Gå til sidens hovedinnhold

Tone kan!

Som så mange andre har hun lagt bak seg ett år med smitteverntiltak og et annerledes liv. Tone Hulbækmo på Tolga har brukt tida godt.

Da koronapandemien satte mangt og mye på vent med alle sine smitteverntiltak og restriksjoner som gjorde det umulig å reise land og strand rundt å musisere for små og større forsamlinger, ble et helt kulturliv satt mer eller mindre på vent. Ganske med en gang tenkte Tone Hulbækmo: Jeg må bruke tida til alt jeg ikke rekker til vanlig. Som for eksempel å gå i studio.

Som sagt så gjort, og slikt blir det plate av.

Hun sitter framoverlent i stolen i stua på Kråkmoen på Tolga. Fingrene går. Snakketøyet går. Hele kroppen beveger seg og latteren triller. Det er Tone Hulbækmo slik vi kjenner henne. Denne gangen forteller hun om den nye plata. Den er dedisert til barnebarnet Sturle Johannes og heter «Eg kan!", etter vers av Ingvar Moe. Og Tone kan.

– Hvorfor plate nå, Tone?

– Noe av dette er materiale jeg har hatt ei stund, men ikke spilt inn på plate. Det er stoff som er brukt, og som jeg har hatt med meg i mange år, mens noe er helt nyskrevet og aldri framført før. Alt er egenkomponert musikk. Jeg bråbestemte meg da det bli nedstenging. Tenkte med meg sjøl, hva kan jeg bruke tida til nå? Jo, jeg går jo sjølsagt i studio!

– Det er jo det mest geniale jeg har tenkt ut da, konstaterer hun ubeskjedent etterfulgt av skoggerlatter.

Alternativet kunne vært og synke ned i noe der hun måtte kjenne sterkt på hvorfor jobbe nå? Det er jo ingen konserter? Ikke noe publikum? Ingen saler og scener så hvorfor i det hele tatt øve til noe som helst? I stedet ble det altså plate. En ny CD. Spilt inn i studio i Oslo, Amper Tone, samme selskap som sto for plata «Stifinner» og andre arbeider.

Samspill

Med seg har hun ektemannen, som også har skrevet en av tekstene, Hans Fredrik Jacobsen, på fløyter, gitar, oud, torader og vokal. Sønnen Alf Hulbækmo trakterer synth, piano, hammondorgel, munnspill og synger, i tillegg til kontrabassisten Gjermund Silset og Kenneth Ekornes på trommer og perkusjon.

– Alt er spilt inn i en slags live-situasjon i studio. Mest mulig live i studio! Det føles og framstår som en samspillssituasjon, beskriver hun, og når det kommer til sjanger er vel det mest betegnende at den er nokså typisk Tone. Litt verdensmusikk, litt trad, litt folkemusikk, mangle klanger som klinger og mest lek og moro.

Hun skal ut på veien med plata så langt smitteverntiltakene tillater det i hvert fall, og hun samarbeider med lokale barnekor rundt om. Allerede lørdag går turen til Tynset kulturhus der hun stiller med fullt band, Eventyrbandet som hun kaller dem. Arrangementet er i samarbeid med Tynset jazzklubb og barnekoret i Tynset deltar. 7. mai står Røros for tur, og barnekoret Røros Soul Children har for lengst begynt øvingene der.

Håndplukket

Hun sier sjøl at hun håper at dette er ei plate som ikke har så mye med alder å gjøre, og konstaterer, på inn- og utpust, at når det kommer til tekster, er Norge rett og slett fantastisk!

– Dette er ei slags barneplate, men jeg har kunnet velge i så mange fantastiske tekster av supre forfattere og lyrikere, som har skrevet både for voksne og barn. Jeg liker det jeg som er voksen også, så det er like mye for oss som er barnlige voksne kan du si.

Det er lek med ord og med språket, men også litt mer filosofiske betraktninger om livet, om vennskap og om slikt som treffer på tvers av generasjoner.

– Ut over det finnes det ikke noe tema her. Det er ingen rød tråd, men her er bidrag på nynorsk og bokmål, fra gamle klassikere så vel som unge nålevende. Hun ramser opp blant andre Inger Hagerup. «Som har skrevet masse fantastisk for barn». André Bjerke. «Åh, han med sine morovers, asså!» Alf Prøysen og Erlend Loe, Jan Magnus Bruheim og Tarjei Vesaas. Her er Einar Økland, Harald Sverdrup og Ingvar Moe.

Til å holde i

– Noen lurer sikkert på hvorfor det ble plate/CD, og ikke bare låter til strømming?

– Det må være noe å klipe i! Til å ha i handa! Det må også være slik at tekstene kan komme fram, og så sist, men ikke minst, illustrasjonene! Jeg gikk på biblioteket og lette i bøker etter illustratører og der, nederst, innerst, sto ei bok illustrert av Katrin Berge. Jeg ble så grepet av forsida på «Garden under jorda», og tok kontakt. Hun har lagd illustrasjoner spesielt for plata, og det har blitt så vakkert og jeg er så ubeskrivelig fornøyd.

«Eg kan», av Ingvar Moe

Eg skriv ikkje fint, og eg les ikkje fort,

så meg er det lett nok å terge.

Men gjeld det å springa av stad som ein hjort,

å dukke i elva, å klatre i berget ...

Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an.

Om nokon vil seie dei trur at eg kan!

Eg somlar og rotar, sit aldri i fred

og får aldri ferdig ei lekse.

Men gjeld det å lokke ei mor til å le,

ein hund til å danse, ein blom til å vekse ...

Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an.

Om nokon vil seie dei trur at eg kan!

Eg greier mest aldri å fange ein ball,

eg spring nok, men stega er tunge.

Men gjeld det å stelle ein hest i ein stall,

ein sjuk i ei seng og ein ørliten unge ...

Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an.

Om nokon vil seie dei trur at eg kan!

"Eg kan!" Tone Hulbækmo

Tone Hulbækmo: sang, trøorgel, harpe og lyre
Hans Fredrik Jacobsen: fløyter, gitar, oud, torader
Alf Hulbækmo: munnspill, piano, synth
Gjermund Silseth: kontrabass
Kenneth Ekornes: trommer og perkusjon

Innspilt og mikset sommer/høst 2020 i Amper Tone v/Bård Ingebrigtsen

Mastret av Morgan Nicolaysen i Propeller Mastering

Produsert av Tone Hulbækmo

Coverillustrasjon av Katrin Berge

Coverfoto: Ingrid Eide

Coverdesign: Laila Mjøs

Kommentarer til denne saken