveldstimer.

Barnearbeid: Noen bønder bruker uttrykket litt ironisk. Men faktum er at mange som vokser opp på gard, legger ned en arbeidsinnsats uten vederlag, enten de hjelper til i fjøset eller kjører traktor når de er gamle nok til dét.

Bjørn Aasen husker åttitallet med rentenivåer der det var tosifrede tall:

– Men den gang var det en annen stabilitet. Dette her er nytt. På toppen av det hele har vi den forferdelige situasjonen i Ukraina. Da handler det også om matvaresikkerheten i verden.

Les også

Tynset-bonde har meldt inn hele besetningen til slakt. Dette sier Nortura

– Det er tøft for resten av næringslivet også; det er ikke bare bonden som har det knalltøft, sier han.

– Dialog med banken er viktig nå. Bøndene må ikke stenge seg inne. De må snakke med kreditorene, bruke rådgiverapparatet og snakke med naboen, avslutter Bjørn Aasen.