Helga knuste prins Rupers hale ved TØYsentralen på Tolga

EIER: Helga Drude Storbekken eier TØYsentralen på Tolga. Det var samarbeidet med maleren Roar Kjærnstad som resulterte i konserten lørdag kveld, hvor dikteren Ola Jonsmoen, komponist Marcus Paus og musiker Agnes Bjørnerås Langøien deltok. Alle kunstnerne var tydelig opptatt av å kritisere samfunnet og den retningen det har tatt.

EIER: Helga Drude Storbekken eier TØYsentralen på Tolga. Det var samarbeidet med maleren Roar Kjærnstad som resulterte i konserten lørdag kveld, hvor dikteren Ola Jonsmoen, komponist Marcus Paus og musiker Agnes Bjørnerås Langøien deltok. Alle kunstnerne var tydelig opptatt av å kritisere samfunnet og den retningen det har tatt. Foto:

Stillheten. Melankolien. Symbolikken. Kontrastene. Formidlet av musikken og ordet. En times vederkvegelse fra hverdagens tristesse og rastløshet, frambrakt av Helga Drude Storbekken ved TØYsentralen på Tolga i kompaniskap med sentrale kunstnere i Norge.

DEL

Navn som Ola Jonsmoen, Marcus Paus, Knut Stiklestad og Roar Kjærnstad burde være kjente navn. Ord, Toner, Stemme og Pensel, verktøyene de bruker for å skjære i samfunnets struktur. Lørdag kveld var det urframførelse av "Den fjerde alder", en komposisjon av Marcus Paus med dikt av Ola Jonsmoen. Kvelden ble en hyllest til det musikalske - både i toner og ord.

Stillheten

Sentralt for kvelden var Stillheten og Melankolien. De tre kunstnerne, Jonsmoen, Paus og Kjærnstad, har på hver sin måte latt seg inspirere av landskapet i Østerdalen, gjennom sine ord, toner og penselsstrøk, henholdsvis. Ikke bare det fysiske, men også det metafysiske landskapet.

- Livet er en vind som løfter tunge sinn - akk ja, sann, sa Jonsmoen så passende - og typisk østerdølsk.

Tungsinn er kanskje en naturlig del av livet i dette harde klima, på samme måten som Gleden? Også Kjænstad innrømmet å ha falt for Melankolien, men nektet for at den stammer fra Østerdalen.

- Jeg er ingen melankoliker, men jeg har fått en viss moll-tonalitet her. Den hører meg nok til, selv om den ikke er bevisst.

Om Melankolien var åpenbar, var Stillheten enda mer framtredende, både bevisst og ubevisst. Jonsmoen, Paus og Stiklestad diskuterte den i åpen samtale. Har stillheten blitt en mangelvare? Hvor viktig er den både for kunsten og menneskene, spurte de seg. Kjærnstad har tatt den inn i bildene sine, som er rolige, nærmest evige. Alle bruker de stillheten som kontrast. Som virkemiddel får å nå fram med et budskap. Som våpen for å bryte tvert med samfunnets dogmer. Et samfunn under konstant press, som en Prins ruperts dråpe. Like sart som dens hale.

STILLHETEN: Knut Stiklestad og Agnes Bjørnerås Langøien urframførte "Den fjerde alder", komponert av Marcus Paus. Stykket var tydelig melankolsk, humoristisk og brukte stillhet som virkemiddel for å få fram sitt budskap.

STILLHETEN: Knut Stiklestad og Agnes Bjørnerås Langøien urframførte "Den fjerde alder", komponert av Marcus Paus. Stykket var tydelig melankolsk, humoristisk og brukte stillhet som virkemiddel for å få fram sitt budskap. Foto:

Tonene

Godt og vel 50 personer besøkte TØYsentralen i Tolga sentrum lørdag kveld. Sammen med kunstnerne og publikum klarte Storbekken å bryte halen, utløse spenningen og la Stillheten ta over. Timen ved TØYsentralen brøt på alle måter samfunnets forventninger. Spenningen ble bygget ned, Stillheten ble det dominerende og var spesielt tydelige i konsertens nukleus: Urframføringen av Paus' og Jonsmoens samarbeid, "Den fjerde alder". Takket være Agnes Bjørnerås Langøiens prikkfrie klarinettframføring og Stiklestad melodiske stemme, eksisterte kun tonene og ordene - musikken - for noen få minutter. En pause i hverdagen, Stillheten mellom tonene. Det var på ingen måte en konsert for den gemene hop, snarere som et kinesisk dikt.

- I en sunn verden hadde tradisjonelle kinesiske dikt kommet ut hver dag, mens VG hadde kommet ut hvert 2000. år, sa Paus som et bilde på samfunnsutviklingen.

- Den største dyden vi har er respektløsheten, fortsatte han, som for å gi oss motgiften.

Det abstrakte, tanken og ettertanken dominerte. En intimopplevelse på sitt beste og mest givende. En hyllest til den dyrebare Stillheten. Som Jonsmoen så elegant sa:

- Nå hører vi den snart bare i musikken eller når talen stopper.


Artikkeltags