– Uakseptabelt at beitelaga skal drive ulvejakt midt i travleste lammingsperioden

SAU: I slutten av april startet lamminga i sauefjøsene i Fjellregionen. I juni bærer det til fjells på utmarksbeite for sauer og lam.

SAU: I slutten av april startet lamminga i sauefjøsene i Fjellregionen. I juni bærer det til fjells på utmarksbeite for sauer og lam. Foto:

Sauebøndene i Folldal mener det ikke er deres jobb å felle ulv.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

12 beitelag i fjellkommunen har gått sammen og ber om at Statens naturoppsyn (SNO) får oppgaven og ansvaret med å felle ulven i Folldal. Nå har imidlertid fellingstillatelsen gått ut, og Øyvind Gotehus hos Fylkesmannens miljøvernavdeling opplyser at det ikke er søkt om noen utvidelse. Ei heller er det observert nye spor av ulven.

Spor av ulv og synsobservasjoner ble det derimot gjort i Dalsbygda denne uka. Ulv observert i Dalsbygda tirsdag morgen

Mangler rovviltlag

Fylkesmannen i Hedmark ga i forrige uke fellingstillatelse på en ulv i Folldal. Fellingstillatelse gikk i utgangpunktet ut midt på dagen 2. mai.

Det kommunale rovviltlaget er for tida ute av drift både i Folldal og flere av nabokommunene. De la ned vervene sine fordi de mener det blir vanskelig å utføre jobben etter at klima- og miljøminister Vidar Helgesen reduserte lisenskvotene for ulv. De la fram en liste med ting de mener må på plass før de gjenopptar jobben.

- Skadepotensialet er enormt

Ungulvene er for tida på vandring vekk fra flokkene, og én av dem er observert i Folldal, i områder der Fylkesmannen mener det er stort skadepotensial på beitedyr. Sau er ennå ikke sluppet på beite, men fellingen er ment å være skadeforebyggende.

Beitelaga i Folldal mener det hjelper lite med en fellingstillatelse når ikke SNO settes på oppgaven med uttak.

– I Folldal slippes det vel 15.000 sauer og lam på utmarksbeite hver sommer, skriver beitelagene i et brev de har adressert til Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Hedmark.

Folldølene legger til i nabokommuner som Oppdal, Tynset og Alvdal slippes det tredobbelte antallet.

– Skadepotensialet er derfor enormt, mener beitelaga.

De 12 beitelaga som har skrevet under på brevet er beitelagene i Sletthøa, Kvitdalen, Digerkampen, Marsjødrifta, Kakelldalen, Elgevasslia, Kvitsteinshøa, Streite-Mesæterhø, Sleukampen, Knauslia-Raukletten, Marsjøålia og Fatfjellet.

Advarer mot ny «Rendals-massakre»

Beitelagene skriver at det hittil i år er dokumentert vel 100 ulver i Norge og på grensen mot Sverige.

– Det er det største antall ulv på mange, mange tiår. Sammen med opplysninger om at det er over 20 revirmarkerede par eller familiegrupper, og en minister som ikke respekterer Stortingets bestandsmål, er ulvesituasjonen ute av kontroll, skriver beitelagene.

De sier det er helt uakseptabelt at beitelaga får oppgaven og ansvaret med å rydde opp i det de kaller en uansvarlig ulveforvaltning.

– Forslaget om at beitelaga også skal drive ulvejakt midt i travleste lammingsperioden, viser bare at myndighetene ikke har noe ønske om at ulv skal tas ut, sier de avslutningsvis i brevet, før de poengterer at det siste beitenæringa i Hedmark må utsettes for, er en ny «Rendals-massakre».

Beitelaga mener der er SNO som må ut med de ressurser og metoder de rår over, og umiddelbart få ansvar for uttak av ulv i Folldal og Nord-Østerdalen mens det ennå er snø og sporingsføre.

Øyvind Gotehus hos Fylkesmannen sier at de ikke har noen myndighet til å sette SNO på oppgaven.

Fylkesmennene fikk i slutten av april overført myndighet fra Miljødirektoratet til å fatte vedtak om skadefelling av ulver som har gjort skade eller som oppholder seg i områder der det er stort skadepotensial. Fram til 1. juni er det egentlig direktoratet som sitter med denne myndigheten, men de siste årene har de overført den til Fylkesmannen, ifølge Gotehus.

Miljødiraktoratet har satt en betinget skadefellingskvote for ulv på fem dyr. Fylkesmannen fatter de enkelte vedtakene.

Skadefelling av rovdyr

Skadefelling er aktuelt når rovvilt som bjørn, gaupe, ulv og jerv gjør skade på beitedyr.

I beitesesongen er det Fylkesmannen som gir en eventuell fellingstillatelse, etter at rovviltkontaktene fra Statens naturoppsyn har sett på skadde og drepte beitedyr og dokumentert skadeårsaken.

Det kan bare gis fellingstillatelse innenfor den kvoten og den områdeavgrensingen som er satt av en rovviltnemnd, eller av Miljødirektoratet.

Kommunens ansvar er å ha fellingslag på plass i forkant av hver beitesesong. Staten betaler godtgjørelse til mannskapene.

Artikkeltags