Noen fakta vedr saksgangen, og hvordan KLD har kommet fram til at ulvejakten er ulovlig.

9. desember sendte Klima- og miljødepartementet (KLD) en bestilling til Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling for å be dem vurdere lovligheten av vinterens ulvejakt.

KLD konkluderte i bestillingen flere ganger med at ulvejakta var ulovlig.

Landbruks- og matdepartementet sendte også en uttalelse til lovavdelingen, men konkluderte med at jakta var lovlig og kunne gå som planlagt.

15. desember svarte lovavdelingen med en uttalelse der den slo fast at den ikke kjenner fakta i saken, men gir støtte til KLD sin vurdering om at jakta KUNNE være ulovlig.

20. desember offentliggjorde klimaminister Vidar Helgesen at regjeringen stanser ulvejakta på grunnlag av lovavdelingens vurdering.

Jeg stiller meg følgende spørsmål:

Hva hadde skjedd om KLD IKKE hadde gjort denne henvendelsen til Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling?

Jeg skal ikke påberope meg å ha fasitsvaret, MEN jeg antar at ulvejakten hadde gått sin gang ihht. Stortingsvedtaket og felling av 32 ulver i Hedmark. Så her ser det ut til være noen sterke krefter som har bestemt seg for at ulvejakten ikke skal iverksettes, og har lett med lys og lykte for å finne en måte å stoppe den på.

Bernkonvensjonen og Naturmangfoldloven, blir brukt som alibi for å stanse jakta.

Eliado Fernandez-Galiano i Europarådet, har ansvar for spørsmål som gjelder store rovdyr. Han har jobbet med Bernkonvensjonen i over 30 år, og har også ansvar for hvordan landene som har skrevet under Bernkonvensjonen tar vare på sine forpliktelser.

Til avisa Nationen den 19.01.17 uttalte han følgende:

Det er opp til norske politikere å avgjøre ulvestriden. Det vi følger med på er at det ikke gjøres noe som truer stammens overlevelse. Og det virker ikke som det er et problem i Norge med ulv, sier han.

Fernández-Galiano uttaler også at ulvestammen i Norge og Skandinavia ikke er truet. Tvert imot vokser den.

Går man videre, og ser på naturmangfoldloven, kan vi lese at det skal tas hensyn til økonomiske og sosiale forhold.

Det blir selvfølgelig helt feil å bare legge til grunn skadepotensiale på sau, når loven sier så klart at man også skal ta både økonomiske og sosiale hensyn.

Andre lovverk, eks. Rovviltforskriften sier følgende:

Forskriften skal sikre en bærekraftig forvaltning av ulv, forvaltningen skal også ta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Samme forskrift sier også at Stortinget ved behandlingen av rovviltmeldingen har lagt stor vekt på at det skal være mulig med levedyktig næringsvirksomhet i landbruket, herunder drift basert på utmarksbeiting både for bufe og tamrein. Det skal tas hensyn til bosetting og livskvalitet i områder med rovvilt. Hensynet til disse interessene medfører at forvaltningen ikke kan legges opp på en slik måte at det overordnede hensynet til rovvilt alene ikke kan tillegges vekt.

En ulveflokk spiser mellom 100 og 150 elg pr. år. Til tross for Helgesens utsagn om at ingen eier elgen i TV-debatten nylig, er det faktisk slik at grunneierene eier elgen gjennom at de sitter på jaktressursen. Jeg skal ikke begi meg ut på å omsette 100-150 elger til nøyaktig antall kroner, men om man anslår 10 000,- - 15 000,- pr elg, antar jeg vi er i nærheten. Og at dette dermed er et stort skadepotensiale, kan det da virkelig ikke være tvil om. I følge loven skal dette tas hensyn til, og det skulle da jammen bare mangle. I hvilken annen næring ser vi at private må punge ut av egen lomme for å tilfredsstille storsamfunnets krav?

