Gå til sidens hovedinnhold

Ti år etter 22. juli: Vi har fortsatt en jobb å gjøre, vi som gikk i rosetog

Glem ikke, står det på statuen. Ordene sitter i oss.

Leder

De kommer fra Benjamin Hermansen, de kommer fra de 77 som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya, de kommer fra Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17), skutt av sin bror før moskeangrepet i 2019. De kommer fra alle de som er blitt drept av høyreekstrem vold gjennom mange tiår.

Rett før tiårsmarkeringen for terroren i 2011 blir statuen av Benjamin Hermanssen tagget ned med påskriften «Breivik fikk rett».

Det gjør oss lei oss. Vi blir opprørte. Det kan leses som en provokasjon. Fra noen som er enige med terroristen. Fra krefter som de siste årene har fått vokse fram i det norske baklandet, men som også har rystet andre velutviklede demokratier. For i dag, ti år etter det dødeligste og alvorligste angrepet på Norge siden krigen, påminner taggingen oss om behovet for å ta et oppgjør med de høyreekstreme kreftene i det norske samfunnet. De kreftene terroristen sprang ut ifra. For selv om han var en ensom ulv, selv ansvarlig for sine grusomme handlinger, dukket han ikke opp fra et vakuum. Han kom fra en flokk. Han var en av oss. Det grumsete bunnslammet, under overflaten i et av verdens frieste, beste og mest velutviklede demokratier, har vært der i generasjoner og det er der fortsatt. Slik blir taggingen også en påminnelse til alle som gikk i rosetog og lovet hverandre «Aldri mer 22. juli». Vi har fortsatt en jobb å gjøre.

Politikerhets og hatprat har økt dramatisk siden 22. juli 2011

Vi må varsle

Ti år etter at 77 engasjerte mennesker ble drept, har vi latt ordskiftene hardne, et mer polarisert samfunn har fått vokse fram. Over halvparten av landets politikere har nå opplevd hets, hatprat eller trakassering. For åtte år siden var tallene en av tre. Terrorforskeren Tore Bjørgo, oppvokst på Vinstra og i Valdres, mener netthets, hatprat og trakassering er i ferd med å bli et alvorlig demokratisk problem. Det må det gjøres noe med. Partier, kommuner og lokalt politi må ikke bagatellisere trusselen. Men den viktigste jobben må hver og en av oss gjøre. I byene, i distriktene, i hele landet. Vi som ser folk endre seg, vi må våge å ta ordet, våge å melde fra.

Erna til OA: Avviser ikke ny 22. juli-kommisjon for å forebygge nye angrep

Ti år etter Utøya: – Hat og trusler stopper mange politiske talenter fra å bidra

Vi står opp sammen

Innlandets avisredaktører har skrevet kronikk sammen i anledning 22. juli. For også vi har en rolle. Vi skal observere, rapportere, reise spørsmål og granske. Vi skal bidra til å beskytte de felles verdiene samfunnene våre er tuftet på, og som også ligger utgivererklæringene våre. Vi vil fremme demokratiet. Humanismen. Fellesskapet. Vi skal stå last og brast om ytringsfriheten. Demokratiets grunnstein. Vi skal spre kunnskap. Vi skal sikre redaktørstyrte arenaer for åpen meningsbryting, men det skal skje trygt, uten hets, trakassering og trusler. Uten at ytringsfriheten tas fra noen. Men med respekt for hverandre. 22. juli vil sørge for å minne oss på ansvaret vi har. Som de overlevende for 22. juli terroren selv sier: Det er blitt klarere for oss at friheten og demokratiet ikke selvsagte størrelser. De må forsvares.

Det jævligste

Et grotesk forsøk på å skyve ansvaret for 22. juli over på AUF og Ap

Kommentarer til denne saken