Vælas lengste saltsten

Førr det fyste; det e ingen overraskels at det går ren på Rugeldalen. Førr det andre; det e ingen overraskels at renen ét salt. Når det bli strødd salt på veien så e det alldeles sjølsagt at renen går der det e salt - på veien!
Av
Publisert

Je trudde at det itj va lov te å sett ut saltsten åt dyrom nordover på grunn tå at det vart fønnen et par ælja med skrantesjuke i Selbu førr et år hell to sea. Men no ha veivesenet oppheva det førrbudet, sjer je, og ha lagt ut vælas lengste saltsten - også kalt fylkesvei tretti. Joda, je vet at salt e nærast et førrundringsmiddel førr å gjerra kål på hardkjørdd nysnø og is så bilistan som enda itj ha rota si te å legg om te vinterdekk kan kåmmå si trygt att og fram på jobb. Men så e det slik at salt å e lørdagsgodt førr dyra uti naturen - blant anna førr renen. Og så e det da slik at langs store dela tå fylkesvei tretti over Rugeldalen e det ren - te dels adskilige mengda med ren. Og når dæm går midt i veia førr å førrsyne si med lørdagsgodtet sitt, så kjem bilistan, blant anna dæm som itj ha rota si te å legg om te vinterdekk når fyste snøen ha kømme, sklian og har store problema med å stoppe når det plutselig kjem nåe uti veia - førr eksempel en ren som vil ha lørdagsgodtet sitt. Dermed kan det i verste fall bli et samenstøt som kreve liv - hell i beste fall at det bli en naturlig aggressiv reaksjon inni bilen på grunn tå at hjartbiten ha sle'e fortar førr det at bilførarn vart redd. Men førr å vri på Prøysen sin sang om at snekkern som laga stæga tå røtne bord hadde største skylda, så e det den her gongen veivesenet som har største skylda ettesom dæm strø godbitan midt i veien - hell salt ti åpne sår om du vil.

Den her gongen e je alldeles enig med dæm som driv rendrift. Det må gå an å bruke nåe anna enn salt førr å gjerra nåe med snø og is. Grus va godt nok før i ti'n, og hvis en varme lite på grusen attåt, så feste 'n si godt ne'på isen. Og grus e itj såmmå godteriet åt renen - det bli omtrent som førrskjellen på sjokolade og blomkål åt ongan. Je tru itj dæm hell renne fort og langt førr å få tak ti blomkålen - men sjokoladen, derimot...!

Så ha je å lagt merke te at det e itj så lett førr renen å kåmmå si unna veien mange stella oppå Rugeldalen, førr der e det sætta opp sperregjæla på begge si'a tå veien - og da bli det itj så enkelt. Men no rekne je førresten med at renen snart må vårrå på tur på vinterbeite - og det e fill utover mot Tufsingdala såvidt je ha fått med mi. Så spørs det om 'n kjem si dit da, førrbi alle de andre sperregjælan som e setta opp. Men det e en helt anna sak - aller fyst må veivesenet slutte å strø salt på veien og hella bruke sand og grus - så fe alle som enna itj ha rota si te det bytte om te vinterdekk. Det e lov å bruke huggu vet dokk - te nåe anna enn å skalle inn ti frontruta med.

Hadde je vørre førr eksempel russisk spion, så hadde je te'e haustferien på Røros Hotell. Førr der ska hotellet drive som vanlig - vegg i vegg med Storstuggu som skal vårrå kommandosentral førr den lokale ledelsen ti NATO-øvelsen Trident Juncture. Du slepp te og med å gå ut frå hotellet førr å kåmmå inn ti Storstuggu - berre å gå gjønnom en ganske lang gang, og så e du plutselig midt ti kommandosentralen. No kan det hende at øvingsledelsen ha låst att døra milla hotellet og Storstuggu, men lell!! Nærar innsi'a åt en kommandosentral ti en NATO-øvels går det mæsta itj an å kåmmå.

Men så spørs det om det e så mange hemmeligheta ti en slik kommandosentral. Såvidt je førrsto så ha russeran vørte invitert te å sjå på øvelsen, og da e det kanskje itj så mye å hente på Storstuggu? Men det vet itj je nåenting om, og je ha hella itj tenkt å finne det ut. Je ha registrert at det ska vårrå øvels, så fe dæm drive på som dæm vil. Je ha berre lagt inn go' ti' når je ska ut å kjøre bil, førr eksempel te Tynset på mart'n, i tilfelle je havne attaførr ei militærkolonne. Da kan det ta på ti'a - et tips kan vårrå å ta med termos og go'kake og kjøre innom en stikkvei og ta livet med ro mens kolonnan skynde si sakte framåt krigen.

Som god lokalpatriot så har je både lokal bankførrbindels og lokal strømleverandør - og je bruke lokale butikka te alt frå bil te kvitost. Je fekk en slik æssæmmæss frå banken min her om dagen, med spørsmål om je ha sikra skatteførrdela med aksjefond - med henvisning te hjemmesi'a førr nærar informasjon. Da gjekk je inn på den nevnte hjemmesi'a, og der sto det både om aksjesparekonto, om bilførrsikring tepassa ditt behov, ei påminnels om å skifte te vinterdekk - og te slut mange måta å førrberede si på økt rente. Den siste vart je interssert ti, og gjekk inn førr å sjå. Der va det lista opp ni tips; alt frå å skrive handleliste førr å unngå dyre impulskjøp, via å sei opp abonnement du itj bruke te å ta en sjekk om du fortsatt har landets belligaste strømleverandør. Go'e tips, tenkje je, men je savna ett! Samtidig med at du sjekke om du har landets belligaste strømleverandør, bør du fill å sjekke om du har den bankførrbindelsen som har lågast utlånsrente - eventuelt høgast innskuddsrente. Den hadde dæm glømt å ta med si - ska visst vårrå nåe å spare der å, ha je hørdd.

Ellers sjer je at det dett den ene storoksen ette den andre den her æljjakta. Je kjæm i hau førr mange herrens år sea da det va om å gjerra å skyte den største oksen med det største geviret, og så va det æljfest og premiering når jakta va ferdu. Det gjekk visst hardt utover storoksan den gongen - vi fe tru at vi itj kjem dit att.

Ellers ha vi kømme framåt fyste hælja i oktober, snøen ha meldt sin ankomst og det e berre å førrberede si på nåen måna med vinter. Kos dokk innadørs med varme på peisen, mat på talliken og no' godt ti glaset. Det ha dokk førrtjent.



Artikkeltags