Når det gjelder det sosiale hensynet, hjelper det lite at ulvetilhengere og andre forståsegpåere gjentar til det kjedsommelige, at ulven er ikke farlig for mennesker. Dette handler om mennesker som bor og lever med ulven utenfor husveggene. Som ikke tør slippe sine unger ut, som ikke tør bruke skogen og naturen pga. frykt for ulv. Det handler om tapt livskvalitet, en livskvaliteten som bare kan defineres av menneskene som lever med ulven utenfor døra. Menneskene må respekteres, og frykten må tas på alvor. Mange av disse menneskene har kanskje både gitt opp sitt husdyrhold, blitt ranet for jaktinntekter og i tillegg skal de leve med denne frykten. Er det noen av dere ihuga ulvetilhengere som i det hele tatt evner å sette seg inn i hvordan dette oppleves?

Vår miljøvernminister sier nå at de skal VURDERE å ta inn økonomiske og sosiale hensyn.

Et merkelig og helt uforståelig utsagn, så lenge det står i loven i dag, at dette skal tas hensyn til. Nok en gang, dette er å bruke jusen som redskap til å manøvrere seg fram til en fasit lagt av noen i KLD med stor makt. Dette handler ikke om jus, men om politikk, etter mitt syn.

Og nå har miljøvernministeren altså satt i gang et storstilt merkeprosjekt, eller i hvert fall er han frontfiguren for det. Den samme Helgesen uttalte til NRK Hedmark -Oppland den 12.01.17.: " Vi trenger mer kunnskap om ulvens adferd. Vi vil se om den har blitt mindre sky overfor mennesker. Eller de skal finne ut om menneskene som sier de har ulv utenfor husveggene snakker sant.

Dette merkeprosjektet blir brukt som forsøk på å roe gemyttene, og i tillegg sørge for at det ikke kan gjennomføres jakt i vinter når det er forhold for det.....akkurat som planlagt.

Helgesen uttaler også at vi vil ikke nøle med å gi hjemmel for felling hvis ulven er aggressiv i nærheten av folk. Hvordan skal denne vurderingen foregå? Menneskene som lever med ulven, kan man jo ikke tro på, så da er det peiling for se hvor ulven befinner seg som er redskapet de har til rådighet. Og selv om de kan se hvor ulven befinner, så må det vel være vanskelig å bedømme om den er aggressiv.

Om en ulv peiles på en gårdsplassen hos noen, er den da aggressiv, nysgjerrig eller bare på gjennomreise?

Kanskje man må leie inn folk fra SNO til å ligge på lur når ulven kommer for å bedømme dens adferd? Jeg hadde overhodet ikke blitt overrasket, i denne sammenhengen finnes tydeligvis ubegrenset med penger.

Når Helgesen kommer med melding om at jakten ikke skal gjennomføres på Stortingets siste dag før jul, er dette selvfølgelig taktisk lurt.

En "bombe" som gjør folk både lamslåtte og handlingslammet. Det er møter og samtaler, regjeringen skal tenke seg om. Helgesen skal redegjøre, og iverksette tiltak. Alt blir bare et spill for galleriet, mens merkeprosjektet går sin planlagte gang. Forskerne og alle involverte i prosjektet har sine jobber, får sin lønn, og får solgt sitt utstyr, og er sjølsagt vel fornøyde.

Har også bare lyst å nevne at Arnemo som er ansvarlig veterinær under merkingen er styreleder i Veterinærkonsult AS som leverer alt av utstyr til bedøvelse av ulvene. Ikke at dette er ulovlig kanskje, men vil bare nevne det. At han tjener gode penger på det, er nok uomtvistelig.

Så blir ulvene tilslutt bedøvet, og påsatt halsbånd. Etter å ha blitt forfulgt med helikopter, noen ganger bare like over hodene deres. De har ikke lov å jage mer en 3 minutter, men jeg vet at det finnes dokumentasjon på at jaging i forbindelse med merking har pågått i 20 minutter.

Hva gjør det med disse dyrene? Jagingen, bedøvelsesmidlet, halsbåndet som de er tvunget til å ha på seg? Hva med dyreetikk og dyrevelferd i denne sammenhengen? Nina Jenssen, hvor er du? Har du sovet i timen?

Etter min mening, er dette dyremishandling satt i system, hvor forskere, veterinærer, SNO og KLD beskytter hverandre.

Jeg vet om tilfeller ved merking av rovdyr med halsbånd, hvor dette har grodd seg inn i spiserøret på dyret, som har lidd en meget smertefull og langsom sultedød. Om dyr med implantatsender i buken, som har dødd fordi såret har gått opp.

