E alt lov i forskninga?

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Je sjer gammelordførarn på Alvdal e adskillig ilter ette at det vart skøtten ei reinsimle med en diger isklump hengan fast på et hasjbånd ti forskningas tjeneste. Han lure på om dyreliv ska ofres på forskningas alter!

DEL

Uta stugguglaset

Det forskes på det aller meste, itj minst på villrein. En viktig del tå å kartlegg dyra sine bevegelsa og livsmønster e å feste på hasjbånd med radiosendar. Et slikt hasjbånd e itj nå lite omerkbart greie som reinen bér med si, men et solid bånd som heng rundt hasjen. På det hasjbåndet hadde det samla si fuktighet og snø - som ettekvart vart te en solid isklump som reinssimla fekk hengan rundt hasjen. Den va sjølsagt i veia når ho skull eta, vart ettekvart tong å béra på og det vart vanskelig å følje med resten tå flokken. Da hadde sikkert forskaran berre to valj, det ene å skyte reinen med én gong og det andre å vente på såmmårn. Det siste e lite førr langt unna, og kunn sikkert føre te olidelige plaga førr dyret. Dermed vart det avliving.

Det ha gammelordførarn på Alvdal, 'n Svein Borkhus, reagert sterkt på. Ja, itj førr det at dæm skaut dyret i stella førr å vente på såmmårn, men at dyr ska bli merka med slike remedia og kalle det førr forskning. Han peke på at privatfolk som mishandle dyr itj fe lov te å ha dyr lenger, men at det itj bli nåen reaksjona når en kan skjule si bak forskninga.

Det e fill itj så enkelt det der. Vi e på mange måta avhengig tå at det forskes både på det ene og det andre førr å førrstå samenheng og helheta, og samtidig så e det fill slik at forskninga itj bestandig e tå det beste førr dæm det forskes på. Det e berre å sjå på ke som ha kømme fram med et par-tri tyske bilprodusenta som ha fått både menneskja og apekatta te å puste inn eksos frå dieselbila førr å forske på kess dæm reagere. Ellers e både rotta og mus brukt mye som forskningsobjekta, og med ojamne millomrom så kjem det nåen som tye det e førr jævlig.

Men går det an å forske på nåe hvis en itj kan prøve ut metoda på nåen? Går det an å bruke robota te slikt hell??

Je vet itj, men je håpe 'n Borkhus fe debatten sin - det trøngs førr å hållå både forskninga og dyrevelferd på et etisk akseptabelt nivå som det hete. Og så e det no engong slik at reinen har mange naturlige fienda å - men det e fill itj det såmmå som at 'n ska ta livet tå alle dæm å, hell???

Syndagshandel ha vørre en fanesak førr de to, som no ha vørte tri, regjeringsparti. At butikkan ska vårrå åpen alle daga, kviledagen inkludert, ska visst vårrå viktig førr vanlig folk sin valjfrihet, som blå-blå'an understreke så sterkt.

Men no ha alle de andre partian på Tinget sagt ifrå at det bli dæm itj med på, så da e det ingen grunn te å ta opp forslaget en gong. Førr det e itj flertal førr å åpne butikkdøran mer enn det e gjort på syndaga.

Førr oss på Sta'a e itj det nåa problemstilling i det hele tatt, førr e det nåen plass at det e åpne butikka både syndaga og andre daga - kvelda og mårråna med, så e det her. Åpningsti'an førr å handle mjølk og brød og fiskpinna og kjøttdeig e så utvida som det går an - det e omtrent berre midt på natta at det itj e mulig, og da ska vi fill såvå i stella førr å eta. Flestan tå oss iallfall - og dæm som vil eta midt på natta ha fill ordna si.

Je kjem ihau da je va ryssen - da mått 'n planlegg handlinga, førr da åpna butikkom klokka ni om mårrån og stengte rundt halv-fem på eftan. Om laudagan va det oppe frå klokka ni te ett. Vi klarte oss bra med det å - sjølsagt mått handlinga planlegges ailler så lite, men det gjekk bra det å. Og vi førrsto at dæm som arbeidde på butikken mått ha fri dæm å.

Ellers så sjer det ut te at stengeti'a e som ei åpningsti' åt mange. Je snakka med en som arbe på en butikk som e oppe frå tidlig mårå te sene kvelden, og han sa at det va det såmmå om butikken stengte klokka fem, sju, ni hell ølløv - det va akkurat de såmmå kundan som kom fem minutt før døran skull stenges og hadde all vælas ti' med handlekorja. Itj bestandig like artut vil je tru førr dæm som gjenne vil kåmmå si hemat frå jobb!

Sjøl om det e midt på vintern og det nærme si olympiske vinterleka, så ha det dukka opp en ny diskusjon ti fotballen. Det ha kømme fram forslag om at det ska vårrå førrbudt å stange ballen - hell nikke - hell hedde - førr dæm som e ong. Uta at je ha sett mi så mye inn ti saken, så rekne je med at det har med forebygging tå hugguskada å gjerra. Og det kan sikkert vårrå viktig nok - førr det kan bli hardt å vårrå huggu hvis du ska stange te et hardt innlegg hell et utspell frå han hell ho som står i mål. Det kan sikkert vårrå like skadelig førr huggu som å få si en nåkkaut inni bokseringen. Og det e av og te en kan lure på når en høre fotballspellara som ha vørre gjønnom et langt liv på bana om det kanskje ha gått utover nåe som det itj skull ha gått ut over. E vi da i ferd med å sjå starten på en ny type fotball - der alt spellet ska foregå ne'på bakken? Det vil skape nye utfordringa og itj minst en helt ny type fotballspellara. Hvis det e nåe slikt som bli framti'a, så e Flo-pasning og store, lange fotballspellara historie - både frampå og bakpå bana. Da vil det bli rom førr de småe teknikeran som spring som hårråa og drible si fram. Kanskje vi kan få to grena med fotball slik som det e med ski - en med huggu og en uta huggu.

Så skjer je at myndighetan i Tyrkia ha slutta å bruke huggu, førr der ha doktora som be om at det bli fred og at krig itj e bra førr folkehelsa vørte kasta ti fengsel med mistanke om terror! Og dit rese nordmenn på ferie? Slutt med det! Ha ei fin hælj, no ha vi kømme oss uti februar og snart e det vår!




Send inn tekst og bilder «

Fortell fra kulturarrangementer og opplevelser, stort og smått!

Artikkeltags