Fant nytt ulverevir – nå lurer forskerne på hvem tispa er

NYTT REVIR: Elvdal er navnet på det nye ulvereviret. Møkk fra lederhannen er funnet like ved grensen til ulvesonen. (Skjermdump fra Rovbase/Miljødirektoratet).

NYTT REVIR: Elvdal er navnet på det nye ulvereviret. Møkk fra lederhannen er funnet like ved grensen til ulvesonen. (Skjermdump fra Rovbase/Miljødirektoratet).

Et nytt ulverevir er på gang i Engerdal. En svensk hannulv markerer revir her, og forskerne er spent på hvem som er partneren.

DEL


Det nye reviret Elvdal dukket opp i Rovdatas ulveteller på nettet nylig, og lederhannen er registrert i Andvika i Sør-Elvdal i Engerdal med DNA-prøver. Ulven har kommet vandrende fra svenske Tansen i nærheten av Borlänge, går det fram i Rovbase.

Det er ikke første gangen Tansen-ulv kommer til Norge. Blant annet var det ulv herfra som tok for seg i en saueflokk i Gammeldalen i Tynset i 2014. Denne ble skadefelt.

Våren 2017 var en ny Tansen-ulv på vandring i Fjellregionen. Den var innom både Folldal og Holtålen. Lederhannen i naboreviret Osdalen er også av Tansen-opprinnelse.

Ulven i Folldal gikk til Holtålen

– Typisk vandring

– Det er typisk at det kommer ulv vandrende fra revir øst i Sverige, og inn mot sentrum av bestanden. De aller fleste skandinaviske ulver legger ut på vandring når de er 1-2 år gamle, og kan etablere seg i revir fra den høsten de er halvannet år gamle. Tidligste alder for yngling er toårsalder, opplyser seniorforsker Øystein Flagstad i Rovdata.

– Nå er vi opptatt av å få vite opphavet til tispa som hannen i Elvdal har slått seg sammen med, sier Flagstad.

Han vil ikke spekulere i om det er et eldre avkom fra Osdalsflokken, for eksempel. Svaret vil nemlig komme – så lenge noen bare finner hår, urin eller ekskrementer i området.

– Nesten daglig kommer det inn prøver, samlet inn av publikum eller av rovviltkontaktene i SNO (Statens naturoppsyn), forklarer Flagstad.

Han sier de analyserer løpende, men at det er noen vendinger med materialet før konklusjonene blir tilgjengelige for publikum i Rovbase og ulvetelleren.

71 ulver i «Ulvetelleren»

3. januar var mange nye ulver dukket opp i ulvetelleren, som økte fra noen og femti til 71 individer registrert med DNA i Norge og i grenserevirene siden 1. oktober.

– Vi står foran en ny runde ganske snart, legger Flagstad til.

Når DNA-analysene viser hvilke ulver som har vært hvor, kan det komme både aha-opplevelser og overraskelser. Flagstad forteller at de blant annet ikke ble klar over at det var en genetisk viktig Tunturi-etterkommer i Hedmark før tispa ble felt nord for Koppang i oktober.

Hannulv var på Tynset før den ble felt sammen med genetisk viktig tispe

Det er alltid knyttet stor interesse til oppdagelsen av nye revir, som det ferskeste i Elvdal, men også et revir i Flisberget lenger sør, der analysene viste at det ikke bare var én, men to ynglinger i området.

Avdekker innavl

Også innavl kommer for dagen gjennom arbeidet. Julussaflokken som det i disse dager jaktes på, har lederhann og tispe som er far og datter.

– Det er egentlig sjelden at dette skjer. Det var også et tilfelle av slik innavl i Østmarka et par år tilbake, men før det kjenner vi bare til fem tilfeller av foreldre-avkom-parring siden ulven reetablerte seg i Skandinavia tidlig på 80-tallet, sier Flagstad.

Han legger til at situasjonen kan oppstå når den opprinnelige partneren blir borte, og for eksempel en datter blir igjen i reviret der faren er.

– Det blir innavl på toppen av innavl, dette, bemerker seniorforskeren. Det er nemlig et faktum at innavlsgraden i ulvestammen er høy.

– Hvilke konsekvenser har slik innavl som den vi ser i Julussa?

– Vi ser at det rammer reproduksjonsevnen. Kullene blir mindre, og vi har sett sterilitet hos hanner. Skjelettdefekter kan også være et tema, uten at dette helt klart kan kobles til innavl.

– Kan vi si at det er sunt for stammen å ta ut flokker som er veldig innavlet?

– Det er vanskelig å svare kategorisk på det. Det er langt viktigere å unngå å ta ut de individene som er genetisk viktige og tilfører nytt blod, enn det er å felle innavlede ulver.

Ulv i Norge: Ekstrem grad av innavl

Ulvejakta: Den felte lederhannen var far til partneren sin


GENETIKER: Øystein Flagstad er seniorforsker hos Rovdata.

GENETIKER: Øystein Flagstad er seniorforsker hos Rovdata. Foto:


Fikk pris for arbeidet

Genetiker Øystein Flagstad har mottatt pris for arbeidet sitt med å utvikle DNA-analyser som metode til å overvåke dyrepopulasjoner.

– Det dreier seg om analysemetoder for særlig ekskrementprøver, forklarer Flagstad, som har drevet arbeidet siden 90-tallet.

– Det gjelder å få tak i DNA fra det dyret som legger fra seg skiten, utdyper han.

En møkkprøve kan inneholde annet DNA også, men Flagstad forklarer at gjennom tarmen blir det med tarmceller, og det er disse tarmcellene det er om å gjøre å få analysert DNA fra.

– På 90-tallet var det vanlig å ta blodprøver fra merkede dyr, som deretter ble DNA-analysert. Analyser av ekskrementer var man så vidt i gang med. Vi forsøkte det i forbindelse med genetiske analyser av en kritisk truet antilope i Etiopia. Det fungerte helt utmerket. Senere, som en del av doktorgraden min, jobbet jeg videre med utvikling av denne teknikken til bruk i overvåking av de skandinaviske rovdyrene, sier Flagstad.

I den andre enden av analysene er det også folk som jobber aktivt, med å samle inn skit eller hår de finner fra de store rovdyra i Norge. Også urin kan analyseres. Miljødirektoratet oppfordrer folk til å plukke opp etter både bjørn, jerv og ulv – og levere det til SNOs lokale rovviltkontakter.

– Mange er veldig ivrige til å samle inn, og noen plukker opp mer tilfeldig når de kommer over det, kommenterer genetikeren som er seniorforsker i Rovdata.

Rovdata er tilnyttet Nina (Norsk institutt for naturforskning), og er nasjonal leverandør av bestandstall for rovvilt.


Artikkeltags