Eller halsbånd som har laget store gnagsår, som åpenbart må være svært plagsomme. Bjørnen Nuppi som ble skutt i Alvdal i 1992, hadde store åpne sår etter halsklave. I disse sårene var det også gått mark. Vil også nevne at Nuppi hadde søsken, som ble merket akkurat på samme måte.

Det ser ut som om KLD er styrt av et mindretallstyranni hvor enkeltpersoner med stor makt trekker i trådene? Om noen prøver å ta opp etikk og dyrevelferd i forbindelse med utøvelse av merkingen, eller rapportere om observerte skader etter merking, blir de kneblet eller framstilt som løgnere.

Alt som har kommet fram i denne saken, sier meg at tillit til vår rovdyrforvaltning kan man i hvert fall ikke ha, og mitt spørsmål er hva som skal til for å få stoppet denne galskapen?

Jeg er ganske overbevist om at det er mange nok både i KLD og utenfor som vet mye om hvordan ting foregår. De altfor tette båndene mellom forvaltningen, folk som tjener penger på å jobbe for forvaltningen, forskere, rovviltforkjempere og andre i samme klubben, fører til at vi får en politikk der å ivareta egne og kompisers posisjoner og profitt blir det viktigste.

Det som kan være positivt med denne debatten, er at jeg tror at mange flere har fått opp øynene for ukulturen som råder, og at det er riktig tidspunkt nå, for å sette dette på dagsorden. Det er min utfordring til Hedmark Høyre. Sett denne ukulturen på dagsorden! Bruk kanalene opp mot Høyre sentralt til å påvirke til en mer renhårig rovdyrpolitikk.

Men det er helt avgjørende er at det finnes vilje til å gjøre noe med ukulturen, det trengs nødvendig mot til å tørre å pirke på det, og ikke minst styrke til å stå i den stormen som kanskje vil komme i kjølvannet.

I den pågående debatten er det ulvens eksistens og overlevelse som diskuteres, og så glemmer man at ulv er så mye mer enn bare ulv.

Landbruket som bærebjelken i Distrikts-Norge, har store ringvirkninger og genererer mange arbeidsplasser, som også forsvinner. Dette handler om næringspolitikk og distriktspolitikk, det handler i høyeste grad om eiendomsrett, og lokalt sjølstyre. Det handler om ren norsk mat og økt sjølforsyningsgrad osv.

Som Høyre-medlem i distrikts-Norge er jeg meget skuffet over at våre stemmer og vår innsats betyr så lite, eller egentlig ingen ting for Høyre Sentralt.

Til høsten er det stortingsvalg, og vi som lokalpolitikere har en svært vanskelig oppgave når vi skal ut å markedsføre Høyre som et landbrukets og distriktets parti.

Om Erna Solberg som regjeringens øverste leder, hadde tatt sitt lederskap på alvor, og skjønt hvilke konsekvenser dette har for Høyre i distriktene, og ikke minst vært interessert i våre stemmer, hadde hun umiddelbart gjort full retrett i denne saken, og funnet noen andre til å fylle stolen til miljøvernminister Vidar Helgesen. Det hadde det stått respekt av.

Vil også si at jeg har ingen planer om å melde meg ut av Høyre. Nå er tiden inne for å brette opp ermene, og gjøre det man kan for å komme best mulig ut av denne saken. Påvirke der man kan, for en rovdyrpolitikk der fornuften er førende, for levende distrikter hvor folk kan leve sine liv med sine dyr og sin familie. Hvor eiendomsrett og lokalt sjølstyre ikke bare er verdiløse ord i et partiprogram.

Så får vi se hva fremtiden bringer.

Til slutt vil jeg anbefale alle lesere til å søke opp dokumentaren "Gnagsåret" som gikk på NRK Brennpunkt i 2006.

Det er nå 10 år siden denne dokumentaren ble vist, så ukulturen har rådet lenge. Hvilken regjering vi har spiller ingen rolle, for ukulturen sitter i veggene i KLD.

Legg merke til at Geir Skillebekk får et innkommende anrop i den nevnte dokumentaren. Det er Petter Wabakken som ringer. Noen som lurer på hva han kunne ha på hjertet?

Leder i Alvdal Høyre

Anne Marie Dalen