– Det tar tid, men det blir mat til slutt, kommenterer Amir Hossein Noor (14) om jordbruksarbeidet skoleelevene er med på.

Også Fylkesmannen i Innlandet er obs på de spesielle kvalitetene som ligger i kulturlandskapet langs elva ovafor brua i Tolga sentrum. I Nord-Østerdalen er allerede Vangrøftdalen og Kjurrudalen blant de utvalgte kulturlandskapene i nasjonal sammenheng. Tolga er med i finaleheatet i det som kan bli nye slike landskap, og Jorunn Stubsjøen som jobber med landbruk hos Fylkesmannen forteller at Tolga er prioritert som nummer én fra dem.

Utvalgte kulturlandskap

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en samling av de mest verdifulle kulturlandskapene i Norge. Dette er særegne jordbrukslandskap med store biologiske og kulturhistoriske verdier, skapt av mennesker i samspill med naturen gjennom generasjoner. Særpreget blir tatt vare på gjennom fortsatt drift, skjøtsel og vedlikehold i områdene.

Å ta vare på vår natur- og kulturarv krever et aktivt jordbruk, lokalt engasjement og en statlig innsats. Satsingen som startet i 2009, er et spleiselag mellom landbruks-, natur-, og kulturminnemyndighetene.

I 2020 er det satt av nær 37,3 millioner kroner som skal brukes til å ta vare på 46 utvalgte områder.

(Fra nettsiden til Landbruksdirektoratet).

Onsdag var det yrende liv i de solvarme bakkene.

– Opplæring, integrering, landbruk og mye moro på en gang!, stråler Tolga-ordfører Bjørnar Tollan Jordet.

Både elever fra niendetrinn, lærere, landbrukssjef Kjersti Ane Bredesen og flyktningtjenesten med åtte flyktninger bosatt i Tolga var med på jobben. Faglig ansvarlig er Gunhild Skattebu fra Fjellurt.

– Hun har sådd alt på forhånd, forklarte landbrukssjefen og løftet på duken slik at både små ringblomstplanter og kålplanter fikk se sola i Gata på Tolga. Nede i hagene var plantinga i full gang.

Ordfører Bjørnar Tollan Jordet og varaordfører Knut Sagbakken drar historien i korte trekk:

– De gamle hagene med tørrmuranlegg er en av de viktigste verdensarvverdiene i Tolga. Her har det vært frodige grønnsakshager i århundrer, sier de.

Gata i Tolga består av en blanding av garder og bolighus. Da smeltehytta på Tolga ble etablert for 350 år siden, tegnet det seg et samarbeid mellom bergverksindustrien og jordbruket. Folket skulle ha mat, og sjølforsyning var nøkkelordet.

– I bakkene her ligger det slagg, hestemøkk og jord, forklarer ordføreren, og legger til at sjølforsyning er mer aktuelt enn noen gang.

Det sinnrike systemet av tørrmurer lager et unikt kulturlandskap sammen med det gamle bygningsmiljøet i Gata.

– Her dyrket de til og med tobakk under krigen, sier ordføreren.

Tolgingene arrangerer sin lokalmatdag om høsten i Gata, og niendeklassingene som da har blitt til tiendeklassinger, skal selge varer som ikke kan bli mer kortreist enn når de er dyrket bare noen meter unna.

– Synlig verdensarv

– Dette er den mest synlige i verdensarven på Tolga, mener landbrukssjef Kjersti Ane Bredesen, som sammen med de to politikerne er glade for at grunneierne er velvillige.

Nå skal området mellom husene deres og elva forvandles fra en jungel av dødgras og ugras til fargerike grønnsakshager.

– Her blir det kålplanter, ringblomster, solsikke, ridderspore, kornblomster, gressløk og bærbusker, nevner landbrukssjefen.

Vokse kommer det til å gjøre, for fagansvarlig Gunhild Skattebu har slått fast at her finnes den beste grønnsaksjorda i hele kommunen.

En stor jobb

Men jobben er stor. I starten har det vært nødvendig å legge plast over jorda for å bekjempe ugraset. Bredesen poengterer at det er gjenvunnet landbruksplast. Fiberduk oppå hører også med i starten.

Nede ved elva beiter noen hester, som har jobben med å få bort gammelgraset.

Øverst på feltet har flyktningtjenesten ansvaret. De begynte å plante onsdag, og følger opp gjennom vekstsesongen.

Ibrahim Alomar fra Syria mener det er godt å jobbe ute.

– Men der jeg er fra var det mer vanlig å dyrke oliven og epler, forklarer han.

Mange fag på én gang

Ungdomsskoleelevene var innom mange fag under arbeidsøkta onsdag: matematikk og naturfag, gym da sandsekker ble fylt og kastet fra elev til elev, ja til og med tysk da beskjeder ble ropt ut.