Paneldebatt om skolepolitikk på Tynset: - Jeg synes vi skal ha mål om å være best i landet på skole!

OPPSUMMERT: Reduserte økonomiske rammevilkår, dyrere lærere, høyere krav, flere med psykiske problemer og falleferdige skolebygg. Likevel gjør Tynset-skolene det knallbra. Noe av det er engasjerte politikere sin skyld, som Merete Myhre Moen, Sp, i midten. Tone Hagen, Ap, og Jan Kåre Moan, Sp, lytter.

OPPSUMMERT: Reduserte økonomiske rammevilkår, dyrere lærere, høyere krav, flere med psykiske problemer og falleferdige skolebygg. Likevel gjør Tynset-skolene det knallbra. Noe av det er engasjerte politikere sin skyld, som Merete Myhre Moen, Sp, i midten. Tone Hagen, Ap, og Jan Kåre Moan, Sp, lytter.

Tirsdag kveld hadde Utdanningsforbundet på Tynset samlet ti av kommunens fremste politikere for paneldebatt om skolepolitikk. Selv om debatten var interessant, fenget den ikke publikum.

DEL

Med rundt 35 deltakere, utenom panelet, virket det tomt i Storsalen i Kulturhuset på Tynset. Det var liten interesse for å høre hva politikerne hadde å si om skolepolitikken i Tynset. Utdanningsforbundet hadde forberedt spørsmål til paneldeltakerne. Spørsmålene og hovedtrekkene i svarene er gjengitt under.

Hvordan kan kommunen, gjennom kommunestyret som øverste organ, legge til rette for at skolene kan fortsette å oppfylle kravene i lærernormen, når det gjelder antall elever per lærerressurs?

I hovedsak er det tre punkter som partiene er enige om: Det må bevilges nok penger til lærerressurser, lærerne må ha påvirkningskraft på sin egen arbeidsplass og et fagmiljø, og skolene må være attraktive for å holde på lærerne.

- Vi i Tynset har et pre. Vi har svært, svært gode skoleresultater og gjennomføringsgrad i videregående. Det er et kvalitetsstempel på skolene, sa Lorentzen i Krf, og mente at kvaliteten lokker lærere til Tynset.

- Når det gjelder det tullet med avskilting av lærere, så har vi veldig mange å gå på hvis vi får snudd det tullet der, sa Tone Hagen i Ap til latter fra salen.

Hun refererte til karakterkravene i matematikk og flere andre kompetansekrav som har blitt innført de siste årene.

GLISSENT: Det var bare rundt 35 personer som to turen til Storsalen i Kulturhuset på Tynset for å høre hva politikerne hadde å si om skolepolitikken.

GLISSENT: Det var bare rundt 35 personer som to turen til Storsalen i Kulturhuset på Tynset for å høre hva politikerne hadde å si om skolepolitikken. Foto:


Bemannings- og pedagognorm i barnehager. Det er mange eldre som jobber i barnehage, det kommer heldigvis noen yngre krefter inn. Hvordan skal vi stå rustet for god bemanning i framtida?

- Tynset har hatt mål om 50 prosent pedagoger i barnehagene lenge, for vi var ganske langt under. Rekruttering har vært den store utfordringer. Jobben vi har gjort har gitt resultater, men dette er noe vi fortsatt må ha fokus på, sa Merete Myhre Moen, Sp.

Ellers var det stort fokus på tidlig innsats som preventivt tiltak for senere frafall i skola. De fleste partiene var enig i at slikt frafall har sine røtter helt tilbake i barnehagen. MDG, ved Sindre Sørhus, ønsker seg flere menn inn i Tynset-barnehagene.

- Jeg vil være forsiktig med å snakke for mye læring inn i barnehagen. Det er viktig at skola ikke flyttes ned i barnehagen, fortsatte Sørhus.

- Nå tok faktisk Sindre det jeg hadde notert ned på blokka, sa Lars Hogstad.

- Ja, jeg så det, sa Sørhus nonsjalant med et bredt smil, til stor latter fra salen.


Hvordan skal vi sikre oss at de med behov for spesialundervisning får sine behov dekket ved høy bruk av assistenter i skola?

- Vi trenger absolutt flere spesialpedagoger på Tynset. Kommunen ligger merkelig høyt på bruk av assistenter, det viser KOSTRA- tallene. Når det gjelder assistenter så handler veldig mye om personlig egnethet, og vi har mange flotte assistenter på Tynset som gjør en god jobb hver dag, sa Tone Hagen i Ap.

Synet på løsninger for de med spesielle behov spriket stort, men fokuset på allmennlæreren var felles hos de fleste partiene. De mente det hadde blitt for stor spesialisering blant lærerne. I tillegg tok Sp opp det med lærerskikkethet.

