Første rapport om ulvegenetikk er klar

Ulv.

Ulv. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Ulven i Norge stammer fra Finland og Vest-Sibir, og det er ikke bevis for innblanding av hund.

DEL

Denne konklusjonen presenteres i en pressemelding fra Miljødirektoratet.

Stortinget har bestemt at den norske ulvens genetikk skal utredes.

Den første delen av Stortingets bestilling er klar, og Miljødirektoratet skriver at tre uavhengige amerikanske forskere har evaluert tilgjengelig forskning. Forskerne har konkludert med at den norske/skandinaviske ulvebestanden i Norge stammer fra immigrasjon fra Finland og Vest-Sibir.

Miljødirektoratet skriver at forskerne ikke finner bevis for hybridisering med hunder i dagens ulvebestand.

I den 3–4 sider lange rapporten nevner forskerne ett kjent tilfelle med en hybrid, der en ihjelkjørt ulv ser ut til å være en førstegenerasjons hybrid etter en krysning mellom ei ulvetispe og en hannhund.

– Utenom dette eksempelet, viser ingen av de andre individene i den skandinaviske populasjonen tegn på å være blanding, skriver forskerne.

Forskerne avviser også at det skal være snakk om gener fra ulver i fangenskap eller fra ulver som er transportert utenfra.

Et todelt oppdrag

Klima- og miljødepartementet ga jobben med å følge opp stortingsvedtaket om en uavhengig utredning av ulvens genetiske opprinnelse til Miljødirektoratet, og delte oppdraget i to.

Den uavhengige gjennomgangen som nå er gjort, er den ene delen. I del to skal det gjennomføres nye analyser for å finne svar på de samme spørsmålene.

– Miljødirektoratets oppgave i dette arbeidet har vært å legge opp til en uavhengig utredning. Vi har kontaktet 16 internasjonale forskningstidsskrifter innen genetikk. Disse ble bedt om å gi oss en anbefaling på aktuelle forskere med relevant kompetanse som tidsskriftene bruker i eget arbeid med å evaluere forskningsmateriale, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

De tre forskerne som ble plukket ut til jobben, er Prof. Fred Allendorf, Dr. Adam Freedman og Prof. Robert K. Wayne, opplyser direktoratet. De har blant annet sett på litteratur både om finsk, russisk og skandinavisk ulv, om ulv i Europa og USA, og om hybrider.

De tre valgte å lage en felles rapport, og de peker på at framtidige og utvidede genetiske analyser kan gi resultater som kan være relevante.

– Vi tar med oss disse konklusjonene og panelets innspill i vårt arbeid med del to av oppdraget om en genetisk uavhengig utredning av den skandinaviske ulvebestanden, sier Hambro.

Kan ta flere år

Miljødirektoratet forteller at del to av oppdraget vil gjennomføres gjennom en anskaffelse som utlyses både nasjonalt og internasjonalt.

– For å lyse ut dette oppdraget jobber vi med å skaffe oversikt over tilgjengelig prøvemateriale og mulige analysemetoder, skriver de i pressemeldingen.

– Arbeidet vil sannsynligvis kreve en såkalt hel-genombasert metode, det vil si baseres på svært omfattende DNA-kartlegging. Det vil antakelig være behov for å hente inn nye prøver, og gamle prøver må analyseres på nytt. Dette arbeidet vil nok måtte gå over flere år, sier Hambro.

– Oppdraget lyses ut i høst, mens realistisk oppstart av prosjektet er starten av 2018, mener direktoratet. 

Artikkeltags