– Ulvesonen er for liten. Bestandsmålene er politiske kompromisser

FELT ULV: Den ene av to ulver som er felt i beiteprioriterte områder i Nord-Østerdalen i sommer, utenfor ulvesonen. Naturvernforbundet mener ulvesonen er for liten.

FELT ULV: Den ene av to ulver som er felt i beiteprioriterte områder i Nord-Østerdalen i sommer, utenfor ulvesonen. Naturvernforbundet mener ulvesonen er for liten. Foto:

Naturvernforbundet mener rovdyra ikke har fått nok plass, og at særlig ulvesonen er for liten.

DEL

Naturvernforbundet vil være en motstemme i debatten, og har skrevet brev til statsminister Erna Solberg om rovdyrforlikene.

Forbundet mener en ny omkamp vil slå enda verre ut for rovdyra i Norge, og viser til oppropet fra ordførere i Trøndelag, som senere er fulgt opp med opprop fra ordførere både i Hedmark og Oppland.

– Det står i rovviltforliket fra 2004 at rovdyra må forvaltes på en bærekraftig og økologisk måte, og det er fastsatt bestandsmål som skal være førende for å sikre rovdyras overlevelse, skriver Naturvernforbundet.

– For lave mål

De legger til at kunnskapen om jerv, ulv, bjørn og gaupe må brukes best mulig for å dempe konflikter og bidra til å nå miljømålene i rovdyrpolitikken.

Det fastsatte bestandsmålene mener Naturvernforbundet at faglig sett er satt faretruende lavt i forhold til å sikre genetisk variasjon og overlevelse for artene.

– De er satt etter politiske kompromisser og lavere enn det kunnskapsgrunnlaget som forskerne har anbefalt, kommenterer forbundet.

– I tillegg må det påpekes at de områdene som er prioritert for rovdyrene ofte er små, ligger spredt og delvis er langt fra optimale utfra artenes behov. Dette gjelder særlig ulvesona, men også prioriterte områder for flere av artene i flere rovviltregioner, som i seg selv også er for små, uttaler forbundet, og viser til en rapport fra Norsk Institutt for naturforskning (Nina).

De viser videre til at Nina har sagt at eksakte bestandsmål ikke fungerer på små bestander, og at dette er noen av grunnene til konfliktene mellom enkelte rovviltnemnder og sentrale myndigheter.

– Presser fram omkamper

– En annen del av konflikten skyldes at politikerne i nemndene forsøker å utvide mandatet på egenhånd ved å spille en aktiv politisk rolle for å presse fram omkamper, uttaler forbundet videre. Også her viser de til en Nina-rapport.

– Vi reagerer på at kommunepolitikere krever en endring i rovdyrforliket basert med referanse til at rovdyrproblemene øker, fortsetter forbundet, og peker på utsagn i ordføreroppropet fra Trøndelag.

– Tall fra SNO (Statens naturoppsyn) per 1. august viser en fortsatt gledelig nedgang i tap av sau til rovdyr, uttaler Naturvernforbundet.

– Feil fra ordførerne

De mener dessuten ordførerbrevet fra Trøndelag inneholder feil i måten rovviltforlikene omtales på.

– Stortinget har aldri vedtatt avfredning av rovdyrene utenfor prioriterte rovdyrområder, og det står heller ikke i rovdyrforlikene at alle rovdyr i beiteprioriterte områder skal utryddes, sier Naturvernforbundet.

Trøndelagsordførerne skriver ifølge forbundet at en forsvarlig rovdyrpolitikk tilsier at bjørn som beveger seg inn på et beiteprioritert område tas ut før skade oppstår. Naturvernforbundet viser til Bernkonvensjonen og sier at den gir åpning for skadefelling, men at det ikke er hjemmel i Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven eller rovviltforskriften for å skyte rovdyr bare fordi de kanskje kan drepe beitedyr i framtida.

– Det er ikke bestemt at et dyr med alle midler skal avlives, selv om det beveger seg utenfor rovdyrprioritert område og det gis fellingstillatelse, avslutter forbundet, og legger til at dersom et rovdyr slutter å gjøre skade eller vandrer ut fra området, så gjelder ikke tillatelsen.

– Dette er også grunnen til at skadefelling angis for et bestemt område og innenfor en gitt tidsramme, kommenterer Naturvernforbundet. De ber om et møte med statsministeren i brevet som er undertegnet av leder Silje Ask Lundberg og fagleder Arnodd Håpnes.


Artikkeltags