- For det er snakk om å håndtere mennesker, poengterte Jan Kåre Moan i Sp.

- Det viktigste er at læreren er glad i elevene sine, sa Sørhus i MDG.

- Det er viktig at lærerern har god kunnskap i det faget han skal undervise, gjerne spesialkompetanse, sa Arne Georg Aunøien i Frp og henviste til det russiske skolesystemet.

- Jeg synes det er litt morsomt at min kollega i Frp viser til det russiske skolesystemet som en modell for Norge. Jeg tror ikke vi skal bruke det, understreket Moan til latter fra salen.

LANGTEKKELIG: Mange av punktene som ble tatt opp har vært framme utallige ganger før. Det er lite nytt. Dessuten var det ingen av partiene som la fram hva de ønsket av utdanningen på Tynset, men snarere brukte tiden på å forklare den utviklingen som har vært og de politiske valgene som allerede har blitt tatt. Debatten var mer som en to timer lang historiefortelling.

LANGTEKKELIG: Mange av punktene som ble tatt opp har vært framme utallige ganger før. Det er lite nytt. Dessuten var det ingen av partiene som la fram hva de ønsket av utdanningen på Tynset, men snarere brukte tiden på å forklare den utviklingen som har vært og de politiske valgene som allerede har blitt tatt. Debatten var mer som en to timer lang historiefortelling.

Hva kan kommunene gjøre for å sikre at læreren får lov å være lærer (og ikke sosialarbeider eller byråkrat)?

Hovedfokuset var på å få andre typer kompetanse inn i skolene, som barnevernspedagoger, sosionomer og sykepleiere.

- Vi har allerede tjenester, som disse, som jobber inn mot skolene i dag, og de fungerer veldig godt, sa Moan i Sp.

- Andre typer kompetanse inn i skola: Ja, takk, understreket Tone Hagen, samtidig som hun understreket at det måtte settes av øremerkede midler.

- Å få mer kompetanse inn er ikke for å stille diagnoser, tvert om. Vi må utvide normalitetsbegrepet. Du skal få lov til å være en original, bygdetulling og nordlending, sa Lorentzen i Krf på klingende nord-norsk dialekt og til latter fra salen.

Ønsket om å gi lærerne færre byråkratioppgaver var også felles for alle partiene.


Hvordan skal vi fortsette å være en god skolekommune? Hvordan kommunen legge til rette for at vi skal opprettholde den statusen? Trenger vi være best, eller holder det å være bra nok?

- Merkelappen at vi har en bra skole på Tynset skal vi ikke fire på. Det er veldig viktig for folk som flytter til regionen, sa Tor Halvor Bjørnstad-Tuveng i V.

Politikerne ser en trend i at ressursene i skolene blir knappere. Samtidig mener de at dette ikke nødvendigvis vil gå ut over kvaliteten. Det var en liten diskusjon over hva en god skole skulle være, og det var en viss enighet om at mer enn karakterer betydde noe.

- Vi bør heller måle overgang til videregående skole og fullføring av den, og se hvor mange som blir selvberget, sa Lorentzen.

- Jeg synes vi skal ha mål om å være best i landet på skole. Jeg synes fortsatt vi skal ha det målet. Dessuten må vi ha lærlingeplasser til alle, absolutt alle, understreket Hagen i Ap.

- Vi vet også at utdanningen er det som betyr mest for hvordan det går med deg i livet. Har du en god utdanning har du statistisk sett gode odds. Vi bør prøve å finne en utdanning for alle, sa Bjørnstad-Tuveng.

Vedlikehold av skolebygg. Er det riktig å prioritere statusprosjekter, signalbygg og lignende, som vil øke kommunens driftsutgifter, når barn og unge, som er framtida vår, må jobbe i et miljø med 50 år gammel innredning og passelig brukbart ventilasjonsanlegg?

- Tynset har ingen signalbygg, vi har en spark, sa Bjørnstad-Tuveng spøkefullt.

- Det er kjent at styrken til Tynset kommune ikke har vært vedlikehold av hverken veier eller skolebygninger. Det er nok brukt lite penger på vedlikehold - dessverre, sa Merete Myhre Moen i Sp.

Partiene var enige om at det burde utarbeides en oversikt over hvor behovet for vedlikehold var størst.

- Tynset har sittet med altfor stor bygningsmasse, og vi har et vedlikeholdsetterslep på alle kommunale boliger. Derfor har det blitt vedtatt at vi skal gå ned veldig på bygningsmassen, kunne Moan i Sp informere om.

Artikkeltags