NOAH vil gen-teste ulvene før de kan skadefelles

Artikkelen er over 2 år gammel

Dyrevernorganisasjonen NOAH har klaget ikke bare på lisenskvotene for ulv, men også på kvotene for skadefelling.

DEL

NOAH er bekymret for innavlsgraden i den skandinaviske ulvestammen, og mener individer bør identifiseres genetisk før det eventuelt er aktuelt å skadefelle dem.

Rovviltnemndene i Hedmark og i Akershus, Oslo og Østfold møtes onsdag 23. august på Gardermoen for å behandle klager både på skadefellingskvote og på lisensfellingskvoter utenfor og innenfor etablerte ulverevir.

Skadefellingskvoten for perioden 1. juni 2017 til 15. februar 2018 ble satt til seks ulver. Formålet er å forebygge skader på husdyr og tamrein. De to ulvene som det i sommer har vært drevet skadefellingsforsøk på i Nord-Østerdalen, er dyr som går på denne kvoten dersom de blir felt.

NOAH skriver i klagen at de er bekymret for at vedtaket ikke sier noe om hva som skal gjøres for å sikre at man vet det genetiske opphavet til de streifende ulvene.

Organisasjonen tar til orde for et føre var-prinsipp fordi innavlsgraden er høy, og mener innavl på sikt truer overlevelsen til ulvebestanden. NOAH hevder også i klagen sin at vedtaket om å kunne skadefelle inntil seks ulver strider mot nasjonal og internasjonal lov.

Videre skriver NOAH at nemndene i vedtaket sitt ikke har vist at fellingen ikke truer bestandens overlevelse på lang sikt, og at de ikke har sannsynliggjort at ulvebestanden etter neste yngling fortsatt til oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen.

– Tatt i betraktning at ulv er kritisk truet i Norge, står rovviltnemndenes kunnskapsgrunnlag ikke i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet, mener NOAH.

Sekretariatet skriver i sine vurderinger foran møtet 23. august at saksdokumentene og vedtaket som ble fattet sannsynliggjør at bestandsmålet blir nådd også i 2018. I vurderingene sies det også at det er lisenskvotene, og ikke skadefellingskvotene, som normalt vil regulere uttaket av ulv.

Når det gjelder muligheten for å gen-sjekke ulv før det gis skadefellingstillatelse, skriver sekretariatet at det i de fleste tilfeller vil være urealistisk å gjennomføre en slik kontroll før Fylkesmannen fatter vedtak om felling.

Det kreves en fungerende DNA-prøve fra hår eller møkk for å få til en slik sjekk. 

I innstillingen sin anbefaler sekretariatet at rovviltnemndene ikke tar klagen fra NOAH til følge, og sier det ikke er kommet nye opplysninger som gjør at noe skal endres.

Det ligger dermed an til at klagen blir oversendt Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse der.

Skadefelling av rovdyr

Skadefelling er aktuelt når rovvilt som bjørn, gaupe, ulv og jerv gjør skade på beitedyr.

I beitesesongen er det Fylkesmannen som gir en eventuell fellingstillatelse, etter at rovviltkontaktene fra Statens naturoppsyn har sett på skadde og drepte beitedyr og dokumentert skadeårsaken.

Det kan bare gis fellingstillatelse innenfor den kvoten og den områdeavgrensingen som er satt av en rovviltnemnd, eller av Miljødirektoratet.

Kommunens ansvar er å ha fellingslag på plass i forkant av hver beitesesong. Staten betaler godtgjørelse til mannskapene.

Artikkeltags