KLD kommer med litt rovviltpenger – og lover å se på mer fram mot 2019

Atle Hamar, statssekretær i Klima- og miljødepartementet.

Atle Hamar, statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Klima- og miljødepartementet kommer nå med 100.000 friske kroner til prosjektet for mer effektiv skadefelling og en styrket beitenæring, og jobber med mer fram mot 2019.

DEL

– Det vi greier å øke på med i år, er 100.000 kroner som de kan anvende hvis de vil skjøte på med sambandsutstyr, sier statssekretær Atle Hamar med adresse til de kommunale skadefellingslagene i Nord-Østerdalen.

Snart kommer en søknad på bordet hos statssekretæren. Nylig sendte skadefellingsprosjektet et brev til Klima- og miljødepartementet (KLD) med oversikt over kostnader til sambandsutstyr, tiltak for effektivisering av rovviltuttak, pluss radiobjeller og viltkamera, og dessuten et forprosjekt rundt skadefelling og radiobjeller. Det samlede pengebehovet er 850.000 kroner.

Det er dette Hamar sier departementet vil jobbe med fram mot neste år. Han vil være i dialog med Landbruks- og matdepartementet.

– Prosjektet har utviklet seg litt fra vi diskuterte sist. En ny og oppdatert prosjektbeskrivelse har kommet, poengterer Hamar.

– Vi følger med

Han sier departementet er godt informert og følger godt med på situasjonen og rovviltutfordringene i Nord-Østerdalen.

– Det fremsettes påstander om at vi ikke gjør nok. Vi har så langt i år gjennom departementet og Miljødirektoratet brukt de ressurser vi kan bruke og har hatt tilgang til. Statens naturoppsyn har vært mye til stede og støttet lokale fellingslag. Vi har ikke nølt med å gi fellingsløyvene. Det er felt to ulver. Vi får dessuten gode tilbakemeldinger fra Fylkesmannen på at det er godt samarbeid med dyreeierne.

Hamar sier at med de siste 100.000 kronene er det brukt 3,2 millioner i Nord-Østerdalen. Noe lå allerede inne i Fylkesmannens midler til konfliktdempende og forebyggende tiltak; noe er bevilget i etterkant.

Hamar trekker fram at det er god kontakt med lokale venstrefolk og med styringsgruppeleder Leif Vingelen i prosjektet. Statssekretæren mener seg en tur til regionen snart.

– Jeg har full forståelse for at den dagen bonden oppdager at fem-ti sauer er skadd, da er det en forferdelig opplevelse, sier statssekretæren, og legger til at departementets oppgave er å forvalte i tråd med det Stortinget har bestemt.

– Så må vi få de faglige rådene fra forvaltningen, legger han til.

Todelt målsetting

FAKTA: Todelt målsetting

«Dagens rovviltpolitikk har en todelt målsetting. Det skal sikres bærekraftige rovviltbestander, og en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene og levende lokalsamfunn.

Det skal legges vekt på økt forutsigbarhet for alle som berøres av rovviltpolitikken, økt lokal aksept, reduserte tap av husdyr og tamrein og økt alminneliggjøring av rovviltforvaltningen gjennom å åpne for nye former for felling av rovvilt når bestandssituasjonen tillater dette.» (Kilde: Rovviltportalen, Miljødirektoratet).

– Synes dere den todelte målsettingen fungerer?

– Nasjonalt går tapstallene ned. Det er ikke slik at vi kan ta ansvar for svensk forvaltning, men det er en tematikk vil selvsagt er klar over. Og det blir gitt jaktløyve. Vi ga løyve til å felle flokkene i Osdalen og Julussa, sier Hamar.

I januar ble flokkene felt under lisensjakta. Mer kvote måtte til, da det viste seg å være flere dyr enn forutsatt i de to revirene.

Onsdag var det møte i rovviltnemndene for å behandle klagene på vinterens lisenskvoter for ulv. Nemndene opprettholdt sitt vedtak om at det kan felles 12 ulver utenfor ulvesonen og dessuten de tre flokkene Slettås, Mangen og Hobøl. Saken havner hos departementet for endelig avgjørelse.

– Du skal slippe å forskuttere hva dere vil lande på her – men hva med forlengelsen av lisensfellingsperioden ut april i stedet for ut mars, slik forrige klima- og miljøminister Vidar Helgesen foreslo?

– Denne saken og selve vedtaket i rovviltnemnda er ting vi blir nødt til å komme tilbake til når vi har fått den faglige vurderingen fra direktoratet og fra fagavdelingen her. Tanken er at dette skal vi ta stilling til i god tid.

Streifulvene

Arbeidets Rett spør også Hamar om departementet har noen tanker rundt økt overvåking av streifulvene utenfor ulvesonen, og særlig ulvene som kommer fra Sverige.

Han sier at SNO er operative ute i felt: – Jeg vet at de gjør en fantastisk jobb med å gi den faglige innsikten og støtte opp der de er til stede. Hvor mye de skal være til stede og hva de skal gjøre, det overlater vi til dem. De vet hvor skoen trykker. Det ligger ganske bra med ressurser i systemet. SNO har fulgt opp Nord-Østerdalen bra. Vi driver ikke med detaljstyring her, det verken kan eller bør vi gjøre.

– Hva med mer samarbeid med Sverige?

– Oppe i alt som vi skal gjøre, så står det som et punkt på blokka. Vi har ikke hatt tid til å gripe fatt i det. Vi vet det er en utfordring med innvandring, men nå har det vært fokus på å få ting til å virke.

Hamar snakker videre om millionene som er brukt, at det er snakk om ekstra tilsyn, hjemmebeite, forsinket beiteslipp, flytting av dyr og tidlig nedsanking, samt fellingsvederlag. Samband og viltkamera sier han går rett inn på skadeforebygging.

– I det store bildet går det bedre for totalen, kommenterer han.

– Kommunene som nå har ulveskader, har mer skader enn noen gang. Tiltakene går på sauen, med forsinket slipp, hjemmebeite, flytting eller tidligsanking?

– Vi gir fellingsløyve og vi tar ut ulv. Vi må også styre etter de vedtak som ligger der. Vi vet at det er ulike syn på hvordan vi skal gjøre det, også i vårt eget parti. Vi balanserer det ganske bra og vi stiller opp med ganske store midler både til felling og skadeforebygging og tilskudd til bøndene. Vi har en klar målsetting om å forvalte dette på beste måte. Det er viktig å dempe konfliktnivået.

FAKTA: Differensiert forvaltning

«Ofte vil det være slik at ikke alle interesser kan ivaretas i samme område eller til samme tid. Forvaltningen må derfor være differensiert. Det innebærer at bruken av ulike tiltak og virkemidler må legges opp på en måte som så langt det er mulig differensierer mellom de ulike interesser i ulike geografiske områder.

Dette beskrives i forvaltningsplanen for hver region, og det er rovviltnemndene i hver region som er ansvarlig for å fastsette de konkrete retningslinjer for den geografiske arealdifferensieringen for regionen. Dette er nemndens grunnlag for å vurdere bruk av blant annet fellingsregimene og forebyggende og konfliktdempende tiltak.» (Kilde: Rovviltportalen).


Artikkeltags