Elvestuen svarer Sandtrøen: – Ulvekvoter er ikke en ren matematisk øvelse

I BEITEPRIORITERT OMRÅDE: Ola Elvestuen sa at det skal være beiteprioritert område i Nord-Østerdalen da han besøkte Gammeldalen i begynnelsen av juli. Ulveskadene har fortsatt gjennom sommeren.

I BEITEPRIORITERT OMRÅDE: Ola Elvestuen sa at det skal være beiteprioritert område i Nord-Østerdalen da han besøkte Gammeldalen i begynnelsen av juli. Ulveskadene har fortsatt gjennom sommeren. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Nils Kristen Sandtrøen (Ap) spurte hva klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) vil gjøre for å sikre en forvaltning av ulv som samsvarer med Stortingets vedtak om et bestandsmål på 4-6 ynglinger per år.

DEL

– Ulvebestanden er i dag klart større enn hva Stortinget har bestemt. Dette skaper utfordringer for folk og svekker forutsigbarhet for en framtidsretta, bærekraftig matproduksjon som bruker lokale naturressurser, skrev Sandtrøen i spørsmålet sitt.

Han spurte videre: – Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre forvaltning av ulv som samsvarer med Stortingets klare vedtak om et bestandsmål i Norge på 4-6 ynglinger per år, hvorav tre helnorske?

– Det ble i fjor påvist hele åtte kull i helnorske revir til tross for at Stortinget har vedtatt at det per år skal være tre. Det ble i tillegg påvist fem kull i greneserevir, påpekte Sandtrøen og viste til tall fra Rovdata.

– Den raske bestandsveksten henger sammen med at forvaltningen har vært svakere enn Stortinget har bestemt. Over dobbelt så mange helnorske revir og en samlet bestand større enn vedtatt, har gitt et høyt samlet trykk og konfliktnivå, hevdet Sandtrøen videre.

– Ikke matematisk øvelse

– Fastsetting av kvote for lisensfelling lar seg ikke gjøre som en rent matematisk øvelse, sier Ola Elvestuen i svaret sitt til Sandtrøen.

Han skriver at kvotene som vedtas for lisensfelling skal være innenfor rammene av naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.

– Det er ikke et tilstrekkelig rettslig grunnlag for felling at bestanden er større enn det nasjonalt fastsatte bestandsmålet, står det i svaret.

Elvestuen skriver også at han forholder seg til Stortingets vedtak om et bestandsmål på 4-6 ynglinger per pår, hvorav tre helnorske.

– Men dette vedtaket om bestandsmål må ses i sammenheng med at forvaltningen også skal være innenfor de juridiske rammene i Bernkonsvensjonen og naturmangfoldloven. Dette innebærer at forvaltningen må forholde seg til en rekke juridiske vilkår for at felling kan tillates, fortsetter statsråden.

– Konkret vurdering

Han sier det må foretas en konkret vurdering av om lovens og konvensjonens vilkår for felling er oppfylt, herunder om uttak vil true bestandens overlevelse, om formålet kan nås på annen tilfredsstillende måte enn felling, om uttak vil ivareta andre offentlige interesser av vesentlig betydning eller om uttak vil avverge skade på beitedyr.

– Det skal også legges vekt på om uttak skjer innenfor eller utenfor ulvesonen, da terskelen for uttak utenfor sonen er lav, mens den er høy innenfor sonen, heter det i svaret.

Elvestuen sier videre at det er usikkerhet omkring blant annet inn- og utvandring, innavl, nye valpekull, ulovlig jakt, lederdyr som forsvinner og revir som oppløses – og at dette er sentrale momenter i vurderingen.

Rovdyr og beitedyr

– Det er utfordringer knyttet til rovviltbestandene og beitenæringen. Den tydelige soneforvaltningen og den betydelige innsatsen som legges ned i alle ledd for å holde rovviltskadene så lave som mulig har gitt resultater, skriver Elvestuen.

Han peker på at tapene av sau til rovvilt på landsbasis er redusert med over 40 prosent siden 2013.

– Det er en betydelig nedgang, og vi arbeider kontinuerlig med å få tapstallene ytterligere ned. Dette bidrar til å sikre en bærekraftig matproduksjon. Antall sau og lam på utmarksbeite har ifølge budsjettnemnda for jordbruket økt fra 1,895 millioner i 2013 til 2,009 millioner i 2017, avslutter Elvestuen.

Artikkeltags