Ulven sto for drøyt en fjerdedel av skadene på sau og lam i Hedmark i fjor

ULVETATT SAU: Bildet viser lam tatt av ulv tidlig i beitesesongen.

ULVETATT SAU: Bildet viser lam tatt av ulv tidlig i beitesesongen. Foto:

I 2006 sto ulven for 0,45 prosent av skadene på erstattet sau i Norge. I 2017 gjorde den drøyt ti prosent av skadene. I Hedmark er prosenten langt høyere.

DEL

I Miljødirektoratets Rovbase på nettet ligger statistikk for erstattet sau tilbake til 2006. Siden den gang er det betalt ut 771,9 millioner kroner i erstatning til sauebønder som har opplevd at dyra deres er tatt av rovdyr i Norge.

Hedmark topper statistikken med 152,4 millioner kroner. Deretter følger Nord-Trøndelag med 117,3 millioner og Oppland med 113,4. Sør-Trøndelag finner vi lenger ned på lista, med en samlet erstatning på 89 millioner kroner.

Ser vi på beitesesongene fra 2006 til og med 2017, er det i Hedmark erstattet 17.042 sau og 47.857 lam. I Sør-Trøndelag er det erstattet 7.560 sau og 32.143 lam. Totalttapet i Hedmark var på 23.599 sau og 76.405 lam. I Sør-Trøndelag var totaltapet 12.673 sau og 58.277 lam.

Samarbeid om ulv

I ulveforvaltningen samarbeider rovviltnemnda i Hedmark (region 5) med region 4 som består av Oslo, Akershus og Østfold. Landbruk og beitenæring ser temmelig annerledes ut i de to regionene. Erstatningsbeløpene for rovvilt-tatt sau er også i en annen klasse: Siden 2006 er det betalt ut 8,5 millioner i Akershus, 839.602 kroner i Østfold, og 11.757 kroner i Oslo.

Ulven har fått mye oppmerksom de siste beitesesongene. I 2016 var det store tap i Rendalen, i 2017 var det Hadeland og Toten som fikk merke omfanget.

I 2017 sto ulven for drøyt ti prosent av skadene på landsbasis.

Slik har utviklingen for ulv som skadevolder på erstattet sau og lam vært:

  • 2006: 0,45 prosent
  • 2007: 5,99 prosent
  • 2008: 1,3 prosent
  • 2009: 4,98 prosent
  • 2010: 4,55 prosent
  • 2011: 4,84 prosent
  • 2012: 8,45 prosent
  • 2013: 11,1 prosent
  • 2014: 8,72 prosent
  • 2015: 8,31 prosent
  • 2016: 8,96 prosent
  • 2017: 10,07 prosent


I perioden 2006-2017 er en tredel av erstatningene utløst av jerveskader. Slik fordeler erstatningen seg på de ulike skadevolderne, på landsbasis:

  • Ulv: 5,94 prosent
  • Gaupe: 24,78 prosent
  • Jerv: 33,46 prosent
  • Bjørn: 14,3 prosent
  • Kongeørn: 5,39 prosent
  • Uspesifisert rovvilt: 16,13 prosent

Om vi igjen kikker på de samarbeidende fylkene i ulveforvaltningen, ser vi denne fordelingen av ulv som skadevolder i saueflokkene fra 2006 til 2007:

  • Hedmark: 17,65 prosent
  • Akershus: 37,27 prosent
  • Østfold: 28,18 prosent
  • Oslo: 0 prosent.

I Akershus, Oslo og Østfold er det gaupe som står for den største delen av de skadene som skjer.

