TV-aksjonen 2020: "Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer dig selv"

Av

Om årets innsamlingsaksjon, om demokrati og medmenneskelighet!

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.For første gang gir jeg ikke ei eneste krone til NRK’s TV-aksjon. Selv om formålet – plastforsøplingen i havet, er mer enn godt nok til at jeg burde gi, så blir det ikke slik i år. Det blir nemlig totalt feil å sende penger til en privat stiftelse som til hverdags lever av å drive politisk lobby på en slik måte at det griper inn i vårt folkevalgte demokrati.

Mitt nei til TV-aksjonen handler derfor ikke om plastsaken, men om demokrati og medmenneskelighet i en samfunnsutvikling jeg ikke liker.

Etter å ha lært WWF og andre små og store stiftelser i deres nærmeste krets å kjenne, er det noe fundamentalt feil og naivt - men kanskje litt typisk norsk anno 2020 over det hele, når slike private, sterkt politiske lobbymiljøer blir tildelt TV-aksjonen. WWF sitter i klima-/miljøsaker på toppen av et hierarki av mer eller mindre seriøse stiftelser og organisasjoner. I dyrevelferdssaker finner vi mange av de samme private stiftelsene i hierarkiet, men her er WWF i stor grad fraværende, og erstattet med Dyrevernalliansen på toppen.

I hvor stor grad dette er tilfeldig eller bevisst fordeling av roller? Det kan man saktens spekulere i? Kanskje er det Dyrevernalliansen som nå håper å bli nestemann ut hos NRK’s TV-aksjon? De er i alle fall frekke nok til å prøve. For både WWF og Dyrevernalliansen har det til felles at de gjennom sine akademiske og godt utdannede ansatte, har forutsetninger for å oppnå respekt hos maktutøverne. Ovenfor menigmann i gata evner nok også begge å framstå som både seriøse og barmhjertige, m.m. Men, mens de tidligere gjerne pratet om etikk og moral, er de nå kyniske kommunikatører som styrer etter penger og stemmer.

Pelsdyrsaken – den historiske nedleggelsen av en lovlig husdyrnæring er et symbol på hvilken makt slike private stiftelser kan få. En grundig NOU-rapport lå til grunn for en demokratisk prosess som i januar 2017 sa ja til fortsatt norsk pelsdyrproduksjon. Månedene i forkant hadde den private lobbyen i Dyrevernalliansen, sammen med sine undersåtter, spilt opp gamle og delvis falske bilder, samt ensidig vinklede videoer som skulle skremme politikerne fra et slikt vedtak. OG, de tjente mye penger på sin propaganda - målet helliget middelet!

Det gikk så et år til før de nådde fram, og i mellomtiden ga det demokratiske vedtaket grunn til optimisme og investeringer hos pelsdyrbøndene. På et kammersoppgjør på Jeløya skjer imidlertid noe historisk og for meg fortsatt helt ubegripelig. Landets statsminister slipper Venstre inn i regjering på bekostning av pelsdyrsaken, en sak der Høyre og daværende regjeringskollega FrP bare ett, altså ett år i forveien, hadde sagt ja til fortsettelse av. Senere kommer også KrF inn og gir avkall på sitt landsmøtestandpunkt som de stemte for i 2017.

Regjeringserklæringen blir et dokument hvor 200 stolte yrkesbønder og deres familier dolkes i ryggen. Samtidig latterliggjøres egentlig det demokratiske instituttet som Stortinget jo er. Et historisk næringsforbud ble altså vedtatt - på tross av det demokratiske vedtaket ett år i forveien. Lobbyen i Dyrevernalliansen, med sine armer og bein inn i både politiske partier og overordnet tilsyn/forvaltning, oppnådde det de kjempet for og de lagde presseshow sammen med sine venner i Venstre.

I rovdyr- og klima-/miljøspørsmål ser vi at mange ulike lobbyer infiltrerer og får plass/makt i samfunnsdebatten. Andre husdyrproduksjoner, beitebruk/tradisjonell utmarksforvaltning, vindkraftutbygging på land og i hav, samt distriktssamfunn blir brikker i dette spillet, og det er WWF som sitter på toppen av lobbyen. Hvor skal galskapen ende? Hva blir det neste?

I dagens TV-aksjon skal lobbymakta i WWF samle penger til en for all del knallgod sak. Men, vær du sikker: Denne styrkede posisjonen i samfunnet vil WWF garantert nyte godt av til å fortsette sin trossing og stadige kamp mot bl.a. det demokratisk fattede rovviltforliket, eller den litt merkelige kampen for vindkraft – med all den plast- og miljøforurensning den medfører.

Men, kanskje det kommer noen kroner flytende fra utbyggerne som får WWF til å framsnakke vindkraft foran fugledød, forurensning og et endret kystlandskap? Jeg er glad for at de folkevalgte her i regionen har funnet alternativer å støtte plastsaken på. Men, klarer rikspolitikerne våre nå og i årene framover å være like tøffe, eller får vi på sikt se en ny næringsnedleggelse på grunn av lobby i stedet for faglige argumenter og sunt bondevett?

Rike Norge er ikke så rikt i dette bildet - i alle fall ikke i mitt hue, og det er ei kjent strofe som da dukker opp i mitt hode. I 1936 skrev Arnulf Øverland diktet Du må ikke sove. Diktet tok utgangspunkt i de nazistiske dreiningene i forkant av 2.verdenskrig, og den mest kjente verselinja er nok:«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!»

Kanskje kan det være en tankevekker før vi vippser eller sender penger neste gang? Tenk over HVEM du gir til – ikke bare HVA du gir til?

Send inn leserbrev «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken