...og snart e det vår!

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Så kom 'n - kallen - i år å! Trettistreken vart passert med go' margin, og enkelte plassa vart te og med førtistreken passert. Det vart gammellikt si på en måte, sjøl om je itj tye alt va bére før. Je trivs itj når det e gørkalt.

DEL

Vi ha kømme oss inn ti vårmånen mars - hell vårmåne og vårmåne, fru Blom - det må fill vårrå lenger sør og nérar saltvatn. Her ha mars ailler vørre nåen vårmåne og kjems fill hella ailler te å bli det - itj før den globale oppvarminga ha gjort vei ti vellinga og fløtta palmesusen frå Middelhavet te Norskehavet. Og når det skje så e fill de flestan tå oss væl og vakkert parkert enten ne'i jorden hell gått opp ti røyk.

Men det må je sei - je e gla' førr at kaldegradan frå Sibir itj kom før no. Je kjem ihau at det va meldt Sibirkalde tidligar i vinter å, på januar en gong, men det vart det itj mye tå. Berre såvidt borti tjuetalet, og da lurdde je på om det ha vørte mildar i Sibir. Je lure itj på det lenger, no vet je at kuldegradan borti der e mange nok, og så e je gla' førr at sola ha kømme si såpass høgt oppå himmila før kallen kom førr fullt.

Førr det e nåe med sola. Det e itj det at 'a varme så gørmye når kvikksølvet prøve å gjømme si ne'i kula aller nederst på gradstokken, men berre synet tå ei gul sol gjer at det føles varmar. Og den følelsen gjer godt når du må hutre di uti bua førr å hente mer ved. Hvis du har ved uti bua, ja. Førr det e det itj alle som har. Nye hus e laga med anna fyring enn vedfyring, og sjøl om strøm og vassbørre varme ti golva e både littvint og godt, så e det itjnå som sle vedfyringa når gradstokken passere tjue-tretti på minussi'en. Vi fe berre trøste oss med at vi har mye snø å isolere med, og at det itj e meldt kaldt lenger enn mars og april. Da kan det hende det bli bært en gong i mai i år å!

Når det bli bært en gong så ha gammelskikongen, 'n Bjørn Dæhlie, tenkt å bygge på Steimoslitta på Alvdal. Der hive 'n si rett uti et kveksbol der det ha summa kveks som ha støkke både her og der i mange år. Førr nåen e gørredd førr at hvis det bli bygd butikka og slikt ne'på Steimoslitta, så kjems itj nåen te å kåmmå oppå Steia førr å handle. Førr det e der butikkan ligg i dag, ti det som ha vørre sjølve sentrum gjønnom uminnelige ti'a.

Og så e det nåen andre som mene at det vil vårrå tullåt å bygge der det e svartjord som det går an å dyrke nåe slag på. No e det ette det je ha sjitt bygd ganske mye langs veien over Steimoslitta, så spørs det berre kven en ska sei ja og nei åt. Vi fe håpe at det itj e trynefaktoren som e avgjerandes førr om det bli ja-stempel hell nei-stempel på byggesøknaden. No ha gammelskikongen vørre mest kjent førr å bygge lafta tømmerhus - ska tru om det e det 'n ha tenkt å sett opp ne'på Alvdal?

Men først ska det vårrå møte - folkemøte - der alle ska få sei sitt - en gong te! Og no sjer je at det lokale blåpartie gjenne vil ha folkeavstemning. Du verden, når Høyre vil ha folkeavstemning må det vårrå alvor. Itj en gong når det va snakk om å slå sammen kommuna såg partie nåa grunn te å letta folket bestemme. Men Steimoslitta e fill viktigar enn kommunereformen, da!

Folkeavsteming bli det fill itj om planan førr å legg strøm innover Vangrøftdalen. Tri mil med høyspent og toogeihalv mil med lågspent må te førr å få strømmen fram åt setrom innover dalen. Je rekne med at det bli en vei å gå før dæm fe te det - itj berre førr å skaffe de ti-tolv millionan som ska te, men førr å få tillatels fra vernemyndighetan te å gråvvå kabel, rese eventuelle masta og itj minst kåmmå te med ei gravemaskin. Førr je rekne itj med at det e hakke og spa'e som står klar førr setereiaran når arbe ska settes igang. Dessuten må det søkes om dispensasjon frå både den ene og andre førrskrifta, og slikt tek på ti'a - det e fill ingen hemlighet.

Vangrøftdalen vart fill utpekt som et alldeles spesielt kulturminnevernområde førr nåen år sea, og nåe tå årsaken te den statusen dæm fekk va at det fremdeles va aktiv setring, som det hete, og at kulturlandskapet vart høllen i hevd tå kjy og sau og geit som gjekk på beite.

No ha det vørre ei viss utvikling ti seterbruke å. Først va det stearinlys og parafinlamper, håndmjølking og kjøling frå bekken - så kom aggregata som en velsignels som fekk mjølkmaskina inn ti seterfjøse, og solsellepanel fekk strøm ti lyspærom.

Men kravet te effektivitet ti landbruket ha gjort at setringa å må rasjonalisere og effektivisere, og da e det strøm som må te, antagelig. Så rekne je med at det ettekvart bli bli behov førr større vei med fast dekke når traktoran og maskinan som heng atti bli større og breiar. Førr det e fill nåe med at hvis en ska klare å bli mer effektiv, sjøl med innlagt strøm, så må de ytre ramman ligge te rette førr det. Men det viktigaste e fill fremdeles at det går dyr i marken og tek vare på kulturlandskapet!

Martnan er ferdu godt og væl, og je sjer at politiet ha hadd nåe å gjerra. Førti oppdrag og seksten straffesaka e ovanlig på Sta'a førr ei normalvukku, men med alt som kjem sjanglan i martnom så tye je kanskje itj at det e så gali lell.

Men je må sei at det e nåen som kanskje skull ha tenkt si om før dæm gjekk ut, og det e blant anna vedkomandes som havna ti fyllarresten to gong på såmmå natta. En anna en som må vurdere martnaslivet neste år e den som meldte bilen stølen - men hadde glømt at 'n parkerte femti meter unna - der bilen sto alldeles i orden.

Men no e det nesten et år te neste martna, berre avbrøtten tå Vinterfestspell, Elden, såmmårferie, julemarked og nyårsaftan. Lykke te, og go' hælj!!

Artikkeltags