Rovdyrfylket Hedmark

Hedmark har et bredere spekter av skader. Fra 2006 til 2017 fordeler erstattede skader seg slik:

  • Gaupe: 7,12 prosent
  • Jerv: 32,86 prosent
  • Bjørn: 25,54 prosent
  • Ulv: 17,65 prosent
  • Kongeørn: 2,23 prosent
  • Uspesifisert rovvilt: 14,6 prosent


Sør-Trøndelag har denne fordelingen:

  • Gaupe: 10,5 prosent
  • Jerv: 45,94 prosent
  • Bjørn: 16,88 prosent
  • Ulv: 1,95 prosent
  • Kongeørn: 3,56 prosent
  • Uspesifisert rovvilt: 21,16 prosent

Slik ser utviklingen i ulvens andel av skadene ut for Hedmarks del:

  • 2006: 0,92 prosent
  • 2007: 23,02 prosent
  • 2008: 5,68 prosent
  • 2009: 19,57 prosent
  • 2010: 7 prosent
  • 2011: 17,11 prosent
  • 2012: 23,48 prosent
  • 2013: 29,37 prosent
  • 2014: 24,55 prosent
  • 2015: 27,58 prosent
  • 2016: 31,57 prosent
  • 2017: 25,77 prosent

Færre skader

Det hører også med til historien at erstatningsutbetalingene har gått ned. Færre beitedyr blir skadet eller drept. Mens det i 2007 ble utbetalt 77,7 millioner kroner i erstatning på landsbasis, har det årlige beløpet de siste tre årene ligget på om lag 45-50 millioner kroner.

I et «verstingår» som 2007 ble det utbetalt 18,2 millioner i erstatning bare i Hedmark. Totalt var det innmeldte tapet på 11.722 sau og lam; 8.795 av dem ble erstattet.

I 2015 var utbetalingene i Hedmark nede på 5,9 millioner kroner. 2.342 dyr av et totaltap på 4.922 ble erstattet.

I 2016 ble 3.054 sau og lam erstattet. Totaltapet var 5.391. Erstatningsbeløpet ble summert til 8,2 millioner kroner i Hedmark. 2017-tallene forteller om et totaltap på 5.235 dyr. 2.771 ble erstattet, og den samlede utbetalingen i Hedmark beløp seg til 7,3 millioner kroner.

Fakta om Rovbase

Rovbase er et forvaltningsverktøy og et datalager om rovviltinformasjon. Arbeidet med Rovbase startet i 1987, og har endret seg betydelig siden da. I dag er Rovbasen virksomhetskritisk for hele forvaltningsapparatet, samt for overvåkningen av store rovdyr i Norge. Det finnes en tilsvarende database i Sverige, og fremover vil det bli samordnet en del data på tvers av grensene. Rovbasen er også tilrettelagt for ulike aktører, og er derfor tilgjengelig på både norsk, svensk og engelsk. I dag produseres det data til Rovbasen av forvaltningsapparatet, av Statens naturoppsyn, svenske naturbevakere, 3 ulike genetikk-laboratorier, en rekke forskere osv. Det er en målsetting at det meste av dataproduksjon forgår med utgangspunkt i feltundersøkelser. Disse blir i neste omgang kvalitetssikret i flere ledd, før de endelige resultater foreligger og sammenstilles.

Hver eneste dag tilflyter ny informasjon. Hver for seg utgjør ikke det enkelte datapunkt så mye, men ved å akkumulere data over flere år og kombinere ulike metoder gir dataene en god oversikt over rovviltsituasjonen.

Pr dags dato inneholder databasen følgende data:

  • 120 339 rovviltskader på sau
  • 44 230 rovviltskader på rein
  • 157 229 rovviltobservasjoner
  • 12 636 døde rovdyr
  • 101 792 DNA prøver
  • Ca 2 000 søknader om sauerstatning pr. år
  • Ca 500 søknader om reinerstatning pr. år

I tillegg inneholder databasen opplysninger om hvor det er gjort registreringer. I mange tilfeller er det like viktig å registrere 0-verdiene, dvs at det ikke er rovvilt i et område, eller at det ikke er en reproduksjon. På denne måten kan forvaltningen også vurdere endringer over tid, om rovvilt er i ferd med å etablere seg i et område osv. Slik sett kan også alle bidra med opplysninger om rovvilt i sitt nærmiljø, og vil dermed bidra til en bedre rovviltforvaltning. De som er nærmest til å motta opplysninger er Statens naturoppsyn og deres rovviltkontakter. (Kilde: Rovbase, oppdatert 14.3.2018.)


Artikkeltags