Gå til sidens hovedinnhold

Tore og Ivar har satt sterke og varige spor etter seg i hele regionen

Artikkelen er over 6 år gammel

Karene er beskjedne. Ikke desto mindre har de satt sterke og varige spor etter seg i Fjellregionen. Siden slutten på 50-tallet har Tore (75) og Ivar Nøren (70) vært på veien med sine lastebiler. Og på tross av respektabel alder; de er der fortsatt.

For en drøy uke siden ble eldstemann æret med 40-års hedersmerke fra Norges Lastebileierforbund.
Vi hadde avtale med karene i åttetiden på morgenen. Da hadde Tore allerede gjort unna sin første økt i verkstedet, og Ivar var for lengst inne igjen etter morgentørn med brøytebilen.


– Jo, jeg syntes nok at jeg hørte duren fra ham i halv fem-tiden, bemerker eldstemann tørt.
Det sier det ikke selv, men via andre vet vi at dette er karer som har stått på – dagene har vært lange, og nettene tilsvarende korte.
– Og så vidt vi vet er det fortsatt lange dager innimellom?
– Jo, men ikke som det en gang var, selv om det fortsatt kan kreve sitt når vi er bundet av brøytekontrakt. Det har vært noen tulldager i vinter - spesielt den helga da Femundløpet gikk. Da ble det rundt 70 mil på ett døgn med plogbilen. Fordelen i dag er at det er greie veier og knapt nok brøytekanter. Jeg husker på 70- og 80-tallet da vi hadde brøytinga på Dalsbygdveien. Da var det bare å gi full gass og la det stå til! sier Ivar.

Første lastebil i 1936

Det blir prat på det harde over kaffekoppen når brødrene skrur tiden tilbake til transportfirmaets pionértid. Firmaet har fortsatt navn etter faren og grunnleggeren, Sigurd Nøren. Eierskapet er i dag delt mellom Tore, Ivar – og søster Kirsti, som ikke bare fører regnskap, men fortsatt kan utfordres til å ta en tur med en av lastebilene også.
– Far var bureiser, men fant vel ut at det var greit med flere ben å stå på. Han var jo oppvokst med hest og hesteskyss, men i 1936 tok han skrittet over i den motoriserte verden. Sammen med svoger Aksel Bækken kjøpte han lastebil – en flunkende ny Chevrolet til den nette sum av 4.044 kroner. Vi kan trygt si at det var en bil med særdeles varierte arbeidsoppdrag.

Prest og bærplukkere

– Ja, som for eksempel?
– Vi kan vel si nesten alt mulig; fra transport av bærplukkere og bryllupsfolk, kjøring av jordmor og prest – til forskjellig vare- og materielltransport. Vedkjøring var det mye av, det samme gjaldt kjøring av sviller. Av mer spesielle oppdrag som far fortalte om, var en syketransport fra Os til Røros. Pasienten ble fraktet i egen sykekurv som ble satt bak på planet. I dette tilfellet handlet det om en kvinne med tarmslyng som diagnose. Veien var dårlig i vårløsningen, og forholdsvis fort gikk det. Turen gjorde imidlertid underverker, for da pasienten kom fram til Røros, meldte hun seg både frisk og kurert, humrer Tore, og henger for sikkerhets skyld på enda en historie:
– Denne gangen var det prost Klute som skulle kjøres til gudstjeneste, og det gikk ikke likere til at de kjørte seg fast. Da far måtte ut for å spa løs bilen, kommenterte Klute situasjonen på denne måten: «Ja, ja – du må nok bryte helligdagen for at jeg skal helligholde den!»

Veiarbeid og gruskjøring

Faren Sigurd la lista både for lange arbeidsdager – og for utholdenhet i yrkeslivet. Som sjåfør ga han seg ikke før han hadde fylt 75.
– Vi kan trygt si at det var han som gradvis bygget opp bedriften til å bli en solid aktør innen både transport og annen entreprenørvirksomhet.
Og det er langt mer enn bærplukkere, prester, grus og sviller som har fylt firmaets ordrebøker i snart 80 år.
– Den første brøytekontrakten med Veivesenet ble inngått allerede like etter krigen – og Veivesenet har gjennom hele historien vært en viktig oppdragsgiver for oss. I tillegg til brøytingen gikk det mye i gruskjøring og generelt veivedlikehold – både sommer og vinter. En del tømmertransport på vinteren ble det også, og det foregikk litt annerledes enn i dag. Vi hadde jo ikke lange nok hengere. Derfor ble tømmeret fraktet på sleder som ble hengt bakpå bilen. Det gikk bra i en tid da vi stort sett visste hvilke andre som var på veien. Og så var det jo skikkelig klank å kjøre på!

Ferdigbetong

Fra den spede begynnelsen med én lastebil før krigen, ble maskinparken stadig utvidet med både biler, maskiner og pukkverk. På 70-tallet startet firmaet med ferdigbetong.
– Det var god «timing», for å bruke et moderne ord. Vi fikk med oss den voldsomme byggeboomen i landbruket – med nye fjøs på omtrent hver eneste gård i hele distriktet. Det står i hvert fall igjen mange grunnmurer etter oss, konstaterer Ivar.

Å bygge landet

– Det er ikke mye galt å si at dere har bidratt til å bygge landet?
– Nei, vi har vel bidratt med vår del – som så mange andre har gjort. Men et liv med arbeid – og en smule mannskorsang innimellom – det er jo det som gir tilværelsen mening, mener brødrene Nøren.
Maskinparken utenfor verkstedet er stor, og representerer mange tiår med motorhistorie. Her står en flunkende ny traktor, en ditto gravemaskin, men også veteraner fra 60- og 70-årene. Alle kjøretøyene er ikke lenger prydet med skilt, men ifølge Tore skal det ikke være noe problem å få start på de fleste doningene.
– Heller ikke denne, sier han og klapper på sin kjære Volvo 485 fra tidlig 60-tall, – jeg vet jo ikke helt hva jeg skal med den. Men det er ikke lett å kvitte seg med en doning som jeg nærmest betrakter som et kjært familiemedlem!
– Og det sier du selv om komforten ikke var all verden i forhold til dagens biler?
– Det er riktig at det er mye som har endret seg i årenes løp, det meste til det bedre. En av de største forbedringene for oss sjåfører var nok da det kom varmeapparat i bilene. Det var i det hele tatt mange vendinger med de gamle vognene. Før frostvæskens tid var det ikke minst noe å passe på at kjølevannet ikke skulle fryse. Det måtte tappes av ved endt arbeidsdag og fylles på igjen den neste.

Et hardt liv

Selv om det har vært en tilfredsstillelse å drive sin egen virksomhet, er ikke karene sikre på at de hadde valgt transport- og anleggsbransjen om de hadde vært 25 år i dag.
– Nei, det er et hardt liv, og i dag er også tempoet skrudd opp så veldig. Dessuten har alt blitt veldig regelstyrt. Ja, det siste skal vi vel ikke føre opp på minussiden. Innføring av kjøre- og hviletid må vel heller ses på som en positiv faktor. Skulle vi startet opp i dag, burde vi sikkert spesialisert oss noe mer. Vi har vært mer generalister enn spesialister, understreker Ivar.
– Men uansett har dere drevet godt – og med blå tall på bunnlinja?
– Vi har i hvert fall gjort opp for oss bestandig, og har vel tjent litt penger i årenes løp. Men så har vi hatt gode ansatte også!

Kommentarer til denne saken