Da strikka-hijab va mote

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Kom ska du få sjå, sa en kamerat tå mei! Han hadde rydda ti gamle saka ette tidligar generasjona. – Hvis du trudde at hijab'en e ny og framund, så tek du feil. Det va moteplagg på seksti-talet, sa 'n.

DEL

Han tek mi med uti ei bu der mye og mangt e samla gjønnom adskillige årti'a, og trekke fram en bunke med gamle ukeblad. Alle Kvinner va dati'as blad førr alle kvinner, og som dameblad i dag så va det mote, mat, slanking og kjærlighetsromana som va hovedingrediensan. Så ska det vårrå sagt at motan som pryde framsi'a e henta frå haustens mote i Paris i det herrens år nittensekstifire.

No ha fill hijab-debatten roa si litegrann, men den kjem fill att. At hugguplagg ska skapa store kløfta milla folk er i utgangspunktet nåe pussig. Men det je tenkte va at nåenkvar kunn plukke fram att nåe som va førr femti år sea og drygt det - strikka-hijab ti friske farja kunn sikkert vårrå en måte å dempe hugguplaggkløfta på, tenkje je. Dessuten e strikking populært, og kreative disainera kunn sikkert skapa både moderne mønster og fiffige detalja. Kanskje kunn både etninsk norske jenta og innvandra fremmedkulturelle jenta førrenes ti felles hugguplagg. No sjer je at det her itj akkurat e hugguplagg som kjems te å bli brukt no framover, men når hausten kjem att og regnbygan skifte te sludd og snø og kvikksølvet byne å dre si punni nullstreken, så kan det her vårrå en mulig vinterhabitt som kunn slå an.

Når je sjer på resten tå framsi'a tå firogsekstiutgaven så sle det mi at mye tå det såmmå e tema i dagens ukebla'. Slank i en fart e via nåen si'a, og vi bli oppfordra te å følje med ti verdenssuksessen «Cathrine og hennes menn». Vi fe tru at mannfolka hennes itj va ti trøndera på hyttetur med meldinga midt ti senterpartie'.

No må je innrømme at je les itj så mye om sekstiåras slanketips, men je rekne med at dæm itj e så mye ansles enn i dag. Forskjellen e fill at norske kara og dama i utgangspunktet itj va så stor på sekstitalet, og at det itj skull så mye te førr å kåmmå si ne' ti mætsjvekt, som det hete. Hell hete det opp ti mætsjvekt? No vart je osikker, men det beste tipset førr å hållå si nåenlunde ti bredde og tyngde e likens i dag som den gongen; Alt med måte - te og med måteholdet. Så må vi sikkert legg inn lite mer mosjon i dag, førr no fe vi itj den naturlig - som vi gjol den gongen. På sekstitalet va det mange flere fysiske jobba og itj så mange kontorjobba, det va itj alle som hadde fjernsyn - og dessuten va det itj så mye å sjå på på fjernsynet den gongen - og så va fråværet tå datamaskin, aipædd og aifone totalt. Dessuten hadde vi itj så store og fine hus med et eget rom åt kvart familiemedlem, så det va itj bestandig det gjekk an å trekke si attende åt si sjøl og fire vegga. Mått vi vårrå inne så va det kortspell hell brettspell hell puslespell hell lesestoff - men det va mye artuar å vårrå ute å finne på nåe uti skauen, ne'me elven, oppi skibakken hell uti uthuset hell låven. Da fekk vi adskillig mosjon alldeles tå oss sjøl, uta at vi mått vårrå med på organiserte aktiviteta flere gong førr vukku. Men det va da og itj no - i dag sjer væla ansles ut, og det e nok itj så mange som bruke fantasien te å finne på ting utadørs med naturen som gratis aktivitetsledar og der treningsavgifta vart betalt med skrubbsår og blåflekka ette å ha tøyd grensa lite i lengste laget.

Tidligar i vukkun feira vi nåe anna med lange og viktige tradisjona. Arbeidernes internasjonale kampdag vart innført som demonstrasjonsdag allereie i attennitti, og ha vørre en viktig kampdag hele veien framover - og e egentlig itj nåe minner viktig i dag enn tidligar.

– Keffer ska vi feire første mai - vi har det da så bra lell, e det nåen som sei, og lure på om det itj går an å gjerra om dagen frå fridag te arbesdag.

Dæm som tenkje slik har liten - hell ingen - historisk ballast, og dessuten e det mange som itj har det så bra og som har mye å kjempe førr før dæm kjæm halvnére den kvardagen som vi ha klart å kjempe oss fram te. Så dokk som tye dokk har det bra nok kan engasjere dokk slik at arbesfolk andre stella, både i Europa og Asia og Afrika og Amerika kan få like go'e betingelsa. Dessuten e arbesfolket sine rettigheta under press stadig vekk - berre sjå på kess enkelte firma utnytte utalandsk arbeskraft førr å putte mer pæng ti ega lomme. Itj særlig solidarisk det, tye je!

Je e oppvøksen der gruveindustrien ha vørre grunnmur førr et helt samfunn, og je kjem ihau at 1. mai va viktigar enn det meste andre. 17. mai va viktig den å, men itj så viktig som arbeiderdagen drygt to vukku tidligar. Og hvis en sætt si inni historia så ska 'n itj ha nåe problem med å førrstå keffer det va slik!

Men fram att te i dag, så sjer je at Holtålen kommune ha meldt si ut tu regionrådet - no att. Je vet itj ker mange gong dæm ha gjort det - og sagt at dæm ska gjerra det - og meldt si inn att og ut att, men je førrstår at det en nåen som kanskje byne å få problem med å ta dæm alvorlig. Og itj nok med at dæm vil ut att - dæm mene dæm e berettiga te å betala berre knapt halvparten i kontingent mens dæm vente på å få kåmmå si ut. Men dæm e flink te å feire 1. mai - iallfall ne'i Åla - det ska dæm ha!

No e vi altså kømme oss godt inn ti mai og førrvente at sola ska varme mer og mer, at vintern ska vike og at vi kan sti opp om mårrån og gå ut ti stuttboksa og drikke mårråskaffen på verandan. Det e itj slik kvar dag, men dokk fe trøste dokk med at det bli flere og flere slike daga framover. Og om knappe to måna så snu sola att! Ha ei fin hælj, og skull dokk ha garn te overs så strikk et hugguplagg med kreativt og farjerikt mønster ette inspirasjon frå sekstitalets Paris.




Artikkeltags