Folk på Røros har reagert på at det plutselig står hundrevis av glorete søppelbøtter i plast på fortauene i sentrum. Det er svært forståelig. Verdensarvstedet Røros kan ikke se ut sånn - kildesortering eller ikke. Enkelte mener at det går seg til, at folk må trille dunkene inn i portrommene og bare trille dem ut når det er tømming. Det vil selvsagt hjelpe men langt fra nok. Noen - mange - har sovet i timen. Her må ansvarlige myndigheter sette seg ned og ta en time-out. Det må finnes sorteringsløsninger som ivaretar krav både til estetikk, verneverdier og framkommelighet vesentlig bedre enn det som nå er tilfelle.

Det er neppe noen god løsning, slik Bjørn Salvesen skriver i Arbeidets Rett å overlate til hver enkelt husstand å bygge «søppelbokser». Slik andre har antydet, er - og skal det være - relativt vanskelig å sette opp byggverk midt i et verdensarvsted som Røros. Skal det være noen som helst forståelse for vernetanken og strenge regler må myndigheter og befolkning spille på lag.
Da kan ikke et kommunalt eid avfallselskap slenge ut hundrevis av plastdunker med glorete lokk på fortauene og si at nå får folk rydde opp og løse problemet som har oppstått selv.

Hadde det vært opp til hver og en huseier i Røros sentrum, hadde Bergstaden neppe sett ut som den gjør. Hadde det vært opp til hver enkelt, ville nemlig de aller fleste - forståelig nok - funnet løsninger som var mest praktiske for dem. Det hadde ikke vært særlig vits i å bevare uthus som det ikke lenger var bruk for, portrom som ikke lenger har en funksjon, vinduer og dører som er mye dyrere enn standard produserte vinduer, taktekking og takrenner som krever mye vedlikehold og på ingen måte er tidsmessige. Hadde det vært opp til hver enkelt ville Røros blitt modernisert i takt med at folk hadde penger til å modernisere. Og vipps så hadde ikke Røros vært et verdensarvsted. Det hadde helt sikkert vært langt færre som kom på besøk. Det hadde nemlig ikke vært noe unikt å vise fram. Verken sommervær, badetemperaturer, skibakker eller turmuligheter hadde i seg selv vært nok til å trekke så mye folk til Røros at det holdt liv i en så stor turistnæring som Røros har. Da ville Røros sett ut som hvilket som helst annet lite lokalsamfunn som det finnes mange av her i landet: Estetikk og kulturminner hadde måttet vike for funksjonalitet og økonomiske interesse. Da ville Røros risikert å opplevd det samme som svært mange andre små steder her i landet: Fraflytting og forfall.

Heldigvis så noen verneverdien i Røros. Heldigvis ble det innført strenge regler for hus, skilt, fasader og ombygginger Heldigvis har man - ikke uten feilskjær - greid å få til en god balanse mellom vern og bruk. Da må ikke lokale myndigheter selv bidra til å rive ned det som er bygget opp.

Visst er det viktig å kildesortere avfall. Men at man velger en løsning som dette er uforståelig. Å argumentere med at folk burde ha skjønt, at det har vært omtalt og harselere med at folk "får kollektivt nervøst sammenbrudd" er i overkant arrogant. Disse dunkene kan ikke ha kommet for å bli. Her må det komme en annen - og mye bedre løsning. Og det er kommunens ansvar.